Arnold is back

Egentlig har vi ikke kjæledyr her i huset for tiden, men det skulle man ikke tro. Borte i sofaen ligger Gustav og purker, og inne i buret fyker Arnold rundt som et uvær. Arnold er en dverghamster, og han bor egentlig i Oslo sammen med Henrik og Marthe. Da ungene dro til Fredrikstad på juleferie, måtte selvfølgelig Arnold være med.

Jeg synes alltid litt synd på sånne dyr som bor i bur, men Arnold klager ikke. Hamstere liker seg i mørket, og kan de velge, kryper de inn der det er mørkest og trangest. Det eneste han er litt fornærmet for her i hos oss, er at han må bo i et fuglebur. Han har ikke vinger, for pokker.

Hver dag får han komme ut av buret noen turer. Han trenger mer stimulans enn det et avlagt fuglebur kan tilby. Her om dagen spiste han sen frokost sammen med Henrik. Da føk han rundt på bordet og nappet litt her og kikket litt der.

Det er ikke første gang vi har gnagere innenfor dørene. Da ungene bodde hjemme hadde vi både hamster og rotte boende. Vi har hatt hamster både i støvsugeren og under badekaret, for ikke å snakke om noen tåredryppende begravelser med blomster, sang og trekors laget av ispinner.

Selv om det er kynisk å si det, er en av fordelene med disse dyra at de ikke lever så mange årene. Får man hund eller katt er man fort bundet opp i omsorg i femten år. En hamster lever sjelden mer enn to. Når man ser hvordan Arnold snuser seg fram til Gustav som ligger der og sover, kunne man tenke at det hele snart er over, men bildet er selvfølgelig arrangert, og det var ingen fare for at Gustav skulle bli angrepet av den lille fyren. Arnold er ikke så skummel som navnet skulle tilsi.

Advertisements

4 responses to “Arnold is back

  1. Eva Pettersen

    Hei Hege!
    Ja, som du sikkert har sett på F.B. så har vi en stor Arnold tilbake i huset vårt. En stor størrelsesforskjell på disse 2, kan man vei si. Arnold er en Spansk mastiff og kanskje noe annet iblandet. Vi vet ikke sikkert, men han er så snill og god den hunden. Han liker både andre dyr og alle mennesker. Vi har jo 2 andre store hunder fra før, så vi makter ikke tanken på å ha 3 store hunder fast i huset. Dog hadde vi ikke hjerte til å la han være oppe på hundestedet i La Nucia. Han mistrivdes så veldig der, og med det opererte beinet gikk det veldig sakte framover. Synes han har blitt noe bedre nå. Han har jo mye å slite med helsemessig, men er en lykkelig hund. Mitt nyttårsønske iår blir å skaffe Arnold et godt, fast hjem. For de som slår til må de belage seg på mange år med Arnold for han er bare rundt ett år gammel. For han tror jeg nok det ville være best med et hjem hvor han er den eneste hunden, for hos oss som har 2 fysisk friske hunder så blir det litt vanskelig å kombinere.
    Vi vil få ønske dere en fortsatt fin romjulstid og et godt og fremgangsrikt nytt år 2011! Masse hilsner fra Fam. Pettersen i Spania

    • Jeg har lest om arbeidet deres med hundene på dette pensjonatet eller hva det er oppe i fjella, Eva. Fint at noen har omsorg for de dyra ingen vil ha. Her i huset skulle vi gjerne hatt både hund, katt, høner og mere til, – men vi innser vår begrensing. Foreløpig kan vi bare ha katter. De ordner opp i det meste selv. Jeg får så lett dårlig samvittighet, og siden jeg er ganske sliten når jeg kommer fra jobben er det best at det ikke sitter en som ønsker seg en times tur når jeg aller mest er klar for sofaneseren. Nå vurderer datteren min å kjøpe hund, så da kan vi kanskje stille opps om barnevakt for den av og til. Det kunne vært koselig. Godt nytt år til dere der nede også.

  2. Det må da være musen, som er bange for katten! Jeg forstår ikke helt, at man kan gøre de små gnavere så trygge, men der må være noget ved menneskenes hjem som «annullerer» den vilde ødemark.

  3. Jeg tror jeg forsøkte å slå av en spøk der, Donald. Men hamsteren var altså ikke redd for katten, og den på sin side er så godmodig at den neppe ville angripe hamsteren om vi var til stede og satte en standard. Alene ville jeg imidlertid ikke la dem være, ikke i et sekund! Vi har hatt våre katter sammen med en kråkeunge, og kattene lot den alltid være i fred. De spiste av samme skål, og de var til og med alene hjemme en gang. Kråkeungen kunne ikke fly skikkelig ennå, så flukt var utelukket. Det samme gjelder jo katter og høner som hører til huset. Det har vi også prøvd. Små kyllinger derimot, – dem tok katten, om natten når vi ikke så på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s