Om å redusere andre – og seg selv

Jeg liker Gudrun Skyman. Hun er ei tøff dame på mange vis, og jeg liker hennes friske måte å formulere seg på. Sånn var hun på Skavlan i går også. Men nå er det nå en gang sånn at også dem vi liker godt kan gjøre og si ting vi får vondt i magen av, og i går fikk jeg vondt i magen. Jeg kjenner igjen den vondten, for jeg har kjent den før.

Gudrun Skyman fortalte med en for henne uvanlig myk stemme om sin store kjærlighet, om Jaques som hun traff i godt voksen alder, han som er hennes store, store kjærlighet. Jeg liker å høre om folks store kjærlighet. Jeg har en selv, og det er fint å ha noen å elske.

Men så gjorde hun det jeg synes hun skulle latt være.

Helt ubedt fortalte hun at Jaques var den første mannen hun hadde sagt de magiske ordene til: Jeg elsker deg. Tidligere hadde hun hatt flere menn, tre – fire som hun hadde levd i det hun kalte ekteskapslignende forhold med, men dem hadde hun aldri elsket.

Det er helt sikkert sant det hun fortalte, og det er helt greit at det er sånn. Det er ikke alt i livet som er like bra. Men måtte hun si det på TV? Jeg tenker at det er en type erkjennelse man deler med en nær venninne, ikke noe man forteller til hele verden. Og jeg har sett det før: En kjent figur her i byen treffer en ny kvinne, blir skilt fra sin kone og flytter ut fra det hjemmet de har med sine tre barn, – en vanskelig prosess for alle parter. En relativt kort tid etter får han barn med sin nye, – og da annonserer han i en informasjonsavis at de har fått sitt kjærlighetsbarn. Det er mulig jeg tar feil, men det må da føles vondt for hans tre andre barn? Hva slags barn er de? Og hva med hans første kone som fortsatt slet med at ekteskapet tok slutt, – hvordan føltes det for henne?

Jeg forstår godt at folk har behov for å fortelle noen hvor rasende de er på sin eks, hvor liten tiss han har, hvor såret de er og alt det andre som er leit. Jeg forstår også at de har behov for å fortelle hvor fantastisk de nå har det med sin nye, hvor flott det er å endelig få oppleve kjærligheten.

Men må de si det i avisen eller på TV? Holder det ikke med de nære vennene, de som vet hva det handler om, og ikke gjør det til noen annet enn det det er?

En fin rettesnor for etikken er å ta den andres perspektiv: Hva om det var meg? Hva ville jeg følt? Ville jeg ønsket dette?

Jeg vet hva jeg ville følt, men jeg spurte Thv: Hva hvis jeg var like kjent som Gudrun Skyman? Hva hvis vi ble skilt og jeg traff en ny mann? Hva hvis jeg kom på Skavlan og sa at jeg nå for første gang, med min nye mann, hadde funnet en mann jeg kunne si at jeg elsket? Hva hvis du så det? Hvordan ville du følt deg neste dag når du skulle på jobben?

Thv laget en bitte liten åpning mellom tommel og pekefinger: Omtrent så liten hadde jeg følt meg.

Jeg hadde ikke følt meg som noen som helst. Jeg tror jeg hadde blitt helt og aldeles borte.

Er det ikke lenger et ideal å ikke gjøre seg selv bitte liten ved å redusere andre mennesker, til og med mennesker man en gang var veldig glad i?

Krever jeg for mye av oss?

Advertisements

21 responses to “Om å redusere andre – og seg selv

  1. Åh hvor er det dog klogt og præcist skrevet Hege.
    For hvad siger det om hende, at hun skal dele dette med alverden? At hun i grunden er et lille menneske.

  2. Jeg tenker at når hun sier slikt på TV, så elsker hun kanskje heller ikke ham. For den som virkelig elsker, blir også raus og ydmyk.

    • Det begynte jo så bra. Jeg fikk gode vibber da denne strenge dama begynte å snakke om kjærlighet, – men så skled det altså ut. Jeg håper virkelig hun elsker ham, Børge. Samtidig tenker jeg at om jeg var Jaques, så ville jeg ikke blitt noe gladere av at hun snakket om sine forrige menn på denne måten. Da ville jeg begynt å lure på hva hun ville si om meg, hvis det en gang skulle bli slutt.

