Reker, ribbe og riskrem.

Det hender de gir meg en og annen diagose, og det må de gjerne gjøre, så det så! De får heller fortsette å spise grisematen sin, bare jeg slipper å se på.

I går spiste vi for eksempel kalkun med saus og poteter, – og waldorfsalat. Alt sammen er i og for seg godt, – hver for seg. Det er salaten som volder meg problemer. Når jeg har lagt kalkunkjøttet, potetene og sausen på tallerkenen, er det umulig for meg å ødelegge moroa med en klatt waldorf midt oppi herligheten. Æsj, så ekkelt det ville være. Tenk deg brun saus som flyter inn i druene og kremdressingen til waldorfen. Fryktelig uappetittelig, spør du meg, – men det gjør du antagelig ikke. En liten waldorfsalatasjett ved siden av løser hele problemet, og sånne asjetter bør man ha i et møblert hjem.

Det er virkelig ingen som spør meg hva jeg mener, og når jeg spiser ute i samfunnet hender det jeg sliter. Koldtbord er aller verst, og det er viktig å velge hvem man skal sitte sammen med. På jobben vet jeg om noen som har det som jeg, – og da kan jeg sånn rent tilfeldig sørge for å havne sammen med dem. Dessuten er selvfølgelig alle i familien min trygge å ha til bords. Dessverre hender det jeg må dele bord med en eller annen som ikke skjønner hvor viktig det er med renhet på tallerkenen. Da ender det ofte med at jeg blir sittende med blikket stivt festet på min egen kuvert gjennom hele måltidet.

Du vet helt sikkert hva jeg snakker om. Med hver vår tallerken i hånden, rusler vi bort for å forsyne oss av buffeten. Vi purister forsyner oss forsiktig, og vi passer på at det som havner på tallerkenen er mat som passer sammen, som hører sammen smaksmessig. Kanskje starter vi med ulike typer fisk, litt remulade og en skive brød, – alt plassert pent ved siden av hverandre. Senere kan vi gå en gang til, men da er det viktig å få en ren tallerken, sånn at ikke fettet fra den røkte makrellen i første runde havner under skinken i andre runde. Det ville gjøre alt uspiselig.

Under sånne matseanser forsøker jeg å ikke løfte blikket for ofte, og ser jeg opp fikserer jeg øynene midt i ansiktene på folk. På den måten kan jeg kanskje unngå å se hauger av røkelaks som velter innover roastbiff, eggerøre med en liten dæsj brun saus, surkål med kylling. Det verste er når disse schlecht scmäckerne skal gå en siste gang for å forsyne seg med bare bitte litt til. Da kan man se tallerkner bestående av reker, ribbe og riskrem, gjerne garnert med rød saus.

Det skulle ikke vært lov!

Sist det skjedde meg var jeg på julebord. En dame la ut om hvor fantastisk godt det skulle bli med pinnekjøtt. Mens hun lesset på med biter av tørket fårekjøtt og kålrotstappe, opplyste hun meg om at hun selv var veldig nøye på maten. Særlig viktig var det å ha litt gulrot i kålrotstappa. Det mildner smaken, sa hun, mens hun la på noen biter svineribbe og litt surkål og litt tyttebær og litt fårefett, før hun helte rikelig med brun saus over det hele.

Akkurat der og da fant jeg ut at jeg hadde fått nok.

Advertisements

6 responses to “Reker, ribbe og riskrem.

  1. Det er ikke alt som er like vellykkede kombinasjoner nei. I kveld der i mot har vi hatt et vellykket resteparty med stappe av div potetrester, en liten kålrot, en sellerirotbit, en smørklatt fra innerst i kjøleskapet, en melkeskvett og med en halv gjenglemt pose med Ikeas kjøttboller til, stekt i panne med løkrester, et eple, pepper og litt karri. Nydelig med sterk sennep skrapt sammen fra bunnen av glasset og et glass (rest) av hvitvin. Ha en fin søndagskveld og en god ukestart i morgen.

  2. sv: Mener du det? Fordi det første Øyvind sa i timen var at vi skulle logge inn på facebook. Fordi vi skulle like en side og bli venn med rådgiver kvernhuset… Jeg jobba mye den timen, og ble ferdig med det jeg skulle. De klippene jeg har satt sammen i den filmen er bare høydepunkt på en måte. Sånn akkurat da det skjedde noe. Jeg kan slette den om du synes det er upassende altså. Jeg vil bare vite om du mener det, eller om det bare var ironi.

    • Jeg trodde du kom til å svare på din egen blogg, Hillevi, men OK: Ja, jeg mente det. I den filmen på YouTube sier du at dette er hvordan mattetimene på skolen vår er, – og det er de jo absolutt ikke. Det er greit nok at dere tuller og tøyser, men det har ikke noe ute i offentligheten å gjøre. Tenk deg om en lærer hadde filmet en elev som sa eller gjorde noe dumt, og så publiserte det på nettet: Sånn er elevene våre. Det er ikke bra. Du vet at jeg liker de morsomme filmsnuttene dine, jeg har til og med lenket til en av dem her på bloggen min. Denne var likevel ikke bra. Det er viktig å ta den andres perspektiv. Snart er du i jobb selv. Hvordan vil du at arbeidsplassen din skal presenteres? Vis filmen til mamma og pappa og hør hva de mener. Jeg synes absolutt du skal slette den. Blogg i vei, lag filmsnutter – men pass på personvern og den slags.

  3. Jeg husker fortsatt en tallerken jeg så i ved en hotellbufé i Las Vegas. Noen hadde tatt softis oppå den sausete middagsmaten. Dette er 30 år siden og jeg antar det er en av de minnene jeg kan komme til å gjenta og gjenta på gamlehjemmet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s