Facebook hver dag!

Jeg elsker Facebook! Jeg mener det, – jeg bare elsker det. Hver dag er jeg inne en eller to ganger. Da scroller jeg nedover og ser hva som har skjedd siden sist jeg var inne. Når jeg treffer bunnen, stopper jeg. Noen ganger gir jeg en statusoppdatering, som regel ikke. Jeg trykker på liker og jeg kommenterer litt hist og pist. Har jeg tid, lytter jeg til anbefalt musikk eller leser en artikkel noen har delt med sine venner. Jeg skulle forresten ønske det ikke het venner Facebook. Det er jo et fåtall av dem jeg treffer på Facebooktorget som er mine venner. Kontakter hadde vært et mer passende ord. For meg er Facebook som et torg eller en café. Jeg stikker innom torget for å se om det er noen jeg kjenner der. Vi småprater litt, diskuterer kanskje noe som har skjedd, kommer med noen synspunkter, anbefaler en god film og så går vi videre. Det er rett og slett hyggelig. Viktig er det ikke, – bare hyggelig.

Jeg skjønner ikke at du har tid til det, sier noen, og signaliserer at de har da viktigere ting å ta seg til. Jeg har alt for mye å gjøre med jobb og familie, sier en annen, som for å fortelle meg at jeg prioriterer Face foran jobben min. Jeg har visst ikke venner, jeg som ikke er på Fjøsboka, sier en tredje litt sånn ironisk, for å antyde at vi som liker oss i nettfellesskapet ikke har venner andre steder enn der. Jeg blir like irritert hver gang. Hvorfor denne aggresjonen mot sosiale medier? Min tid på Facebook begrenser seg til 10, maks 15, minutter om dagen. Unntaket er de gangene noen deler noe superinteressant med meg. I dag var en sånn dag, og det skal du få høre om i morgen.

Leste du den fine kronikken i Kveldsposten, den om karakterer i grunnskolen? spør jeg en venninne. Nei, jeg holder ikke Kveldsposten, sier hun. Ikke jeg heller, men en kollega lenket til den på Face. Kollegaen liker ikke Facebook, så hun kutter samtalen.

Hjelpes meg så lekkert kjøkkenet til Marit ble etter oppussinga, sier jeg til en felles venninne. Har du vært der? spør hun nysgjerrig. Nei, jeg så det på Face, sier jeg. Og hun drar meg ivrig bort til en PC for at jeg skal åpne kontoen min og vise henne bildene.

Jeg gidder ikke lese teite oppdateringer om hva folk har til middag og hvem de har lekt med, sier en venninne som er i ferd med å lage seg en Facebookprofil, – og det skal hun da få slippe. Jeg lukker henne øyeblikkelig ute fra å se mine oppdateringer. Ennå har hun ikke oppdaget at jeg aldri er synlig der inne.

I Aftenposten på lørdag kunne vi lese en Rapport fra Lykkeland, og Lykkeland var altså Facebook. Det hevdes at mange bruker mediet til å signalisere sin vellykkethet. Det er en artig tekst, og særlig likte jeg statusoppdateringen «Rødvin fra Bordeaux i går kveld, blå Swix i marka i dag» Det er en sånn deilig, subtil måte å få lagt inn litt vellykkethet med få ord. Kanskje er vi ikke helt fri for den slags noen av oss, men jeg kjenner meg ikke igjen i det likevel. Det er akkurat den samme kritikken som blir julebrevene til del: Folk flest forteller bare om det som er bra, og de understreker sin vellykkethet så sant de kan få det til. Kanskje jeg lever i en annen verden. Heldigvis har folk det for det meste greit med livene sine, og det forteller de om både i julebrev og på Facebook. Jeg synes det er godt å få høre at folk jeg kjenner har det bra, men jammen er det mye sorg og fortvilelse også. Der jeg leser er det sykdom og slitenhet, sure unger og depresjoner så det holder. Det skulle vært moro å vite om det finnes tall på dette, – om det virkelig er sånn at Facebook (og julebrevene) flommer over av kunstig lykke.

