Noen står på

I dag var det min tur til å ta lekselesinga. Offisielt har vi ikke lekselesing på ungdomsskolen, men hos oss har vi innført det på eget initiativ. Egentlig kan man si at det var på elevenes initiativ. Vi la jo merke til dem, alle elevene som ikke gikk hjem klokka to. I stedet satte de seg i gangen for å jobbe sammen en time eller to. Selv om gangen er møblert, blir det fort trangt. Dessuten har de verken PC-er eller lærerhjelp der.

Derfor leksehjelp, altså.

Hver tirsdag mellom 14.00 og 15.30. tures vi lærere om å være sammen med dem som møter opp. Vi ruller inn en tralle PC-er, og så er de i gang. Da jeg kom opp i dag, var det noen som pep litt. De var sultne. En omsorgsfull kollega gikk ned på kjøkkenet og skar opp et stort fat med frukt. Den fikk ben å gå på.

Frivillig lekselesing, – er det noen som kommer? Det skal jeg love deg. Vi har 170 tiendeklassinger på trinnet, og i dag kom 34. Det er rundt 20 prosent. Mange, spør du meg.

De fleste som jobber tirsdag ettermiddag har noe som henger over dem. Klassen min skal ha naturfagprøve i morgen, og en av realfagslærerne kom også innom og spanderte en halvtime på dem. Andre skal ha framføring i norsktimene. Det er nok å gjøre for den som vil. Det er mange som vil, og de vil mer enn mange voksne. Her om dagen skulle noen testes i gymmen, – det handlet om noen gymnastiske øvelser som enkelte av guttene ikke følte seg så bekvemme med. Samme morgen klokka seks – 6 – var en av kollegene på sitt lokale treningsstudio, og der var de, gutta. De skulle trene litt ekstra før dagens gymtime. De gir seg ikke så lett, skal jeg si dere.

Selv om jeg lettest ser alle som vil, kan jeg også gremme meg over alle som lar sjansene gå fra seg. Sist uke leverte mine 57 en skjønnlitterær tekst til meg. De vet at de kan sende utkast av tekstene sine til meg for å få en uttalelse, en vurdering, gode råd, respons. Når de gjør det, får de en unik mulighet til å utvide og forbedre teksten sin, noe som veldig ofte betyr en bedre karakter. Og nå skjønner du nok hvor jeg vil: Av 57 elever var det 2 som sendte meg tekst til respons. What a waste!

Men la nå det ligge. Jeg var ikke ferdig før klokka fire i dag. Det var ikke mulig å få dem ut før; en av dem klamret seg nærmest til PC-en, – han ble ikke ferdig. Det er ikke sikkert alle kommer bare for å jobbe. Hjemme er de voksne på jobb ennå, og det kan faktisk være ganske sosialt å sitte sammen med sine medelever og knaske eplebåter mens man får unna litt nødvendig arbeid.

Advertisements

6 responses to “Noen står på

  1. Spør du meg så burde all leksetid være innlagt i skoledag på denne måten. For de mest effektive gir dette fri når de kommer hjem etterpå, og de slipper å ha leksene hengende over seg.

  2. Godt jobba, fra alle hold. 🙂

  3. Nå savna jeg å gå på skolen. Flaks at jeg kan jobbe på skoler med fine elever i mange år! 🙂

    • Hvis jeg gjetter riktig på hvilken Maren dette er, så bør du vel først trykke ut en ny, liten elev før du hiver deg rundt i klasserommet 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s