Det er klart, – skal man ha sju slag i boksene og bake alle slaga selv, – da tar det tid. Sånt gidder ikke vi. I år som i fjor og mange år før der, bytter vi kaker med andre i familien, og så blir det mer enn nok til den tradisjonelle kastingen i januar. Småfuglene har mye å glede seg til, for å si det sånn.
Vet du forresten hva dette er?
Da to små og to store barn forsvant ut av huset etter en hektisk helg sånn i tretida, bestemte vi oss for å gjøre unna baksten. Tre timer etter var vi ferdige. Thv satt ved kjøkkenbenken med krumkakejernet sitt. På øret har han Carambole av Håkan Nesser, og han er like lite tilsnakkendes som jeg er. Vi snakker på jobben, vi to. Her hjemme holder vi stort sett kjeft.
Han er ekspert på krumkaker, Thv, og trikset har han lært av pappas gamle tante Sigrid: Påfyll av kaldt vann i røra. Jeg baker aldri krumkaker. Julekaker handler nemlig om ekspertise. Når Thv baker får ordet flortynn en ny betyndning. Hans krumkaker er så tynne at man kan se gjennom dem, og så har de blondekant. Blondekant er viktig, og når vi er borte hos andre og spiser krumkaker, ser jeg hvordan han gransker kakene han får med en kritisk kjennermine: Ikke blondekant? Nei, vel! Det er ikke alle gitt!
Min spesialitet er berlinerkranser, og der får ingen andre slippe til. Jeg puttet Løvekvinnen av Erik Fosnes Hansen inn i ørene, og satte i gang. Du tror kanskje det holder å lage en krans, en ring av deig. Sånn er det selvfølgelig ikke. Berlinerkransene skal ha knute, skikkelig knute, – alt annet er juks.
Hvis du ikke visste hva redskapet øverst i posten er, så kommer svaret her: Det er en smuldrer. Når man baker berlinerkranser, smuldrer man nemlig smøret i melet. Deretter tilsetter man en tykk eggedosis pisket av hardkokte og rå eggeplommer før man begynner å rulle.
Jeg laget firedobbel porsjon i dag. Det ble 50 kaker til mamma og 100 til oss, – og så en liten boks som kan deles ut blant venner og bekjente. Nede i kjelleren står allerede to andre slag og venter på jula. Dem har vi fått fra mamma. I den store sammenhengen er det lite som er mindre viktig enn å bake småkaker. Likevel er det en del av en gammel tradisjon som jeg liker å ta vare på. Julemat er utpreget sesongmat. Vi spiser pinnekjøtt, ribbe og hjemmelaget surkål bare et par ganger i året, og det er nå i desember. Det samme gjelder julekakene. Da er det verdt å spandere tre timer i året på det, synes jeg, – men det skal være blondekant og knuter.
Livet leker 