Daglig arkiv: 28.02.11

Seksten uker – fire måneder til sommerferien

I dag startet vi opp på skolen igjen. Dagen har vært grei, men jeg kan ikke hjelpe for det, jeg kjenner alt som ligger framfor meg langt inn i kroppen: De siste rettebunkene, tentamen, prøvemuntlig, skriftlig eksamen, muntlig eksamen, – alt sammen bare en lang, lang rekke med endeløse arbeidstimer; trekke og dra i motvillige unger, motivere og oppmuntre: Kom igjen! Litt til! Du klarer! Vi er snart i mål! Akkurat nå tar det litt piffen ut av meg, – men det går over. Jeg vet at det går over. Jeg har vært der før nemlig, mange, mange ganger.

Det er seksten uker, fire måneder til sommerferien begynner, – men akkurat det haster ikke for meg. Sommerferien er bare et blaff i det som er sommerhalvåret, seks måneder med utevær. Bare sola kommer og snøen forsvinner, så skal jeg være lykkelig og takknemlig. Ute i hagen ligger snøen dyp, og over alt er det et vanvittig rot. Vi har som kjent lagt om taket i vinter. Så lenge det var bart ute, ryddet vi opp hver helg. Da snøen kom, ga vi opp det prosjektet, men det gjør ingen ting. Det skal være meg en sann fornøyelse å rydde og rake og luke mens sola skinner på ryggen min. Jeg kan nesten ikke vente.

(Klikk, så får du større blomster og sterkere farger.)

Når jeg ser på bildene fra i sommer, kan jeg rett og slett ikke tro at det noen gang kan bli sånn igjen. Skal vi virkelig sitte ute i utestua med mat og vin? Svaret er selvfølgelig ja, – og det beste er at den sesongen gjerne innledes allerede i april. Se på blomstene, stolene mine, alt det grønne! Åh, – jeg gleder meg noe så innmari.

Og så kommer sommerferien. Vi har ennå ikke bestemt oss for hvor årets tur skal gå. Kanskje en tur til Italia? Leie bil og kjøre til Pompeii, ut til kysten og så avslutte med noen dager i Roma? Kanskje til England? Kanskje leie bil og kjøre rundt sør i landet, kikke innom den ene romantiske landsbyen etter den andre? Eller skal vi gjøre som i fjor? Hekte syklene på bilen og reise til Samsø? Sykle rundt fra landsby til landsby mens valmuene nikker med hodene til oss i det vi sykler forbi?

Kanskje det, kanskje ikke!

Noe som ikke er kanskje, er at vi skal på hytta. Dit ut flytter vi først i juli, og så blir vi hele sommermåneden, 31 sommerdager ute på knausen, nede på stranda, ute på brygga, nede i vannet, sammen med småungene.

Sånn! Jeg måtte bare tenke på det. Nå har jeg mot til å gå løs på jobben og ungene og hele sulamitten.

Det blir sommer i år også.