Maria Amelie og 10C

Det er utrolig hvor fort en sak kan kjølne. I går snakket ikke Norge om stort annet enn Maria Amelie, – allerede i dag er temperaturen betydelig lavere og snart tones det hele antagelig helt ut. Heldigvis sier vi nyheter med elevene våre nesten hver morgen. Det gir oss anledning til å gripe fatt i de aktuelle sakene der og da, selv om det bare blir noen få minutters prat. I dag tidlig hadde jeg mye bedre tid, og inspirert av foreldre som etterlyste flere aktuelle der-og-da diskusjoner i skolen (Takk, Marianne), hadde jeg tenkt å sette av noen minutter i dag tidlig.

Det ble en hel time.

Tiendeklassinger kan være en ganske tung materie å få i gang. Det skyldes flere faktorer. Da elevene kom inn i klassen i dag, var de innstilt på Kristin Lavransdatter-filmen. Ganske mange hadde knapt hørt om Maria Amelie, – et faktum jeg kan ergre meg over, men sånn er det. Ikke alle ser nyheter og diskuterer med sine foreldre. For mange er det også ganske skummelt å diskutere politikk i plenum. I klassen min er det mange som er veldig engasjerte. De leser seg opp på det meste, har gode kunnskaper og de tenner gjerne på en diskusjon. Det er klart de kan virke kneblende for dem som ennå ikke våger seg helt utpå. Jeg vet likevel at diskusjonene er minst likve viktige for dem. De lytter og lærer, og inne i hodene deres skjer det mye. Sånn er det jo for deg og meg også. Vi tror vi ikke mener noe som helst om en bestemt sak, men mens vi hører de andre diskutere, kjenner vi engasjementet komme og plutselig vet vi at dette mener vi noe om.

Jeg startet med å oppsummere saken til Maria Amelie. Så minnet jeg dem om hvordan systemet fungerer med lover som vedtas i Stortinget og hvem som effektuerer dem.Sånn må jeg gjøre det hvis jeg skal ha noe håp om at de fleste kan følge diskusjonen.

Så var ordet fritt.

Du skulle vært der!

Jeg har kjent disse elevene siden høsten 2008, og på den tiden har det skjedd mye med dem. De har blitt så voksne og reflekterte, og nå tør mange av dem å hevde meningene sine også. Jeg kan ikke gjengi alt som ble sagt, for det var mye, men noen glimt skal du få. Først må jeg si at veldig mange hadde en slags magefølelse for Maria Amelie, og de mente hun måtte være et stort pluss for Norge. Dessuten syntes noen synd på henne. Det gleder meg. Medfølelsen har de, – men så var det alt det andre.

Jonas var opptatt av at hun burde få bli fordi hun er arbeidsvillig. Han liker det ordet, Jonas: arbeidsvillig. Han har brukt det før. Jonas mente folk som kommer til Norge og er arbeidsvillige bør få bli her, rett og slett fordi vi trenger arbeidskraften. Han mente det sendte ut viktige signaler til alle andre også.

Abdullah kunne fortelle Jonas at det ikke er så lett. Mange arbeidsvillige mennesker får ikke jobb, rett og slett fordi de ikke er norske.

Hanna mente politikerne sa så mye som tydeligvis bare ble sagt for å ramme andre partier. Det er da merkelig når Frp-folk kritiserer at Maria Amelie skal sendes ut, mente hun.

Isaac spurte forundret om noen mente man skulle forandre en lov bare på grunn av en eneste person. Han kjente flere som var blitt sendt ut av Norge, og som nå levde under elendige kår i hjemlandet. Ingen hadde gått i fakkeltog for dem. Han var veldig bestemt på at Maria Amelie måtte sendes ut på lik linje med andre i samme situasjon.

Kristian mente hun sikkert ville få jobb i hjemlandet også, siden hun er så ressurssterk.

Petter foreslo at hun kunne gifte seg med kjæresten. For da får hun vel bli her?

Karianne lurte på om Jonas virkelig bare ville ha de som kan jobbe hit til landet. Hva med dem som trenger hjelp og ikke kan jobbe?

Noen ville gjerne vite hvordan det var mulig å ta videregående skole og senere en mastergrad uten å ha personnummer og opphold i Norge. Hvordan kunne hun få vitnemål? Det kunne jeg ikke svare på.

