Avspaseringsjobbedag

Med ujevne mellomrom er jeg vikar for kolleger som er syke eller av andre grunner ikke kan ta timene sine. Rektor kan pålegge meg sånne vikartimer, men jeg gjør det med glede. Som regel handler det om timer i min egen klasse. Når en av lærerne på teamet er borte, stokker vi om på timeplanen og stepper inn for hverandre. For at elevene ikke skal få lunken undervisning, setter vi inn våre egne fag.

Jeg får selvfølgelig ekstra lønn for disse timene. Siden jeg underviser i den ubundne tiden av arbeidsdagen min, betyr det at forberedelser, retting og alt det andre må flyttes, ofte til ettermiddagstid. På vår skole har vi blitt enige om at vi kan sette timene på en konto, sånn at vi senere kan ta ut timer til avspasering. For meg er det veldig viktig å ha en solid konto med sånne timer. Det gir meg en buffer når det røyner på, og tanken på disse timene minsker stressnivået mitt betraktelig. De holder rett og slett panikken på avstand.

Nå er det ikke sånn at vi kan ta ut avspasering når det passer oss. I mai og juni er vi i full sving med eksamen, og da er det utelukket å være borte. Planlegginsdager er også skjermet for avspasering. Hvis vi skal reise bort og trenger en ekstra dag eller to, er det mulig å være borte. Da kan vi planlegge i god tid, sette inn en annen lærer fra teamet som tar sitt eget fag, og på den måten sørge for at elevene ikke blir skadelidende. Det er et viktig prinsipp.

Jeg har ikke noen statistikk på det, men jeg tror minst halvparten av avspaseringen tas ut fordi vi skal jobbe. Med veldig mange ferieuker i året, sier det seg selv at noen perioder blir i overkant stappfulle av jobb. Det skulle bare mangle, men noen ganger blir det rett og slett litt for mye. Akkurat nå er jeg inne i en periode hvor jeg føler at jeg har hodet godt under vannet. Over 200 tekster skal være rettet innen 1. mai, – og bunken med særemner er fortsatt ganske tykk.

I dag har klassen min hatt tentamen i engelsk. Jeg er ikke engelsklærer, og det var derfor ikke noe problem at jeg holdt meg hjemme. Jeg har avspasert. Det er deilig å få en sånn mulighet akkurat nå. Jeg sto opp til vanlig tid, koste meg med aviser og frokost, og så var jeg i gang. Store deler av dagen har jeg sittet oppe på rommet mitt bøyd over særemnene. Det er ingen tung jobb, for jeg liker å lese oppgavene til ungene mine. For å ikke stivne helt, rigget jeg til strykebukken. Hver gang en oppgave var rettet, gikk jeg bort til den og strøk et par plagg, en duk eller noen servietter. Sånn har jeg drevet vekselbruk hele dagen.

Nå er det kveld, og jeg kan ikke si at jeg har hodet over vannet ennå, – men litt hjalp det. Ti særemner er klare for utlevering i morgen. På torsdag skal ungene skrive nynorsk. Da må jeg være der for å støtte dem. Likevel er de så selvstendige nå, at jeg kanskje får rettet et par oppgaver til mens jeg har ett øye utover skrivende unger.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s