Aagots gamle jakke

Thvs farmor ble født i 1886. Det er veldig lenge siden, og jeg vet ikke annet om henne enn det Thv har fortalt meg. Siden hun levde helt til 1968, da han var tolv år, husker han henne godt. Her i huset har vil flere ting som tilhørte farmor. På loftet henger blant annet noen klesplagg hun brukte på sin bryllupsreise til Roma i 1913. Dem skal jeg fortelle om en annen gang.

I dag skal det handle om noe så enkelt som ei strikkejakke, ei kofte etter farmor. Den har ligget i skuffer og skap her i mange år, og av og til har vi tatt den fram og kikket litt på den, prøvd den og beundret mønsteret. Uten at vi har visst det sikkert, har vi tenkt at kofta er fra 1930 – 40- tallet, og det mener vi fordi kofta er innsvinget og har isydde skuldre, og sånn strikket man blant annet i tretti – førtiåra. Det gir en kroppsnær og feminin passform.

Spesielt pene blir skuldrene. Ermene felles av mot skulderen, og på denne kofta er mønsteret nydelig tilpasset bolen.

Kofta er ikke strikket av noen nybegynner. I halsen er maskene strikket opp, og det er nesten umulig å se noen skjøt mellom bol og linning. Se bare her:


Kofta er selvfølgelig slitt etter så mange år. Særlig nederst på ermene er den fillete. Nå har jakka spesielt lange ermer, så en gang vurderte jeg å klippe dem av og strikke en ny mansjett litt høyere oppe.

Det er et par små hull i jakka også, men de er av det slaget som kan repareres.

Marthe og jeg har snakket om at det hadde vært moro å lage en kopi av hennes oldemors kofte, men ingen av oss har våget å gå løs på oppgaven. Det er for mange fellinger og andre detaljer til at vi har hatt mot på det uten oppskrift.

Her om dagen fikk jeg en morsom hilsen fra Marthe. Hun hadde funnet ei spennende bok: Kvardagsstrikk av Annemor Sundbø. Boka er digitalisert av Nasjonalbiblioteket og finnes på bokhylla.no. Jeg fant den på biblioteket, og jeg fotografert et par av sidene i den. Annemor Sundbø kjenner vi fra før. Hun har skrevet mye spennende blant annet om vottestrikking, og uten å vite det har hun nå oppklart koftemysteriet vårt.

På side 84 i Kvardagsstrikk fant Marthe farmors kofte. Det er ingen tvil, – det er den.

Annemor Sundbø kan fortelle at kofta er fra 1939. Oppskriften har hun funnet i kvinnetidsskriftet Vi selv og våre hjem i januar det året. Det morsomme er at hun også gjengir et snittmønster til jakka. Om det er nok til at jeg klarer å strikke kofta, vet jeg ennå ikke. Jeg må se litt nærmere på det.

Men selv om jeg nå er veldig nær å ha en oppskrift, er det fortsatt skjær i sjøen. I våre dager strikker vi gensere og kofter på rundpinne, og så klipper vi opp ermeåpninger og front i etterkant. Rundpinnen gir oss mulighet til å trekke tråder i flere farger med oss rundt. De fleste koftemønstere er tilpasset denne strikkemåten. Det betyr at det sjelden er veldig store sprang mellom fargebyttene. Sånn er ikke denne kofta.

Med unntak av noen brede border, er det lange fargesprang hele veien opp. For at kofta skal få en kroppsnær passform, må den strikkes fram og tilbake på to pinner, og det er da jeg får litt kalde føtter. Jeg har forsøkt å strikke mønster fram og tilbake, og jeg får gikt i fingrene bare av tanken. Når jeg strikker kofter må jeg ofte strikke sånn en 8 – 10 pinner når jeg feller av til hals. Det er et mareritt. Og så er det et annet problem. Når jeg ser på baksiden av farmors kofte, kan det se ut som om hver mønsterlinje oppover er strikket med et eget garnnøste. Det betyr jo at jeg må ha mange, små brune garnnøster mens jeg strikker. Er det sånn man gjør det? Har du noen erfaring?

Det jeg ønsker meg aller mest nå er en skikkelig oppskrift. Deretter skulle jeg gjerne hatt Thvs farmor eller en annen gammel person her, en som kunne veilede meg på hvordan man strikker på denne måten.

Det er rart å tenke på at denne jakka antagelig er over 70 år. Da jeg ble født var den allerede tjue en år gammel. Jeg ser for meg at farmor har hatt den på seg vinteren 1946. Da satt hun hjemme i stua på Lisleby og leste brevene som Store-Thorvald sendte hjem fra hvalfangst i Sørishavet.

Akkurat nå her jeg veldig lyst til å strikke jakka. Gi meg litt tid, så får vi se hva det blir til.