Så flyttet jeg fokuset over på hva man kan gjøre for at dette ikke skal skje igjen. Hvis vi mener at ei jente som Maria Amelie skal få bli i Norge, må lovene endres sånn at de som ikke skriver bøker og er pene får lov til å være her. Hvordan kan vi endre lovene?

Det var ikke vanskelig å få noen ideer på bordet. Er det en ide at barn som blir slept til Norge av sine foreldre skal få oppholdstillatelse når de fyller 18 år, hvis norske myndigheter ikke har fått returnert familen før den tid?


Jammen, da kan jo fattige foreldre komme hit med 17-åringene sine, og så får ungene opphold ett år etter
, sa Arne.

Fint for dem, tenkte jeg i mitt stille sinn, men jeg sa det ikke. I stedet landet de på at barna må ha bodd her i fem år eller deromkring. Da må de få oppholdstillatelse. Så var den proposisjonen klar. Og den er gratis, Jens.

Og det er kanskje det verste, mente Truls, at det tar så himla lang tid å avgjøre sånne saker. Når noen bor så lenge i Norge, får de falske forhåpninger, og det er dårlig gjort.

Kan ikke alle som vil få komme til Norge, da? spurte jeg. Det var det ingen som syntes. Ingen! Truls mente at hvis det kom mange, mange mennesker fra andre land til Norge, så ville Norge slutte å være Norge, men da var tida ute. Jeg sendte ut noen små teasere om at det kanskje ikke gjør så mye om Norge blir et annet Norge, og at Norge kanskje ikke er Norge lenger uansett, men de bet ikke på, – og kanskje er det for vanskelig en tidlig fredag i januar.

Når jeg hører debattene om Maria Amelie på radio og TV, slår det meg hvor sterke posisjonene er. De som støtter henne er fullstendig uforstående til den prinsippielle siden av saken, mens mange av politikerne ikke ser annet enn prinsipper. Elevene mine var ganske nyanserte, og denne gangen var de fleste veldig i tvil om hva som er riktig og hva som er galt. Det er jeg glad for. Det betyr at de ikke bare reagerer med ryggmarg og følelser. De tenker og reflekterer både menneskelig og prinsippielt.

Til slutt tok vi en liten håndsopprekking. Hver og en skulle bestemme om Maria Amelie skal sende ut, eller om hun skal få bli. Et solid flertall mente hun måtte sendes ut i denne omgangen. Det interessante er at alle minoritetselevene i klassen mente hun måtte sendes ut.

Det er i hvert fall interessant.

Advertisements

16 responses to “Maria Amelie og 10C

  1. Dette var veldig interessant å lese, takk for at du delte dette på bloggen. Du verden så reflekterte disse 10.-klassingene dine er. Det er vel naturlig at minoritetselevene synes hun skal behandles som alle andre, men jeg må si jeg er imponert over refleksjonene deres. I vg1, som jeg vanligvis ikke har, er det ikke så mange av dine elever dessverre. Synes også det er en super idé å ha nyheter på morgenene, det burde man kanskje ha på vg1 også, i samfunnsfag. Hmm, det skal jeg nevne for samfunnsfaglæreren.

    • Jeg synes også de er veldig reflekterte. Men nå er altså dette en veldig stor klasse. Når det sitter 57 femtenåringer i ett rom, så vil det alltid være noen som bidrar. Dessuten er jeg helt sikker på at mine elever ikke er spesielle. Saken er bare den at vi har øvet på dette her i snart tre år.

      Jeg synes absolutt du skulle foreslå at dere ser nyhetene. Vi forsøker å sitte i klasserommet klokka 08.25. Vi begynner altså fem minutter tidligere enn andre ungdomsskoler. Disse minuttene får elevene faktisk avspasere. De dagene vi starter opp i klasserommet, ser vi nyheter. Det varierer fra år til år hvor mange dager det passer. I min klasse får vi det til fire av ukas dager i år. En lærer han ansvar for å lede samtalen etterpå. Noen ganger snakker vi om flere av nyhetene, andre dager fokuserer vi på en sak.

