Snuppete

Ved juletider begynte jeg å strikke på en setesdalsgenser til de to små. Planen var å strikke en til hver, og derfor var jeg ikke så nøye med størrelsen. Passer det ikke den ene, så passer den til den andre, tenkte jeg.

I går var genseren ferdig, og den ble veldig pen, om jeg skal si det selv. Nå tenker du kanskje at alle sånne gensere er like, men sånn er det ikke. Det handler om forholdet mellom lengde og bredde, mønsterets plassering og sånn. Det skal være harmonisk.

Allerede da jeg la genseren ut på gulvet, ante det meg at noe var galt. Den så veldig liten ut. Da ungene ankom residensen i dag, måtte det prøves. Først ut var C. Siden han er eldst og størst, var det minst skummelt. Ganske riktig: Den var litt for liten.

Hvis du er nøye etter, så forstår du hvorfor det ikke er så mange bilder av C her på bloggen for tiden. Da han var yngre elsket han å posere, nå vil han helst ikke fotograferes, – og da får han som oftest slippe. Men ikke i dag. I dag handlet det ikke om ham, men om genseren.

Selv om genseren gled på, var den det vi på godt norsk kaller snuppete, – bitte litt for kort både her og der. Jeg tror C skal få slippe å bruke denne flere ganger.

Nestemor ut var M, og heldigvis: Setesdalen satt som et skudd.

Akkurat passe er den, og det er ikke helt heldig med et klesplagg man har brukt en milliard timer på å produsere. At denne er strikket i tynt garn med pinner 2 1/2 og 3 gjorde det ikke raskere. Da ungene mine var små, strikket jeg aldri noe som ikke kunne brukes i to sesonger – minst, men jeg er visst ute av trening. Denne kommer hun høyden til å ha glede av et halvt år eller deromkring. Heldigvis varer sånne gensere nesten evig. Ikke går de av moten heller. Det kunne jo hende det kom andre småbarn innom oss.

Advertisements

8 responses to “Snuppete

  1. Kjempefin genser, Hege 🙂

  2. Den er vældig flot, Hege, er det ikke også somme tider med røde kanter?

    • Denne har ikke røde kanter, Lavendel. Den du tenker på heter Mariusgenser. Den er oppkalt etter Marius Eriksen. Sønnen min har en Mariusgenser som jeg strikket for noen år siden. Dette er en Setesdalsgenser. Den kommer også i flere varianter, blant annet kan den lages med vevde eller broderte bånd langs eh halsåpning.

  3. Det var heldigt, at den passer perfekt til M – det er jo et stort arbejde at strikke sådan en på pinde 2½ og 3 og med en masse mønster. Men når du får nogle børnebørn, kan den gå i arv til dem 🙂

    • Det var de barnebarna, da, Madame! Jeg håper jeg får anledning til å la den gå videre en gang i framtiden. Nå skal lille M få bruke den til den er for liten, og så legger jeg den pent bort.

  4. Noen ting varer nesten evig.
    EkteMannen bruker fortsatt Mariusgenseren min mor strikket til ham for 35 år siden.
    Yngste BarneBarn bruker Mariusgenser min venninne strikket til hans eldste søster for 7 år siden.
    Herlig med plagg som kan brukes år etter år, og i flere generasjoner.
    Er litt snurt fordi de setesdalskoftene jeg broderte belegg til for 12 år siden ikke lengre er i bruk, – men kanskje kommer de i hevd igjen.

    • Vi har hjemmestrikka gensere og kofter som er over 50 år gamle, og fortsatt i bruk. Du skal se dine kofter med belegg kommer til heder og verdighet igjen. Akkurat de med border må liksom være moderne for å blir brukt. De uten holder seg nok bedre på tvers av alle retninger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s