39 responses to “Aagots gamle jakke

  1. Hvor er den trøje smuk! Det gælder både mønstret og den kropsnære form. Den kunne også være smuk i stærke farver.

    Hvad betyder det, at der er snitmønster i bogen – at der skal klippes i det strikkede?

    Jeg har stort set ikke strikket, siden jeg var tvunget til det i skolen, men denne her trøje giver mig lyst til at forsøge. Det betyder selvfølgelig, at jeg må have vejledning, men her i København findes der noget, der hedder strikkecafeer, hvor man mødes om at strikke og kan få vejledning af eksperter. Det kan vel tænkes, at den slags også findes i nærheden af dig.

    Selv om jeg ingen personlig erfaring har med det, har jeg set andre strikke mønstrede ting, hvor de havde gang i flere nøgler ad gangen, så jeg er sikker på, at du har gættet rigtigt.

    • Jeg tror også jeg har gjettet riktig, Rasmine. Vi har faktisk en strikke-cafe like ved her jeg bor, men jeg har aldri vært der. Kanskje jeg skulle finne ut når de har møte neste gang, og så ta en tur.

      «Snittmønster» er et ord man bruker når man syr. Det er ikke meningen at man skal klippe i det strikkede. Vanlige strikkeoppskrifter forteller med ord hvor mange masker man skal legge opp, felle inn, øke ut osv. Her tror jeg man skal se på mønsterarket hvor mye man skal ta inn og ut oppover. Vår kofte er sydd sammen på maskin.

      • Og nå har jeg fått vite at kofta er designet av ei som het Helen Engelstad, – og hun var opprinnelig dansk, Rasmine 🙂

      • Er det ikke sånn at 1 rute = 1 maske og 1 inn = fell en maske og 1 ut = øk en maske? Det kan se sånn ut etter mønstret…

        Flott jakke.

      • Jo, selvfølgelig er det sånn smgj. Jeg er i gang med å strikke den, faktisk.

  2. Så interessant å lese. Jeg har f.eks ikke tenkt på at man kunne strikke med flere små nøster samtidig. Men best er det å lese om en ting, en jakke i dette tilfellet, og tenke over tiden som går, mennesket som har strevd med å lage jakken og senere brukt den, før du ble født. Hvis det var min jakke ville jeg nok ikke strikket ny kant på ermene før det var absolutt nødvendig. Det litt fillete ville minnet meg mer på alderen til plagget og tvunget meg til å bære det med større ærbødighet.

    (Det kan tenkes at jeg gjentar noe fra kommentarfeltet over. Kommentarene blir i så liten skrift for meg, mens hovedinnlegget og min egen kommentar blir i passe størrelse for mine briller)

  3. Jeg prøvde å strikke med flere små nøster samtidig, og det ble ikke pent. Bandt seg ikke bra sammen med de andre maskene. Hva med maskebroderi på stripene nedover, men mønster på selve mønsteret?

    • Det er visst en egen teknikk det der, å strikke med små nøster i mønsterfargen. Man må tvinne garnet rundt hovedfargen på en bestemt måte. På den annen side er det kanskje litt risikabelt å gjøre det for første gang på et så stort arbeid. Maskesting oppover har jeg også tenkt på.

      • P. S. Jeg burde sikkert ikke nevnt det her, – jeg hadde jo tenkt å låne den til laivbruk

        P. P. S. Den var jo også på en 8mm filmrull vi så en gang, med noen på holmetur, men da tror jeg det var en mann som hadde den på seg. Montro hvem det var? Og hvilken filmrull det var?

      • Den filmen husker jeg ikke, Marthe, – men det er ikke så rart at jakke er med der. Hun har nok brukt den mye. Klart du kan låne jakke til livebruk. Den kan ikke bli mer slitt enn den allerede er.

  4. Oi, for en rålekker jakke! Akkurat en slik kunne jeg godt tenkt meg, ja.
    Men fy søren for en krevende strikkejobb! De var jo så utrolige flinke tidligere, så nøye, det er nesten like pent på vrangen. Det samme ser jeg på de broderte dukene fra mormor, det er noen ganger vanskelig å se forskjell på frem og bak. 🙂

    (Kommentarene her kommer i en ekstremt liten font, ja!)

    • Jakka er strikka i vanlig tretråds garn, Kirsti, – så jeg tenker at det kanskje ikke er så stor jobb, bare man kommer i gang. Jeg skal se på dette med skriftstørrelsen.

  5. Hvor er den smuk !
    Tænk at kunne strikke noget så fint.

  6. Veldig interessant å se og lese! Gamle kofteoppskrifter burde jo absolutt kunne samles til ei fin bok, det er garantert interesse for ei flott bok med masse bilder. (Sundbø må settes på saken!)

