Tanter og onkler og fettere og kusiner og kjærester og mormor og søster og bror og mamma og pappa

Vi er egentlig en bitte liten familie, og noen ganger tenker jeg at vi skulle vært fler. Kanske er det derfor jeg synes det er så hyggelig når vi møtes til vårt årlige juleselskap. I år var det Oslogrenen som inviterte, og vi kom mannsterke, – ungene med sine kjærester og vi med mormor. Mest av alt prater vi, men jammen var det godt med mat også. Det er ikke hver dag vi får roastbiff av elg. Namse.

Etter maten spilte alle barna våre brettspill. Den yngste er ti, den eldste tjueseks. Når jeg ser dem sitte sånn rundt samme bord, tenker jeg at det er synd vi ikke er mer sammen. Det er så hyggelig, og jeg merker at familien er viktig for meg, viktigere enn jeg trodde tidligere.

Jo eldre jeg blir, jo sterkere ønsker jeg at vi kunne bo noen meter fra hverandre alle sammen, og de metrene skulle selvfølgelig være her i Bydalen. Mormor kunne bo i en leilighet over gata, svoger Nils og Trude og småjentene i det gamle huset til Tante Signe, svoger William i en leilighet oppe i bakken, Henrik og hans Marthe over gjerdet i det gamle huset til Frank og Marthe og Aksel litt oppe i gata der naboen nettopp flyttet ut. Kan du skjønne deg på at de ikke er enige med meg i at det er en briljant ide?

Det ser ut til at juleselskap og den slags er det nærmeste jeg kommer, – og det er i grunnen litt sørgelig.

Advertisements

2 responses to “Tanter og onkler og fettere og kusiner og kjærester og mormor og søster og bror og mamma og pappa

  1. Jeg kan ikke forstå de ikke synes det er en god ide. Men jeg kan på den anden side forestille mig, at man kunne bruge sine naboer mere, hvis man ikke var lidt bange for, at man var så forskellige.

    Jeg synes at den hygge, der breder sig, når man er sammen, også hænger sammen med at man ikke ser hinanden i lang tid og så alligevel har kendt hinanden igennem mange år. Nogle kalder det «livs-vidner», vi har set hinanden som børn, unge og voksne. Jeg tror man kan kompensere for manglende livsvidner ved sin væremåde, og ved at fortælle.

    • Vi bruker så avgjort naboene våre, og jeg føler at jeg kjenner dem ganske godt. Samtidig er familien min noe helt spesielt. Tidligere hadde jeg en forventning om at alt skulle være helt topp, ellers kunne det være det samme. Nå tenker jeg helt annerledes. Om jeg faktisk hadde fått mine foreldre. mine barn og mine svogre og hele sulamitten inn i nabolaget, så ville det også medføre ulemper. Mine barn ville synes jeg kom for nære og jeg ville synes mine foreldre kom for nære. Likvel mener jeg oppriktig at jeg gjerne skulle ha det sånn. Vi i familien sitter fast i hveranre uansett, og jeg tror livet hadde blitt bedre om vi vevde oss litt tettere sammen både på godt og vond.

      Men det er det bare jeg som mener, – så da så.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s