Veslas eventyr og bedrifter

Det er rart hva som kan trigge et godt begravet minne. M var litt sliten etter en lang skoledag, og plutselig var alt forferdelig feil. Vi var for sent ute med å skyve henne inn til bordet; hun var så sulten at hun sultet, faktisk; vi var supermegadumme som ikke forsto at hun skulle spise en lørdagsgodterirest før middag.

Plutselig ville hun ikke leke middagsspiseleken, og det virket som om hun ville straffe oss på en eller annen måte.

Tripp-trappstolen ble raskt snudd, sånn at hun satt med ryggen mot bordet, – og den dumme, teite maten vår skulle hun i hvert fall ikke spise.

Aldri!

Det var synd for henne, mente vi, for det var hjemmelaget kjøttpudding og verdens beste potetmos, og noen annen mat ville hun ikke få før til kvelds. Det kunne komme til å bli slitsomt å gjøre lekser og leke uten å spise noe som helst. – men for all del, – hun fikk gjøre som hun ville.

Sa vi, og spiste maten vår.

Og det var da jeg kom til å tenke på Veslas eventyr og bedrifter. Da jeg var liten hadde jeg en liten barnebok som het nettopp det: Veslas eventyr og bedrifter. Den er skrevet av en svensk dame som het Aline Cronhielm, og preteritum er sikkert riktig. Boka kom nemlig ut i Norge i 1931, – antagelig tidligere i Sverige, så forfatteren har vandret heden for lenge siden.

Jeg har arvet boka av mamma. Hun hadde fått den av tante Mimmi, og jeg lurer på hva mamma tenkte da hun fikk den i 1949. Da var hun nemlig tretten år gammel, og Veslas eventyr og bedrifter handler om ei lita jente på en fem – seks år.

Men til saken: Hvorfor fikk Ms matstreik meg til å tenke på Vesla? Jo, nå skal du høre. Jeg husker det meste av det som står om Vesla, – og det i seg selv er jo underlig, når man tenker på at det er førti år eller der omkring siden jeg leste den. Av alle historiene, husker jeg den om kalvedansen best. Kapittelet heter Kalvedans, og det handler om da Velsa kom inn for å spise, skrubbsulten, og fikk vite at de skulle ha kalvedans til formiddagsmat. Hun syntes det var et festlig navn på en matrett, og ba om å få riktig mye.

Og så likte hun det ikke og nektet å spise. Hun furtet, slo seg vrang og ba om å få et stykke brød i stedet. Det fikk hun ikke, men hun slapp å spise kalvedansen – til formiddagsmat. Vesla lekte videre, og ble selvfølgelig mer og mer sulten, – og da hun kom inn til middag, gledet hun seg til kjøttboller og saftsuppe, det beste hun visste. Men Vesla fikk verken kjøttboller eller saftsuppe. I stedet satte stuepiken tallerkenen med formiddagens kalvedans foran henne. Men Vesla nekter, blir nektet annen mat og går sulten fra bordet for andre gang. Og nå skjønner du nok hvor det bærer hen. Vesla gråter og ber, hun får raserianfall og truer sin far med at hun kommer til å sulte i hjel. Da ber han henne om å ta farvel med ham, før hun dør, men noen annen mat får hun ikke, og etter vill gråt og deretter en lang lur ute i skogen, bøyer Vesla seg for foreldrenes vilje og spiser kalvedansen sin.

Det hører med til historien at Veslas foreldre hadde voldsom medynk med henne, men det visste jo ikke hun. I dag er vel de fleste enige om at det ikke er særlig hyggelig å tvinge barn til å spise noe de synes er ekkelt. Likevel skal vi alltid huske at vi er barn av vår tid, og på 1920-tallet var det ikke en selvfølge at alle i Sverige hadde rikelig med mat. Det er det heller ikke i dag for store deler av verdens befolkning. Det var viktig at man lærte seg at mat først og fremst handlet om næring, og at man skulle spise den maten man fikk. Tolk meg ikke dithen at jeg vil tilbake til gammeldags oppdragermetoder, men jeg tror likevel vi kunne ha noe å lære av Veslas foreldre, både vi som er voksne og barna våre.

Med unntak av kalvedansen og et par andre episoder, lever Vesla i en lykkelig verden. Hun leker alene og sammen med venninner, hun får være med når de voksne arbeider, hun har alt hun trenger og det meste er lutter lykke. Jeg husker at jeg var misunnelig på Veslas liv, da jeg var liten og leste om henne.

