De peneste vottene

Jeg har strikket utrolig mange ulike selbuvotter i mitt liv, men disse er avgjort de peneste. Og jeg kan trygt skryte av dem. Det er nemlig ikke strikkeren som har æra for vottene. Det er det designeren som har. Hvem som en gang tegnet disse vottene, vet vi ikke, men de havnet i en reisekiste og fikk være med til Amerika. Der havnet de til slutt på Nordic Heritage Museum i Seattle, der Terri Shea fant dem. Hun har kopiert mønsteret og strikket dem opp, og jeg fant dem i den oversatte boka hennes, Selbuvotten, som jeg fikk av Marthe til jul i fjor. Jeg har allerede strikket flere av vottene i denne boka.

Som du ser, har vottene mansjett i stedet for vrangbord. Det kan tyde på at den opprinnelige votten var beregnet på en mann. Mine er i stor damestørrelse. Foreløpig er de litt for flate og uformelige. En selbuvott skal brukes, helst i litt våt snø. Da tover den seg etter hånden din, og får en perfekt passform. Tovingen gjør dessuten votten tett og varm.

Jeg har strikket ett par brune og ett par sorte. De sorte er avgjort penest, og dem har jeg forært meg selv i førjulsgave. De brune er lagt opp i votteeskene på rommet mitt. Der skal de få ligge til jeg kommer på en verdig eller uverdig trengende.

Advertisements

6 responses to “De peneste vottene

  1. Pappa hadde minst to slike par. Enten var de strikket av min Farmor, eller så var det mamma som strikket dem i sin ungdom (det vil si før min tid). (Tviler sterkt på at hun ville strikke så mye til ham etter det)
    Har alltid trodd at Selbuvotter var strikket med en slik mansjett som du kaller det. Men skjønte etter at jeg kom litt nærmere opphavsstedet at det er visst like vanlig med vrangbord.

    Og du har helt rett, de er pene 🙂

    • De fleste selbuvottene jeg ser har vrangbord. Selv synes jeg denne mansjetten er penest. Det finnes også en sånn blondekant som ble brukt på damevotter. Du ser dem på de hvite barnevottene på den ene posten jeg har lenket til. For meg er det en merkelig konstruksjon på selbuvotter. Blonder og selbu er to forskjellige verdener i mitt hode.

  2. Hei livet leker!
    Så flotte votter! Jeg synes slike selbuvotter er så vakre, (og dessuten er votter mye varmere å ha på enn vanter eller hansker, når man er ute i kulda. Og det ikke blåser altfor mye da) Jeg har selv minst et par, som jeg dessverre ikke har strikket selv, fordi jeg er ikke så flink til å strikke. Men jeg skulle virkelig ønske jeg kunne. Det ligger helt sikkert mye arbeid bak, og det føles dermed slik at når jeg bruker vottene, så behandler jeg dem så forsiktig jeg kan. Jeg har ikke tenkt på det der at kram snø vil føre til at de tover seg, og at de dermed blir varmere, mine ser dermed enda ganske nye og ubruke ut fordi jeg er så forsiktig med dem. Jeg skulle kanskje prøve å lage noen snøballer i det minste mens jeg har dem på.. 😉
    Takk for middagstips forresten, kanskje jeg skulle prøve meg på maki av salmalaks og avocaso? Fikk så lyst på, men aldri lavet selv.
    Ha en god uke!
    Hilsen Martha

    • Ta med deg vottene ut i snøen, la dem bli skikkelig våte og så tørker du dem i den formen de får. Da blir de både varmere og sitter bedre på hånden. Hvis du har lyst til å lære å strikke dem, så synes jeg du skulle prøve. Det er nemlig ganske enkelt. Det krever bare litt trening å holde styr på pinnene. De fleste strikker et par som blir snåle, – og så blir det neste paret flott. Lenger tid tar det ikke.

  3. Kjempeflotte! Votter er koselig og deilig og varmt. Jeg har et gammelt veldig tovet par liggende i bilen for isskraping, de nyeste alpakkavottene har jeg ikke råd til å bruke til sånt 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s