Det eneste jeg ikke liker på Facebook er alle de teite quizene. Noen få av kontaktene mine ser ut til å stor glede av å dele idiotiske quizer av typen Hvilket dyr er du? eller Hvor god er du på hedemarksdialekten?. Klamme Tenn et lys- aksjoner kan jeg også leve uten. Heldigvis er det ikke mange av dem, men jeg vurderer å slette de kontaktene som ikke har noe annet å melde.

Hva jeg vil med Facebook, vet jeg veldig godt.

Jeg vil vite hvordan folk har det i hverdagen sin. Jeg liker å vite at det ikke bare er jeg som bruker søndagen til å gjøre skolejobbing. Når jeg vet at Hilde og Arne og Mona gjør det samme, så gir det meg en fellesskapsfølelse med de andre og et puff til å komme i gang. Jeg liker å følge med på Randi som venter på at sønnen skal komme hjem fra det jordskjelvrammede Japan, at Gitte forteller meg at det er vår og 13 grader i København, at min tidligere elev, Daniel, har fått gode karakterer på en prøve. Vi snakker så mye om at vi ikke stikker innom folk på sånne spontane besøk lenger. På Facebook er det ikke annet enn spontane besøk, og plutselig vet vi mer om hverdagslivet til hverandre. Det liker jeg.

Jeg vet det finnes massevis av interessant mediestoff der ute, artikler om politikk, historie og språk, – det som interesserer meg aller mest. Jeg liker når Gøran og Ingunn og Magne og Marthe lenker til sånne tekster, sånn at jeg også kan lese dem, og kanskje kan vi diskutere dem i en sånn liten Facebookformatdiskusjon etterpå. Det jeg har merket meg, er at jeg får mest interessant stoff fra de kontaktene jeg har minst med å gjøre i det virkelige liv. Uten Facebook hadde jeg altså aldri fått denne informasjonen.

Jeg synes det er hyggelig når folk deler musikksmaken sin med meg. Jeg er litt treg når det gjelder musikk, og derfor hører jeg på nesten alt kontaktene mine legger opp. På den måten får jeg hørt musikk som ellers aldri ville nådd mine ører.

Mitt behov for å vite hvordan mine voksne barn har det inne i den store byen, er større enn de samme barnas behov for å fortelle meg om det. Ved å følge dem på Facebook får jeg små, små innblikk i livene deres. OK, – Marthe er litt sliten i dag, men det går bra. Henrik har hatt torsk til middag. Jippi, – det er orden på gutten. At de kanskje hiver ut en og annen halvfalsk oppdatering i den hensikt å berolige en engstelig mor, gjør det ikke mindre viktig for meg. Hvis de gjør det, så betyr det i det minste at de vil meg vel.

Jeg liker å være oppdatert på hvordan mine kolleger har det. Når Ann Elisabeth forteller at hun har vondt i halsen, kan jeg starte dagen etter med å gi henne et klapp på skulderen og spørre hvordan det går. Før jeg kommer på jobben fredag morgen, vet jeg om laget til Gunnar har vunnet quizen på Oscar, sånn at det er kake til kaffen. Kanskje drar jeg litt tidligere av sted en sånn morgen.

Mine kontakter på Facebook er alt fra nære venner til familie og fjerne bekjente. De mest spennende kontaktene for meg er de slektningene jeg nesten ikke har møtt. Gjennom Facebook har jeg fått kontakt med relativt nær slekt som jeg aldri har møtt verken på nettet eller i det virkelig liv. Takket være Facebook har jeg nå opplevd å møte noen av dem ansikt til ansikt, og ikke bare Face to Face.

Hvor ellers kan man få alt dette med 10 minutters investering i døgnet?

Jeg bare elsker Facebook!

Advertisements

45 responses to “Facebook hver dag!

  1. Denne må jeg dele på facebook! utrolig bra skrevet!

    • Sett i relasjon til antallet lesere jeg har, synes jeg ofte jeg får veldig få kommentarer. Da får jeg trøste meg med at nesten alle som kommenterer her inne er hyggelige og velmenende. Det gjør godt i en gammal skrott. Nå skal det sies at dette innlegget ikke akkurat er noe å slå rompa i taket for, men hvis du vil dele, så synes jeg det er hyggelig. Takk for vennlig kommentar!

