Kattevotter

Denne gangen har jeg prøvd meg på noen av Jorid Linviks votter. Du finner henne på http://www.ravelry.com, og der kan du også kjøpe oppskriftene. Første par ut var kattevottene. Jeg morer meg med å strikke de samme vottene i ulik garntykkelse. Votter vokser proposjonalt når du øker pinne- og garntykkelse. Man kan med andre ord strikke etter samme oppskrift til voksen og barn.

Det største og tykkeste paret er strikket med vestlandsgarn og pinner nummer 3. De passer til en stor damehånd.

De små og tynnere er strikket med pt2 og pinner nummer 2,5. Disse passer til en liten damehånd eller et stort barn.

Det jeg liker best med Jorid Linviks votter er alle detaljene. Legg spesielt merke til håndflaten her. Både kattepotene og den oppspiste silda har kommet med. Dårligere liker jeg at hun tegner votter uten tommelkile. Tommelkile gir bedre passform, og jeg synes votter uten kile virker litt slurvete. Kanskje legger jeg inn en kile selv neste gang jeg strikker disse. Det burde ikke være noe problem.

Advertisements

14 responses to “Kattevotter

  1. Sånne har jeg strikka også! I fjor. De ble litt store til meg og jeg tovet dem, og da ble de bittesmå, så jeg kasta dem… 😉 Men fine er de. Har svart deg på min blogg vedr vatt til kulene 🙂

  2. Åh, så fine de er :o)

  3. De er fantastiske ! Tænk at kunne strikke dem- du er dugtig 🙂

  4. Hvor er de smukke Hege! Sjovt at vanter hedder votter på norsk 🙂

  5. Så fine 🙂

  6. Hi hi, ja jeg burde det, Hege 🙂

  7. Hei, ja jeg kasta dem… De var blitt to bittesmå klumper nærmest… Ubrukelige. Kunne kanskje blitt brukt som gips for brukne fingre hos en toåring, men altså lite aktuelt 😉 Min erfaring er at alpakka tover skrekkelig masse.

    • Jeg har ikke prøvd å tove alpakka, men det kan jeg tenke meg. Garnet er ofte veldig løst tvunnet. Jeg kjenner til det der med mislykka strikkeprosjekter. På loftet ligger to barnekofter, begge ødelagte. Da jeg skulle monter dem, klarte jeg å klippe helt ned der det skulle være ermer. Det var den gangen jeg strikket veldig mange sånne kofter, så noe svinn måtte jeg vel regne med. Jeg hadde ikke hjerte til å kaste dem, men det er jo bare tull at de har ligget der oppe i tjue år. Makan! Neste gang jeg ser dem, ryker de i søpla.

  8. Åh! Dei var nydelege! Mora mi strikka ein hals til meg på null komma svisj forleden – flott at nokon kan dette. Eg kan det ikkje…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s