  2. Det er Isaacs posisjon jeg har tenkt mest på i denne saken. Da man for en stund siden debatterte muligheten for opprettelse av helsetiltak for papirløse, foregikk det sant nok en diskusjon om det i flere medier, men at debatten fikk den oppmerksomheten den fikk, hadde nok en del å gjøre med at Mette-Marit var involvert. Til tross for at dette var en viktig, prinsipiell sak med direkte innvirkning på hele gruppen av papirløse. Men ingen gikk i fakkeltog, få skrev harme og selvrettferdige apeller og jeg kan ikke huske at noen krevde enkeltpolitikeres avgang. Det gjør at jeg har utviklet en viss avsmak for deler av forsvaret for Maria Amelie, selv om også hjertet mitt ønsker å ha henne her.

    • Isaac er, som du kanskje forstår, selv født utenfor Norge, og han har personlig kjennskap til denne problematikken. Jeg håper også det ordner seg for Maria Amelie, og det tror jeg det gjør, om ikke øyeblikkelig. Likevel blir jeg så forundret over alle de som ønsker det samme som jeg, uten at de samtidig ser det prinsippielle i saken og uten at de ser urettferdigheten i at de med mange ressurser og ditto støtteapparat har så mye lettere for å få gjennomslag. Hvorfor går vi ikke i fakkeltog mot lovverket, hvis vi mener det er feil? Er vi så enkle i hodene våre at vi ikke reagerer før det dukker opp en Maria Amelie. Her er det for øvrig en som sier noe fornuftig om dette:

      http://blogg.aftenposten.no/zahid/2011/01/14/pen-smart-hvit-pike-vekker-f%C3%B8lelser/

  3. Så flott og balansert didaktik! Det må være spennende å følge dem idet de griper verden og se på den som meningsdannende.

    Når det gjelder ditt siste svar, så ønsker jeg at det var slik, likevel tenker jeg at det nok alikevel ikkeer så mange kommer med i toget. Marie Amelie har eksemplets makt.
    Heidi

    • Det er moro å være lærer, historieforteller. Yrket har mange sider, en av dem er å få være en observatør til unger som utvikler seg i hurtigtogfart.

  4. «… alle de som ønsker det samme som jeg, uten at de samtidig ser det prinsippielle i saken …»

    Jeg har prøvet at se det principielle: Livsbetingelserne i EU er bedre end andre steder, men der er også myter om, hvor rige Europæiske lande er. Der er mere rigdom visse andre steder.

    Det principielle er, at der mangler immigrations-lande, som tager imod alle flygtninge og prøver at skabe bedre, leveforhold. Om selvforsyning indgår, kan jeg ikke overskue, det tror jeg det gør til en vis grad. Det får mig til at tænke på, at min søn for 10 år siden fortalte at han havde set en landsby i det Amazonlandet i French Guyana, de havde gennem årene møjsommeligt tæmmet den vilde natur. Det var ikke alle bådflygtninge, som overlevede.

    • Det prinsippielle i denne saken er at når alle fakta ligger på bordet, så har ikke denne jenta rett på asyl i Norge. Likevel engasjerer halve landet seg i hennes sak og vil at hun skal få bli. Vi vil vel alle at hun skal få blir fordi hun er en sånn flott person. Prinsippet om likhet for lover drukner imidlertid. Mange mindre pene, mindre begavede, mindre skriveføre, mindre økonomisk velstående har blitt sendt ut av Norge uten at noen sier et pip for å forsvare dem. Det ekler meg litt.

      • Det ekler ikke meg. Fordi mange av oss har jobbet med andre saker tildligere. Vi hadde kirkeasylantene der hundrevis – kanskje tusenvis av mennesker sto på. Vi har lokalsamfunn som slår ring rundt personer. Vi har nestekjærlighet.no, vi harfaktisk fremdeles en god del partier som står på for en annen asyl- og innvandringspolitikk. Det som er den store forskjellen her er ikke at hun er søt, pen eller annet noen trekker frem – den store forskjellen er at hun har stått frem. Og det trengs.

        Hun har fått debatten til å bli aktuell på nytt, ved hjelp av henne har en rekke organisasjoner fått reist de papirløses sak opp på agendaen det siste halve året.

        Vi har mange saker å brenne for, men man trenger symbolsaker å samle seg om, og Maria Amelie ga oss dette i det hun sto frem.

