Et avlyst mirakel

Truls synes det er vanskelig å skrive gode, skjønnlitterære tekster. Orda kommer lett litt skjevt ut, og han finner ikke de formuleringene som skaper den stemninga han vil ha. Derfor blir heller ikke karakterene akkurat der han drømmer om. Riktig nok gjorde han det såpass bra til tentamen, at jeg håpet at han var på vei.

Nå har jeg lest den første teksten hans i dette semesteret, en skjønnlitterær tekst han har skrevet hjemme, – og under over alle under! Han har levert en var og fin skildring, nydelig formulert med både frampek og fine antydninger. Nydelig var det. Jeg vurderte den til 5 +

Hadde det skjedd et mirakel?

Det var det jeg spurte Truls om også, da jeg møtte ham i gangen: Har det skjedd et mirakel? Det hadde nok ikke det. Truls kunne fortelle at grunnteksten var hans, – eh, – altså, han hadde skrevet et førsteutkast, og så hadde han fått Johannes i klassen til å – eh, uhm – hjelpe til med språket og litt sånn forskjellig.

Denne Johannes sto litt bortenfor, og da kunne jeg jo spørre ham med en gang: Er det du eller Truls som skal ha 5 + på denne teksten?

Han tenkte seg om litt, og så svarte han: Det er Truls som skal ha 5 +, for jeg har nemlig ikke hjulpet ham mer enn det visse foreldre hjelper enkelte av de andre elevene i klassen.

Og det har han nok helt rett i, den godeste Johannes.

Forhåpentligvis har både Truls og Johannes lært noe av den skriveprosessen de hadde sammen, og kanskje resulterer det i flere gode tekster utover våren.

I så tilfelle blir jeg den første som får vite det.

Advertisements

6 responses to “Et avlyst mirakel

  1. Det var jaggu godt svart av Johannes. Men for øvrig er det et spennende dilemma, det der.

    • Johannes har det med å svare godt, Hanne, – og han skriver godt. Noen av kollegene mine løser dilemmaet med å ikke evaluere tekster som er skrevet hjemme. Det vil ikke jeg. Mange elever viser fin utvikling når de får tid til å skrive hjemme, snakke med noen, få hjelp med korrekturen. Det er et gode. Men så er det dette med de overivrige hjelperne. At en femtenåring hjelper litt i overkant, er så sin sak. Verre er det når jeg leser helt klare foreldreformuleringer i tekster som skal være skrevet av unger.

  2. Bra taklet av deg synes jeg. At Truls skjønner han trenger hjelp og ber om det er en god egenskap. Ikke alle har vett til det.
    Som du sier, kanskje læringen gir resultater fremover.

  3. Virkelig midt i blinken. Denne posten tror jeg skal få lov til å følge med meg inn i klasserommet for videre diskusjon.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s