Hvis jeg later meg stort lenger nå, er jeg redd kjøttet vil begynne å løsne fra bena. Det får da være grenser. Riktig nok startet julaften med en eiendommelig aktivitet, og det skal sies at jeg fikk noen merkelige blikk fra forbipasserende.
Da Henrik tok dette bildet var jeg stort sett ferdig. Hadde han vært ute noen minutter tidligere, hadde han fått med hele innholdet av søpledunken tømt ut i snøen. Da alt var ute, la jeg hvert enkelt objekt pent tilbake igjen: Muggen leverpostei, gamle snørrfiller, emaballasje – ja, du vet jo selv hva som befinner seg i søpla. Hva jeg lette etter: En julepresang, selvfølgelig. Sånn i siste lita hadde Thv og jeg kjøpt gavekort til ungene, men de forsvant en eller annen gang mellom onsdag og julaften.
Jeg fant dem ikke.
Når man har stått på hodet i ei søplebøtte, kan det i grunnen bare gå en vei, og det ble en veldig hyggelig julaften. Familieribba og medisterkakene smakte godt, stemninga var god, bordet fint, lysene funklende og gavene vellykkede. Av sin lillebror Nils fikk Thv billetter til Top Gear i Oslo i mars, – og Henrik er fortsatt vår lille gutt. Jeg har ikke tall på alle gangene han har fått Lego til jul, og i år var intet unntak. Lego Mindstorms NXT 2.0, er gaven for voksne gutter – hvis noen lurte. Han og Thv bygde robot til ut i de små timer.
Og ellers så har vi altså ruslet rundt her i et meget, meget langsomt tempo. Bøker er lest, sylte spist, filmer sett og så har vi klappet og kost med våre to store barn. For Thv og meg er det avgjort det viktigste med juledagene. Det eldste barnet har stort sett holdt seg her ved teltene, mens Henrik stadig avslutter kveldene på en eller annen restaurant i byen. Det hører også med når man er hjemme på juleferie.
Første juledag var vi hos mamma og spiste pinnekjøtt. Til dessert fikk vi multekrem, og dette er det som var igjen i bollen da alle var forsynte. Mamma er alltid redd vi ikke skal få nok mat. Nå er multekremen transformert til multeparfait, og den skal få ben å gå på her hos oss på Nyttårsaften.
Nå har ungene også ben å gå på. De satte seg til med støvlepuss i går. Det er på tide vi får brukt både sko og støvler litt mer enn vi har gjort de siste dagene. Denne jula har virkelig vært den ultimate latskap, og jeg kjenner at jeg må i gang igjen nå. Nye planer popper opp i hodet mitt, og i dag har jeg planlagt både riving av veggen mellom kjøkken og spisestue og bygging av glassveranda utenfor stua. Det er på tide å få tankene over på noe realistisk og fornuftig før jeg letter helt.
Livet leker 