Den sorte hånd

Ingen kan påstå at jeg jobber i et risikoyrke. Ikke er det særlig fysisk utfordrende heller, men etter nesten 30 år i skoleverket, har jeg nå fått min aller første fysiske skade. Det blir sannsynligvis også den siste.

Etter tentamen på torsdag skulle jeg og en kollega rydde bort alle PC-ene. De befinner seg i trallene sine, store ståltraller på hjul. I hver tralle er det 16 PC-er. Jeg vet ikke hvor mye en sånn tralle veier, men 70 kilo er neppe å ta for hardt i. Det svake punktet med trallene er hjulene. De fungerer ikke like godt hele tiden. Kanskje er de underdimensjonert til de tunge trallene, hva vet jeg.

Uansett, – det hele handler om ei tralle som fikk litt stor fart nedover en rampe, et uoppmerksomt jeg som ikke forsto at dette ville gå galt og et ublidt møte mellom min venstre hånd som holdt i håndtaket på tralla og en bokylle som kom i veien.

Til tross for at hånda mi fungerte som fender, er det utrolig hvor høyt det smalt.

Selvfølgelig var det vondt, men jeg var mest opptatt om jeg hadde brukket noe. Umiddelbart etter smellet, hovnet jeg voldsomt opp på utsiden av tommelen. Det så nesten ut som om en pigg stakk ut. Antagelig var det der den spisseste delen av håndtaket traff. Jeg iset ned hånda med en ispose, og kjente etter at jeg kunne bevege alle fingre. Det kunne jeg. Ikke var det vondere enn jeg kunne tåle heller.

Søndag kveld tenkte jeg at jeg skulle ta bilde av hånda mi. Tre døgn etter skaden, er jeg fortsatt ganske hoven og mørk, og huden er blank og varm. Den venstre hånda er rett og slett svullen, og det ekler meg. Jeg tenker på hva som har skjedd inne i vevet, hvordan det harde smellet har most alt som er bløtt og sprengt blodårer, sånn at blodet har blitt presset ut i muskulaturen som vann i en svamp. Æsjamegen! Jeg lurer på hvorfor blodutredelsen følger livslinja inne i hånda. Går ikke de linjene bare i huden? Merkelig.

Egentlig burde jeg ikke vise fram hendene mine sånn som dette. Nå kan jo alle se hvor skitten jeg ble av å jobbe i hagen i går. For det har jeg gjort, nemlig. Til tross for at hånda ble most, har jeg både jobbet i hagen og båret stillas med den. Jeg bruker den mest mulig, spreller med fingrene, masserer og bærer. Håpet er at økt blodomløp skal transportere skiten bort fort som svint, – og det ser ut som det virker.

Medfølelse mottas likvel med takk.

18 responses to “Den sorte hånd

  1. Åh, hvor er det skrækkelig synd for dig. Du får masser af medfølelse fra mig. Sikke dog en skade. Du er dej, sådan at gå på arbejde alligevel.

    Rigtig god bedring 🙂

  2. Du er ikke dej. Du er selvfølgelig SEJ! 🙂

  3. Auuuu!!! 😦 God bedring!!

  4. Å huttetu, det så skrekkelig, skrekkelig vondt ut – det er nesten litt rart at det går an å få sånne skader uten at noe blir brukket.
    Medfølelse i bøttevis sendes herved din vei.

  5. Av av av av av av av !!!! God bedring !!

  6. Da lærte jeg det. Jeg kan bare be om medfølelse, så får jeg det 🙂

  7. Stakkel stakkel dig ! Hvor må det gøre ondt !
    Den ser da også ganske forskrækkelig ud!
    Stakkel lille hånd.
    Knus og masser af omsorg fra mig 🙂

  8. Hei sann, og huff da. Medfølelse skal du få, oversendes herved 🙂 God bedring også. Hvorfor blåmerkene følger bøyefurene i hånden skal jeg si deg, det er bindevevsdrag som går fra huden inn til muskulatur og leddkapsler for å hindre at huden folder seg feil når du bruker leddene og det subcutane fettvevet (underhudsfettlaget) blir delt opp i avdelinger av disse dragene. Hematomet fordeler seg i fettvevet. 🙂 Men det var vel det du hadde skjønt selv, etter din studie av hånden din 😉

    • Takk for informasjonen, doc 🙂 Jeg hadde absolutt ikke skjønt det selv. Jeg trodde faktisk at de bøyefurene bare var i huden, – ikke at de også går videre innover. Interessant. Da lærte jeg det. Egentlig må det jo være sånn, når jeg ser hvor tydelig blåmerket følger denne linja. Og medfølelsen mottas med takk.

  9. Auuuuuuu!!!!!!!!!!!!!!!!!! stakkars deg :S

  10. Uffda, så dumt nå i våronna. Tror jeg ville tenkt på røntgen. Er liksom ikke bare bløtdeler inn i ei sånn hånd.
    Slike skadde hender er fine, de produserer medfølelse i fleng. For eksempel slipper man å bevege seg så mye for å hente tinger og tanger. Akkurat den biten med medfølelse kan du nyte i fulle drag 🙂

    • Egentlig er det ikke så ille, skjønner du, Kamelryttersken. Jeg har båret stillaser og jobbet i hagen med denne hånda. Det ser alltid verrre ut enn det er.

  11. Av da og fy for pokker – det ser slemt ud. Det er sejt nok, at du kan gå i haven og alt muligt, men jeg synes du skal passe på med at overbelaste hånden……

    Rigtig god bedring! 😀

  12. Takk for det, jensen.

  13. Au! Medfølelse herfra også. Men du, det ser litt sånn barskt ut, da. Om ikke annet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s