Fin tur og fin, fine unger

Endelig kom vi oss av sted på teatertur. Når gratisprinsippet skal overholdes, er det ikke mange turene vi kommer på, – men teatertur i tiende får vi. I går stappet vi 150 unger og sju lærere inn i to busser og kjørte inn til Store Byen. At dette skulle bli den første, varme soldagen i år, hadde vi ikke regnet med, og det la ikke akkurat noen demper på dagen.

I Oslo sentrum hoppet jeg og sju av elevene av, mens de andre satte kursen mot museum. De sju hadde nemlig tatt imot et tilbud om teaterverksted på Det norske teatret. Teaterverkstedet ville ta store delen av dagen, og de fleste andre prioriterte shopping. Det er dem vel unt. Shopping på skoletur innebærer å gå arm i arm med gode venner, tråle tørr asfalt med sola i ansiktet og en deilig frihetsfølelse fordi man for første gang i livet får lov til å være alene ute i gatene, lunsj på restaurant og poser fulle med klær kjøpt på halv pris på salg.

Likevel vil jeg påstå at teaterverkstedet matchet det de andre opplevde.

Vi ble møtt av Paul Ottar Haga. Han ga oss en omvisning på teateret. Vi fikk blant annet se kulisseverkstedet. Bak scenen sto den gigantiske Skatten på sjørøverøya, og den skulle vi jo stifte bekjentskap med senere på dagen når forestillingen startet. Et par elever fikk prøve seg som flyvende akrobater, og alle fikk oppleve å bli instruert av to flotte koreografer. De øvet inn et dansenummer til musikk fra forestillingen vi skulle se, og så fikk elevene framføre det for full musikk med lys og stash på hovedscenen. Og det var mer. Etter lunsj fikk de lære om special effects, og de fikk øve inn en liten scene, som de senere spilte i skikkelige kulisser. Alt dette for den nette sum av 30 kroner pr elev. Kred til Det norske teatret for et flott opplegg.

Hvis du klikker på collagen over her, ser du titlene på to av stykkene som går på teatret akkurat nå. Jeg håper mine små tilga meg at jeg måtte slå noen vittigheter om at de passet merkelig bra nå som vi kom med våre horder. Jeg kunne bare ikke holde meg, -. det kan jeg sjelden.

Jeg forlot teaterverkstedelevene og bega meg ut i byen. Jeg vil ikke si jeg bedrev shopping. Det ville være å ta i, men litt kikking ble det.

Riktig nok fant jeg et plagg jeg hadde lyst på, men jeg kjøpte det ikke. Og det er pussig du skulle spørre om det, men du tenkte riktig: Den passet ikke. Jeg får trøste meg med at jeg sparte over 1000 kroner på det.

Oslo er en stor by, og man skulle tro at 150 ungdomsskoleelever ville forsvinne i mengden. Sånn er det absolutt ikke. Våre elever er ikke veldig kjente i byen, og de holder seg stort sett på Karl Johan. Der inntok vi lærere etterhvert et spisested. Ved et vindusbord inntok vi lunsjen, rettet en og annen nynorsktekst og skravla. Inn i lokalet kom det stadig elever for å hilse på oss, og mange av dem valgte å spise på samme sted som oss. Utenfor vinduet så vi dem rusle forbi mens de vinket inn: Hallo, – her er vi, vi har det bra. Utenfor det samme vinduet satt damene og drakk hvitvin i vårsola. Det så godt ut, men vi måtte nøye oss med å se. Vi var faktisk på jobb.

Med en tykk bunke billetter gikk jeg inn i teaterfoajeen fem minutter før vi skulle møtes. Da var nesten alle elevene der. Noen minutter senere hadde vi krysset av på listene våre, delt ut billetter og konstatert at alle var til stede. Selvfølgelig var de det. Uansett hva det står i avisene om hvor respektøse skoleungene i byen vår er, hvor dårlig oppdratt de er og hvor bråkete de er, – det må være noen andre unger enn dem vi har. Jeg tuller ikke! Våre elever er blide og hyggelige. De kan slippes ut blant folk, de finner ikke på noe tull, de er til å stole på og de kommer når de skal. På teateret måtte jeg hysje på Refik en gang. Han klarte ikke la være å flørte med Anne som satt rett bak. Han tok hintet, og det var det eneste som skjedde av negativ karakter på en dagstur med 150 ungdommer. Det er rett og slett superdeilig å ha med sånne unger på tur. Det gjør at vi voksne også kan slappe av og ha det hyggelig.

Vi kaller dette for en teatertur. Selve teaterforestillingen tok bare en og en halv time av en lang og innholdsrik dag, – og det var kanskje like greit. Jeg skal ikke ødelegge inntrykket av en ellers fin dag med å si noe om kvaliteten på teaterstykket. Jeg forbigår det heller i stillhet.

Alle var uansett enige om at det hadde vært en fin tur.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s