    Bare et lite tips: Boka «Strikk meg et eventyr» beskriver en teknikk som kalles «gobelinstrikk», og det er akkurat det du trenger for å strikke med slike fargesprang. Med den teknikken kan man strikke billedvev, på en måte. Boka er digitalisert og kan leses på bokhylla.no av alle med norsk IP: http://www.nb.no/utlevering/nb/bdddcfcbc39a17fc7e20b436fa67775a#&struct=DIV6

    • Tusen takk for tipset, Hedda. Jeg skal kikke på det i kveld når jeg setter meg til. Jeg gjenkjenner ordet gobelinstrikk, – så dette har jeg sikkert vært borti en eller annen gang.

  7. Sissel Andersen

    Da jeg leste dette innlegget ditt, kom jeg på at jeg har denne boka i hylla. Måtte ta den fram og kose meg litt! Og kanskje henter jeg litt inspirasjon fra den. Blir spennende om du får til kofta – den er veldig flott!

  8. Den er jo fantastisk fin – så detaljert og flott i fasongen. Jeg synes farmors versjon med samme bunnfarge hele veien er absolutt finest. Det burde vel la seg gjøre å strikke den etter Sundbøs diagram? Jeg følger spent med! 🙂
    Minner meg om en annen historie om en gammel jakke:
    http://twistcollective.com/collection/index.php/component/content/article/35-features/369-channeling-elizabeth-recreatiing-a-family-heirloom

    • Takk for lenken, karen. Jeg har lest hele historien om den nydelige jakka. Fy søren for et pirkearbeide med fellinger både her og der.

  9. Hvor er det flot, at farmors strikjakke eksisterer stadigvæk, Hege – den er meget flot! Og den kropsnære facon er jo højeste mode nu igen. Jeg håber, du får den hjælp, du behøver, til at lave en magen til.

  10. Hei!
    Håper det var greit at jeg lånte 2 av bildene dine av den kofta i håp om at noen av de strikkende i familien kansje hadde det bladet den oppskrifta befinner seg i. Har spurt mange og det er kansje en mulighet i å få tak i denne oppskriften og gjør jeg det så vil du være den første til å få den med mindre du har fått tak i den selv 🙂 Super flott kofte du har, den er veldig verdifull slik jeg har forstått det 🙂
    Du får gi et lite vink hvis du ikke har ønkse om at jeg skal ha bildene på bloggen min, så skal jeg ta dem bort om ønskelig 🙂

    • Det er bare hyggelig at du bruker bildene, men det er vanlig skikk at man lenker til bloggposten man har hentet dem fra. 🙂 Ekstra moro hadde det vært om noen fant Urd-bladet der oppskriften sto. Jeg er i gang med å strikke den. Jeg bruker tretrådsstrikkegarn fra Husfliden, og det blir litt tykkere enn originalen. På den annen side gjør det jakka så stor at jeg kanskje vil ha en mulighet til å få den på meg.

  11. Jo, er sant det. Men er ikke helt stø på dette med linker. Så derfor tenkte jeg at jeg skulle gi deg en beskjed om at jeg lånte disse bildene. Så trodde det var en grei måte og gjøre det på. Men skal se om jeg får lagt inn den linken din som ønsket 🙂 Ellers, har jeg fått inn et tips om hvor jeg kan prøve og få tak i denne oppskriften og skal se om jeg ikke får det til i løpet av uken 🙂

    • Så moro. Av en eller annen grunn synes jeg det mønsteret er veldig feminint. Hvorfor synes jeg det? Jeg holder jo på å strikke den jakka, men den blir liksom liggende i kurven. Det er så omstendelig å tvinne trådene, -. og nå strikker jeg den faktisk på rundpinne.

      Takk!

  12. Hei. falt umiddelbart, ble du ferdig og fornøyd med denne jakka?
    Anne.

    • Nei, – det er nettopp deg jeg ikke er. Jeg har begynt to ganger, men foreløpig ligger den der. Jeg kjøpte gammeldags tretråds garn på Husfliden. Først prøvde jeg å strikke fram og tilbake, men det gikk ikke med tanke på de lange stripene oppover. Jeg måtte ha ett nøste for hver stripe, – og det ga jeg opp etter noen centimeter. Nå har jeg lagt opp på rundpinne, men det blir litt langt strekk, og jeg må tvinne garnet flere ganger mellom hver stripe. Dessuten skal det jo tas inn og økes i livet, – og ermene skal settes inn på den gamle måten. Jeg hadde ikke tålmodighet – denne gangen. Kanskje siden.