En annen historie jeg husker fra boka, er da Vesla skulle hjelpe til med å vaske. Hun hadde oppdaget at de voksne brukte en blåkule når de vasket hvitt tøy. En ørliten dæsj blått får tøyet til å se hvitere ut, nemlig. Men med Vesla var det lite som lignet på en dæsj. Hun kølet på med blåkula, og alt tøyet ble ødelagt. Tegningen av Vesla som vasker så skummet står henne om ørene sitter som klistret i hodet mitt etter alle disse årene.

Jeg har forsøkt å finne ut hvem illustratøren er, men uten hell. Ingen av tegningene er signerte med fullt navn, bare initialene er å se på et par av dem:A M, men det sier jo ikke meg så mye. Jeg finner ikke noe særlig om Aline Cronhielm heller. Det lille jeg fant, tydet på at hun kom fra en velstående familie. Det stemmer med det jeg leser i bøkene. Veslas familie bor i et stort hus, far går på kontoret, de har tjenestefolk i huset og gartner i hagen, og Vesla pleier nær omgang med en prest.

Når Vesla møter noen fra en annen samfunnsklasse, presenteres de som eksotiske og spennende vesener fra en annen verden, – og det var de vel også.

Det er ille å se at jeg i min barnslige uforstand har fargelagt flere av bildene i boka med en grusom, våt tusj. Jeg syntes vel bare at det var moro og ville gjøre det fint. Nå skulle jeg ønske jeg hadde latt være.

Jeg har hørt gang på gang at Anne-Cath Vestly var den første som fortalte hvor de små barna kom fra. Da jeg åpnet Veslas eventyr og bedrifter nå som voksen, håpet jeg å motbevise det. Jeg mente å huske at Veslas mor fortalte henne at hun skulle få en baby, og at lillebror lå i magen. Jeg tok feil. Som vanlig var på denne tiden, kom lillebror med storken eller noe sånt.


Veslas eventyr og bedrifter
er en typisk barnebok sånn som barnebøker var den gang da. Her er det streng, men vennlig barneoppdragelse, autoritære, men snille foreldre, mye natur og lek i frisk luft, gudfryktighet og nøysomhet og mengder av idyll.

Det endte idyllisk hos oss også. Ettersom vi andre spiste vår kjøttpudding uten å mase mer på M, fant hun snart ut at det var kjedelig å sitte sånn med ryggen til bordet. Dessuten sultet hun jo! Om ikke Thv kanskje kunne være så snill så snu stolen hennes? Da hun hadde langet inn de første skjefullene, var hun ikke til å stoppe, og hun måtte ha to porsjoner før hun var ferdig. Det er utrolig at humøret til en liten unge kan skifte så fort. Før vi var ferdige med middagen tullet og tøyset hun. Humøret var på topp, og hun hadde visst fullstendig glemt hvordan vi startet denne middagen.

Og godt er det.

5 responses to “Veslas eventyr og bedrifter

  1. FOR en nydelig historie Hege! Og FOR en nydelig bok! Jeg skulle ønske vi også hadde denne boka.. det skulle vært en bokhandel for gamle bøker en kunne bestille et eksemplar av for eksempel eller en kopi kanskje! God helg videre Hege og familie!

  2. Takk for det, Heidi. Skulle du ha lyst på boka, så er ikke det noe problem. På nettet finnes noe som heter antikvariat.net, og der kan man søke etter gamle bøker og kjøpe dem. Se her har de Vesla: http://www.antikvariat.net/get/search.cgi?post

  3. Så nydelig post, med både Vesla og M:) Og aldri så lite gjenkjennbart her i huset også.

    Men jeg undrer meg litt over hvordan Veslas mamma visste at det var en liten bror som var på vei …? Jeg trodde ikke man hadde muligheten til å vite barnets kjønn allerede den gangen.

    • Det kan nok gjenkjennes i de fleste barnefamilier, Milena. Slitne barn (-og voksne) er ikke alltid så rasjonelle.

      De hadde sterke forestillinger om kjønn den gangen. Ved å holde en ring i en tråd over magen for å se om den sirkulerte eller pendlet, mente de å kunne si noe om kjønnet. Dessuten analyserte de barnets aktivitetsnivå, leiet i magen osv. Da denne serien «Jordmødrene» gikk på TV nettopp, var det jo en jordmor der også, som påsto at han nesten alltid kunne avgjøre kjønnet på barnet på grunnlag av leiet. Og uansett, så er det jo 50% sjanse for å gjette riktig.

  4. Tilbaketråkk: Lajla – et møte med yndlingsboken | Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s