Når jeg ser på de første bildene fra da snekkeren begynte på taket vårt, skjønner jeg hvor lenge han har holdt på. Samtidig vet jeg at det ikke er mer enn åtte uker siden han begynte. Da var det fortsatt sommerblomster i hagen og blader på noen av trærne. Nå er det mer enn iskaldt dag etter dag, og jeg tenker at det må være tøft å holde på der oppe i kulda.
Selv insisterer han på at det går fint, selv om gradestokken kryper ned mot både ti og femten kuldegrader. Han er godt kledd, og selv om han har nøkkel til huset vårt, ser det ikke ut til at han går inn for å spise en gang. Han er ferdig med selve hovedtaket for lenge siden. Nå står det der og venter på taksten. Siden snekkeren jobber alene, kommer han til å sørge for at all taksten kommer samtidig. Jeg regner med at de løfter den på plass opp på taket, sånn at han bare kan spre den ut.
Så langt er vi veldig fornøyde med den jobben han gjør. Vi kan ikke se annet enn at han gjør alt som det skal gjøres, og resultatet blir pent og ordentlig, – til og med kinaknekken på forkantborda er harmonisk og fin.
Det er en stor jobb, og den tar sin tid. Akkurat det spiller ingen rolle for oss. Vi har fått et fast anbud, så for oss haster det ikke. Den eneste variabelen i anbudet var arbeidet med råte i det gamle undertaket. Akkurat det visste vi ikke noe om på forhånd, men heller ikke det er så mye å diskutere. Det som var råttent måtte skiftes. Regninga på den delen fikk vi for noen uker siden, og hva skal jeg si? Det kunne vært bedre, – men det kunne også vært verre. Snekkeren skal også leve, og for oss er det bare å betale. Pengeplanta vår var ikke helt enig i den vurderingen. Det er synd jeg ikke tok bilde av den slik den så ut i sommer, .- stor og frodig. Nå er det ikke filla igjen av den, – og det sier i grunnen det meste om innholdet i sparekontoen vår i disse tider.
Da vi kom hjem fra jobben her en dag, var snekkeren i gang med å sette tak på den gamle, fæle verandaen. Thv fikk det travelt med å varsle naboer og få de nødvendige underskriftene, og nå er det i orden.
Denne uka har tilbygget fått vegger og tak. Foreløpig ser det litt stolprete ut, men bare vent til du får se det ferdig. Med forkantbord og kinaknekk kommer det til å bli veldig pent. Utfordringa nå er hva slags vindu vi skal ha. Før snekkeren hadde satt opp veggene, fant Thv og jeg et lite vindu vi mente kunne passe. Nå tror vi det blir for lite, og Thv har visst blitt enig med snekkeren om at han skal vurdere vindusstørrelsen sånn at det ser harmonisk og pent ut. Vi stoler på ham. Helt bra blir det uansett ikke. Vinduet i første og andre etasje kommer til å være forskjøvet i forhold til hverandre. Sånn må det bare bli foreløpig. Vi vurdere uansett å gjøre noe med vinduet i første etasje ved en senere anlendning.
Vi må jo ha noen nye prosjekter å se fram til.
Livet leker 