  3. Joda, men du lager vel åpning for de som ble så hundset og ydmyket av den de ikke elsket og led alt for lenge (i stillhet for ikke å forverre livet for seg og barna) gjennom sitt feiltrinn (kanskje pga barna – som vel er like mye/lite verdt selv om de var avlet uten kjørlighet) at de bare «må» la flere enn de nærmeste (som trolig allerede kjenner den bitre sannhet) få vite at de endelig har fått det godt… Vi snakker ikke tv og aviser, men kanskje alle på jobb, i foreninga og fjerne slektninger ? Jeg tror man må oppleve det man trenger av balanse for å kunne komme videre uten bører av hat. Hvis man har hatt det jævlig. Å vende det annet kinn til eller være gentleman i enhver sammenheng, tror jeg kan ødelegge et sinn.

  4. Jeg er veldig, veldig enig med deg. I nær familie fant mannen seg en ny kvinne mens hans kone gikk gravid. Den nye kvinnen fødte barnet deres 5 måneder etter kona. I avisen stod det «Kjærlighetsbarnet vårt er født». Hjemme lå hans 5 måneders gamle sønn som da antagelig ikke var noe kjærlighetsbarn. Jeg blir både oppgitt og forbannet!!! Skyman var jo heller ikke så nøye på om mannen levde i et ekteskap før hun slo kloa i ham :o((((

  5. OK da. Hun fremstod som en maneater synes jeg. Men hva var det med henne som tiltrakk menn så enormt mon tro?

  6. Jeg er enig med deg, uten å ha sett programmet, men jeg hører folk kan finne på å si slikt. Jeg tenker at det ville vært veldig rart og veldig trist om min mann ikke hadde elsket noen i livet før han traff meg. Vi bør kvitte oss med myten om den eneste ene, for den er med på å få folk til å si slike ting som at NÅ har jeg møtt HAM, ergo elsket jeg ikke de andre før ham. Kanskje er det litt smålighet også, jeg vil ikke kjenne på følelsen av at andre kvinner har hatt min mann. Men jeg unner ham å elske og ha elsket før også.
    Det ble kanske litt forvirrende dette, litt sent til mitt lille hode. 🙂

  7. Jeg er helt enig i, at det er forkert at lufte personligheder i offentligt forum. Men måske er det betegnende for vores ret så egoistiske tidsalder?? 😉

    • Jeg vet ikke om vår tidsalder er mer eller mindre egoistisk enn tidligere tidsaldere. Folk var neppe snillere eller mer empatiske i tidligere tider, – det har historien lært oss. Kanskje handler det mer om alle mediene som gjør at alt blir veldig transparent. Når Gudrun Skyman sier noe på Skavlan, så er det ikke bare det store publikumet som ser på, men også de menneskene som en gang sto henne nær, de som kan bli såret og føle seg reduserte.

  8. Tilbaketråkk: Tweets that mention Om å redusere andre – og seg selv | Livet leker -- Topsy.com

  9. Jeg tror man ofte har behov for å si slike ting når man skal overbevise seg selv om at NÅ er det ekte! Det er også noe man bruker for å «ta» de som har såret enn. Tråkke på personens følelser fordi man selv har følt seg tråkket på.

    Det er flott å høre noen proklamere sin kjærlighet til hele verden, men ikke når det går på bekosning av noen andre. Takk for flott innlegg 🙂

    • Det er nok ikke så vanskelig å forstå at noen kan føle behov for å si sånne ting, – men det blir ikke mer etisk av den grunn 🙂 Velkommen hit, Ane.

  10. Anne fra Norge

    Jeg er helt enig, tenkte på det under Skavlan fredag og har irritert meg over det mange ganger tidligere også. Vi har sett mange norske kjendiser har proklamert sin nye STORE spesielle kjærlighet i Se&Hør, og jeg har ofte lurt på hvordan barn og andre har følt det. Det er direkte respektløst og framfor alt egoistisk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s