  2. Jeg har det med Facebook præcis som dig, Hege – og jeg ser, at jeg er nævnt i indlægget her, det var sjovt 🙂 Mange som ikke er på Facebook synes, det er tåbeligt, men de ved jo ikke hvad de taler om. Jeg nyder også min dosis FB på 10- 15 minutter hver dag 🙂

    • Jepp, du er nevnt. Vanligvis anonymiserer man jo folk, men mine blogglesere vet jo ikke hvem jeg er venn med på Facebook, så derfor tillot jeg meg det.

  3. Hanne liker dette. 😀

  4. som jeg skulle sagt det selv- bare at du sier det bedre:)

  5. Kjempebra! Jeg er så enig! Flott at noen sier i fra! Takk skal du ha! 🙂

  6. Du får sagt det du! Fint innlegg:)

  7. Lige præcis!!! Jeg skrev faktisk en lignende ting for ikke så længe siden (http://tbs2810.blogspot.com/2011/02/lemfldig-omgang-med-venner.html) men du skriver det bedre, synes jeg.

    PS – Her i Århus har det været gråt men lunt i dag. Og ude i haven titter mine rabarber frem 🙂

    • Takk for væroppdateringen, The Bloggless Sister. Og jeg synes da du sier omtrent det samme i ditt blogginnlegg som jeg sier her. Vi er visst enige, du og jeg.

  8. Så bra skrevet , Hege! Er så enig, og så glad for alle menneskene som jeg endelig har fått kontakt med her ute, etter at de har vært ganske så fraværende fra livet mitt i mange år. Venner fra barndommen i Nord-Norge, Christianslund, high school i MN,HIØ, Comenius/eTwinning-partnere og slektninger spredt rundt i både Norge og verden ellers. Tror de som er mest i mot det, er de som ennå ikke har opplevd hvor hyggelig,sosialt og lettvint det egentlig er.:-)

    • Jeg tror også det handler om å oppleve hvordan det faktisk fungerer, Hilde. Dessuten ser jeg at jeg må være innom stort sett hver dag, om jeg skal ha fullt utbytte. Det er noe med å holde linja åpen og vite hva som har skjedd siden sist. Det handler også om å si ja til de rette kontaktene, sånn at man får det man vil ha av delte lenker osv.

  9. Psah. Ikke noe kunstig lykke her for tenk. Men P.S. Du vet du som oftest kan skjule quissene? Når man har skjult en mafiaboss skjuler man alle. Det er for eksempel lenge sinen noen har pælma griser på meg der inne.

  10. c'est la vie!

    Herlig!

    For meg er fb noe av det mest geniale som er oppfunnet. Ettersom jeg er dømt til evig liv i utlandet er det en unik måte å holde kontakt med fjern og nær, for det er vitterlig ikke enkelt å bare stikke innom for mitt vedkommende… Derfor er jeg veldig takknemlig for at ingen av de menneskene jeg både kjenner og ikke kjenner, boikotter fb fordi de har bedre ting å holde på med i sitt virkelige liv. Jeg bruker heller ikke allverdens tid der inne, omtrent som deg. Og det er mitt «lille stykke Norge» i hverdagen 😀

  11. c'est la vie!

    PS. Jeg tillater meg å legge den ut på fb veggen min selv om du ikke har deleknapp…

    • Jeg kjenner også noen som lever i utlendighet og har stor glede av Fb. Du er hjertelig velkommen til å dele på Face. Jeg er alltid glad når noen deler meg ut. Hvordan man får sånn Facebookdeleknapp her på bloggen, vet jeg ikke.

      • c'est la vie!

        Du går inn på «innstillinger» og der finner du «sharing». Jeg fiklet litt i begynnelsen, men det ordnet seg ganske greit.