        Vi vil ha likhet for loven – i betydningen mer mennesklige lover for alle, ikke bare for henne.

  5. Det er et poeng, Beate, at hun er den som har energi og mot til å stå fram. Det klarer antagelig ikke mange av de andre som har mindre krefter enn henne. Sånn har jo alle revolusjoner vært: Det var de sterke og velutdannede som satte dem i gang, ikke de som trengte det mest. De var for slitne. Jeg håper det er som du sier. Nå går i hvert fall politikerne en ny runde for å se om lovene skal endres.

  6. Livetleker sitat: «De som støtter henne er fullstendig uforstående til den prinsippielle siden av saken, mens mange av politikerne ikke ser annet enn prinsipper»
    Har inntrykk av at prinsippene blir tatt fram når man ikke har flere argumenter. er en liten diskusjon om det her

    Det er kanskje ikke så rart at denne saken fenger, for den berører ikke bare nestekjærlighet, men også den mangelen offentlig forvaltning har i forhold til å vise skjønn.
    Lagmannsretten viste dette ganske så klart i denne saken, når den i sin kjennelse snakket om fingerspissfølelse og musikalitet.
    Det vi får håpe er at denne saken fører til at man bruker skjønn innenfor lovens rammer i større grad. OG at man tar hensyn til alle sidene ved en sak, ikke bare de elementene som støtter vedtaket. Er noe med pro & contra, som skal være med i følge Forvaltningsloven, men som ikke alltid blir fulgt av saksbehandlere rundt om kring.

    • Fingerspissfølelsen er i hvert fall vært fraværende når man arresterer henne sent om kvelden utenfor Nansenskolen. De kunne jo bare bedt henne møte på politistasjonen til et bestemt klokkeslett, så ville hun antagelig kommet.

      Jeg er litt redd for dette med skjønn, og det skyldes at jeg synes jeg har erfart at det gagner de verbalt sterke, de som har mange ressurser i seg eller rundt seg, – og kanskje også på bekostning av andre. Det store engasjementet må fortelle politikerne at de må gå flere runder med lovverket. Vil vi at unger som kommer hit sammen med foreldrene sine skal få bli etter en viss tid, – så må vi ha lover som åpner for det. Vil vi at folk som beviser at de kan by Norge noe landet trenger, selv om de ellers skulle reise, – så må vi ha lover som åpner for det. Jeg synes mye av diskusjonen rundt Maria Amelie har blitt veldig elitistisk, og det liker jeg ikke.

  7. ja! Beate sier akkurat det jeg har tenkt hele tida!

    Maria er posterjenta for de papirløse, og de trenger en posterjente. Vi mennesker har nå en gang lettere for å engasjere oss i ENKELTmennesker enn i en hel flokk. Vi klarer ikke føle sympati med alle. Det betyr ikke nødvendigvis at vi ikke bryr oss, det er bare en uoverkommelig og overveldende oppgave på lik linje med å forstå universet. Det har vært andre saker som også har vekket et sterkt engasjement, som ikke har handla om «pene hvite piker». Det engasjementet hadde sikkert blitt enda større om det på forhånd var utgitt en bok som hadde fått heftig omtale og blitt lest av mange, så enda flere føler et slektskap/kjennskap.

    Jeg støtter at Maria får bli. Og jeg ser definitivt det prinsipielle i debatten. Det gjør hun jo selv også, og påpeker det ganske ofte. Dette handler ikke bare om henne, det handler om norsk asylpolitikk og de rettsløse papirløse menneskene.

    • Jeg er helt enig med deg i det, men hvis hun skal få bli må regler/lover endres slik at den som kommer etter henne også får bli. Hun kan ikke få bli bare fordi hun er Maria Amelie. Den som kommer etter er nemlig garantert ikke like sterk og har neppe samme støtteapparat. Den neste ble antagelig sendt ut i går og i dag og i morgen. Kanskje vi skulle gitt et amnesti til alle papirløse som er i Norge akkurat nå? Hadde det vært så ille?

  8. jeg tror egentlig ikke det hadde vært så ille, nei. den andre løsninga er jo å endre lovene, så det gis amnesti etter så-så mange år og så-så sterk tilknytning? det er vel det en del andre land har gjort?

  9. Vi får se hvordan det går nå, – og ikke minst framover.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s