En bitte, bitte liten smak av vår

Det er snø og is og holke over alt, men i dag må jeg innrømme at jeg fikk en bitte liten smak av den våren som kanskje er på vei. Vi tok med de to små en tur til byen, og da vi kom ned i Gågata på tørr asfalt, oppførte de seg som kuer på vårslepp.

I tillegg til å få litt sol i ansiktet, var målet Fredrikstad kino. Men det er ikke så enkelt å gå på kino med to barn lenger. De vil ikke på samme film, nemlig. Det er ikke mange årene siden barnefilmer var en begivenhet. Nå er det så mye å velge mellom at det går helt rundt for to små hoder. C ville absolutt seg To på rømmen. Det var udiskutabelt. I klassen til M var det flere av jentene som hadde sett Jørgen + Anne = sant, og den måtte hun bare se. Heldigvis gikk filmene omtrent samtidig, så det var lett å løse: En guttefilm og en jentefilm. Sånn ble det i dag.

Jeg tror jeg likte Jørgen + Anne = sant minst like godt som M gjorde. Det var en nydelig film, og mye å kose seg med for den som er voksen også. Jeg humret og lo, mens M til tider syntes det var så skummelt at hun måtte se både ned og opp og alle andre steder enn på lerretet.

Det var da vi kom ut fra kinoen jeg virkelig forsto at det var vår. Folk satt ute i sola, og lyset var sånn som det aldri er i desember og januar, – det var rett og slett lyslyst. Mens vi ventet på Thv og C, satte vi oss på cafeen over gata med noe å drikke. M elsker å gå på cafe. Hun kikker rundt seg og spør meg hviskende om alt og alle hun ser rundt seg. På denne cafeen er det mye å se på, både av interiør og folk. Stedet var opprinnelig en gammel kino, og om ikke annet, så har bygget byens flotteste tak.

Vi fikk oss en fin tur i det fine været, men ingen dag uten et lite skjær i sjøen. For en stund siden fant Thv fram en gammel mobiltelefon. Han installerte et kontantkort, og vips hadde ungene en telefon de kunne øve seg med. Den har vært kjekk å ha, nå som de begynner å bevege seg ut i samfunnet på egen hånd. Når de durer av sted på lekeplassen eller for å se etter noen å leke med, må jeg si at jeg føler meg mye tryggere når jeg kan nå dem på en telefon. Og nå skjønner du hvor det bærer. På vei til kinoen i dag var det Ms tur til å passe på telefonen, – men jammen, – vips så var den vekk, gitt. Hun bedyret at hun hadde lagt den i lommen sin nå nettopp, og det hadde hun sikkert også, – et lite hjørne av den eller sånn. Uansett hadde den falt ut. Thv gikk tilbake og lette, men borte vekk var den. Kanskje ligger den i bunnen av en av de digre smeltevannspyttene vi passerte.

Pytt, pytt! Vi får trøste oss med at det bare er litt plastikk og noen få tellerskritt på et kort som forsvant. Det fikk i hvert fall ikke lov til å ødelegge dagen.

Advertisements

5 responses to “En bitte, bitte liten smak av vår

  1. Elisabeth

    Hørtes ut som en skikkelig fin vårdag, tross uhell med mobiltelefon. I dag har det vært virkelig vårløsning her i Larvik også. Det drypper fra takene og sipler og renner små bekker i gatene.
    Fikk assosiasjoner til da jeg var liten. Den deilige lette følelsen da jeg fikk ha på snøresko første vårdagen. Vi hoppa paradis på de tørre flekkene, og «pekka» dvs kasta på stikka med store 5 ører. Husker sola skinte som sveiseblink i øynene og man måtte myse for at det ikke skulle være ubehagelig.
    Ha en god fastelavenssøndag!

    Mvh Elisabeth
    Husker veldig godt

    • Vi fikk tilbake mobiltelefonen, Elisabeth, så det gikk i boks alt sammen. Larvik og Fredrikstad har vel omtrent samme klima, og her har det også tint og smeltet både i går og i dag. Småskoa må vil likevel la stå i gangen en stund til. Det er så vanvittig isete ute i veien, at vi knapt kommer oss framover.

  2. Elisabeth

    Ops… Kom visst en ekstra setning under navnet mitt, som ikke skulle være der.

  3. Hvordan man ikke løser problemet med to forskellige film:
    Hvis I ikke kan blive enige om at se en film, så går vi ikke i biografen! (Enten bliver der børne-krig, eller også gider de ikke gå i biografen, uha! Dårlig løsning. I betragtning af alternativerne var det godt at I gik til hver sin film. Ellers ville jeg synes at det er lidt synd at de to ikke kan snakke sammen om filmene.

    Jeg synes det er vigtigt at klare en tabt mobiltelefon som du siger – det var ærgeligt, og det må ikke ødelægge resten af dagen.

    • Mobiltelefonen har kommet til rette, Donald. Den var blitt funnet, og er nå returnert. Når det gjelder filmene, så var det en helt grei løsning. Ungene er sammen om det meste, og det kan være godt for dem å ha en voksen helt for seg selv et par timers tid. Uansett kommer begge til å få se den andres film. Snart kommer de på DVD, og da leier vi dem.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s