  12. Herlig å lese en positiv tekst om FB! 😀 Jeg bruker mer tid på sia enn 10-15 minutter, men det går i mye det samme – prater med folk, kommenterer artikler/bilder, holder meg oppdatert på hva som skjer, deler ting jeg syns burde deles osv. For min del er FB en vidunderlig måte å være sosial på når man føler seg for tiltaksløs til å være det «på ordentlig». Og så er det dette med å få kontakt med slekt man aldri hadde møtt uten FB! Det er jo himla gøy 😀

  13. Elisabeth

    Deler helt klart din opplevelse FB. Akkurat som du; har jeg gjennom FB fått kontakt med slekt som jeg ellers nok ville hatt lite å gjøre med.

    Dessuten er det en strålende måte å holde kontakten med venner og familie rundt omkring innenlands og utenlands! 😀 Jo, FB er et fint sted å være!

  14. Ble «hekta» på fb påska forrige år.
    Utmeldt for 3 md. siden og jeg trives utmerket
    uten fb…lurer egentlig på hvorfor jeg ble med
    i menigheten?
    Fb kan bli for privat og utleverende. I tillegg har fb bruksrett/eiendomsrett
    til dine bilder m.m…

    • Heldigvis er det frivillig, Naboen, og noen menighet er det neppe. Jeg får veldig mye ut av det, særlig sett i forhold til de få minuttene jeg investerer hver dag. Det er lettvint og kjapt. Men det er viktig for meg at jeg har noen av den typen kontakter som deler interessant stoff og er med på en prat innimellom. Snart er det tid for litt real life-kontakt bak i hagen, – og det er selvfølgelig alltid bedre.

  15. Visst er det frivillig.
    Du har en utrolig fin fortellerevne og jeg følger med på bloggen…
    Bloggen er jeg ofte innom. Fb har jeg tatt en pause i fra.
    Vi prekast nærmere i hagen nå når snøklokkene er i blomst!

  16. Jeg bruger det som en alternativ weblog. «Jeg vil vite hvordan folk har det i hverdagen sin.» Jeg vil vide, om folk har lyst til at læse og lære, jeg vil vide, om min tanke kan inspirere nogen – jeg ser ikke så mange mennesker i min dagligdag og må selvfølgelig gøre noget andet, for kontakt med andre mennesker må jeg have! De web-alternativer, der giver mest, er Facebook og dax2.wordpress.com, men uden en spadseretur, bibliotek, forening og naboer gik det ikke.

    • Jeg tror Facebook er spesielt velkomment hos dem som «ikke ser så mange mennesker i sin dagligdag». Det er en ypperlig kilde til kontakt. Jeg tenker også at det å bygge opp et Facebookliv nå, kan komme meg til gode senere, om livet blir litt mer stillesittende enn det er nå.

  17. phenixmum

    Du – jeg vet ikke helt om jeg elsker facebook.

    Det er nok mer mellom bakkar og berg enn det.
    Kjekt å ha derimot – det innestår jeg for.

    Klem og kom deg nå i seng – du har fremtiden i våre hender i morgen

  18. Vet nå ikke helt, jeg. Alle skryter uhemmet over sitt fantastiske hverdagsliv, og jeg bare driter i det, og syns det er kjedelig. Dessuten; det finnes andre sider der ute.

  19. Fb er absolutt en kontaktskaper, blogger også, uten nettilgang ville livet vært veldig annerledes og isolert.

  20. Nice…Jeg er helt enig…Jeg elsker også fjesboken, selv om jeg har litt for lett for å bli hektet på multimedia generelt—-

    • Jeg innrømmer at jeg faktisk er hekta. Derfor legger jeg restriksjoner på meg selv. Facebook skal helst ikke på før ved Dagsrevytider. Jeg har et liv også, og jeg kan fort bli sittende lenge. Ikke med Face, men med blogger og generell surfing.

  21. Dette likte jeg, Hege! Du har satt ord på akkurat det samme som jeg tenker om fb. Jeg bruker nok i snitt litt mer tid enn 10-15 minutter hver dag, men det velger jeg jo selv. Håper du får en fin dag i det flotte været vi har! Hva jeg skal gjøre kan du lese i statusen min. 😉

  22. P.S. Jeg innbiller meg at jeg er nevnt i blogginnlegget….

    • Jeg tror mange av oss som er over den første ungdommen bruker Facebook på denne måten, – og ja: Det er deg som er Mona i teksten 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s