  13. Hei.
    Ved en tilfeldighet kom jeg nå over denne siden og forelsket meg totalt i koften. Spørsmålet mitt er om du har fått strikket ferdig den du selv begynte på og om du syntes det var veldig vanskelig?
    Jeg er ingen dreven strikker, men mamma mener det burde være mulig å få den til hvis det lar seg gjøre å finne ut maskeantallet.

    Tone

    • Hei Tone
      Jeg tror altså kofta ble strikka fram og tilbake den gang den ble laget, – men da jeg prøvde, måtte jeg gi opp. Det ble for lange sprang, og for mye vrangstrikking. Så la jeg opp på rundpinne, og det tror jeg kan gå helt utmerket. Min ble likevel liggende, – foreløpig, men jeg skal avgjort strikke den ferdig en dag.

      Jeg vil anbefale deg å låne boka til Annemor Sundbø, eller gå inn på bokhylla.no og finne den der. Som du ser er mønsteret veldig tydelig. Det er laget nærmest som et symønster. Ta kopi av det, tell og beregn masker, legg opp, og begynn strikkinga. Kofta er feminin i formen, og du må ta inn og legge ut i henhold til møsteret, men det skulle ikke være noe problem. Fordi ermet er strikket med buet skulder, må det bli noe fram- og tilbakestrikking, men det er til å leve med.

      Hvis du får det til, hadde det vært veldig moro å se hvordan den ble. Sundbø har en blå og en rød også, og jeg har alltid drømt om å strikke den i hvitt og blått til sommerbruk med hvite busker.

      Lykke til!

  14. Hei.
    Helt fantastisk jakke. Har noen av dere prøvd å finne fram til det originale innlegget fra denne kvinnebladen? Jeg lett på nettet men fant ikke.
    Jeg er fra Polen og vi strikker slik som beskrevet her. Strikke med rundpinne er noe jeg fikk vite om da jeg flyttet til Norge. For meg virker det naturlig å strikke hver stykke for seg, strikke på vrangsiden og sy sammen. Den store fordelen er at du kan til og med bruke mønster for en dressjakke og strikke stykker i ale mulige fasonger. Rundpinne er et vanskelig ting for meg men jeg tenker det er vanesak. Tror kanskje jeg vet hva de mener med gobelin strikk. Det må testes på et mindre stukke arbeid først.

    Ønsker deg lykke til. Har du blitt ferdig med prosjektet på rundpinner? Skulle gjerne sett hvordan det ble.

    • Nei, jeg er ikke ferdig. Den ligger og venter. I stedet har jeg strikket mye annet.

      Du har helt rett i at det er mange fordeler med å strikke fram og tilbake, – særlig at man kan få plagg som sitter godt og følger kroppens kurver.

  15. Kom over dette blogginnlegget via Koftegruppa på Facebook. Nydelig kofte og som du sier enormt flott arbeid. Håper du finner ut av strikkingen. Høres ut som at mange nøtter er en av tingene som gjør at det stopper litt opp for deg? Vet ikke hvordan du gjør det, men I slike tilfeller bruker jeg å lage små dukker av garnet. Måler opp ca så mye tråd som jeg tror jeg trenger for det som skal strikket med den ene tråden (litt i overkant selvfølgelig). Så lager jeg små garndukker. Starter med å ta tråden et par ganger rundt tommelen for å holde rede på den innerste enden, nøster resten av garnet rundt de fire andre fingrene og fester til slutt dokke sammen med å ta den av fingrene og ta den ytterste enden rundt på tvers av dokke noen ganger. På siste runde rundt smetter jeg enden under forrige runde og trekker til, så har jeg en liten knute som holder den på plass. Nå kan jeg strikke fra den innerste enden og har et lite nøste/dukke som ikke triller avgårde, men som kan henge bak på strikketøyet. Vet ikke om dette var forståelig, men ville dele tipset :). Lykke til i fortsettelsen!

    • Takk for at du tok deg bryet. Jeg prøvde den metoden, men jeg var rett og slett for utålmodig. Nå ligger det og hviler seg litt, men jeg skal nok gjøre den ferdig med tid og stunder.

  16. Hei igjen,
    Snart ferdig med å digitalisere oppskriften, med beskrivelsen av framgangsmåten. Ønsker din tillatelse til å legge inn link til denne artikkelen. Jeg mener at bilder du tok av kofta er en viktig supplering av informasjonen fra den originale oppskriften. Filen med hele oppskriften vil jeg legge ut på facebook (koftegruppa) – om det er lov, men det tror jeg siden det er 75 år gammel design.

  17. Beklager sent svar. Jeg er dypt inne i jobb og langt unna blogg om dagen. Selvfølgelig kan du lenke til artikkelen, – og du må gjerne bruke bildene. Det eneste jeg ber om er vanlig henvisning til hvem som eier bildene.

    Gleder meg til å se oppskriften.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s