Barn er det beste jeg vet

Barn er stort sett i veien. De maser og gnåler og blir aldri fornøyde. Når jeg skal sette meg ned med avisen, så er de der øyeblikkelig og skal sitte på fanget, vil spille ludo eller er sultne – nå – med en gang. Hvis kulda presser vindusrutene inn i rommet, vil ungene ut for å gå på skøyter. Jeg vil sitte inne ved peisen med en god bok, men det hjelper ikke, ut må jeg.

BARN

av Tore Coward

Barn
er det beste jeg vet
De setter seg midt i alle
samtalene våre og hamrer med
knyttnever på all middagshvil

Barn
er det beste jeg vet
De dukker opp bak Dagbladet
og river alle dårlige nyheter
i stykker

Barn
er det beste jeg vet
De stabber tvers gjennom
dagdrømmene mine og skriker
store hull i mine nattedrømmer
De legger seg med sprellende kropper
midt mellom meg
og min elskede

Barn
er det beste jeg vet

Uten barn er huset tomt og vidunderlig stille. Jeg kan ligge på sofaen og sløve eller surfe på nettet uten at noen hyler at de vil spille dataspill. Da er den beste plassen i sofaen ledig, og det varme vannet i berederen er ikke brukt opp på uendelig lange badeseanser. Huset er ryddig og jeg slipper å sette meg midt i en gjenglemt brødskive med honning.

Barn er et forferdelig pes, og ofte er det best hvis de er et annet sted enn der jeg er.

Likevel er barn det beste jeg vet.