Bernt Hagtvet om Hamsun og Galtung, Ossietzky og Xiaobo

Det har gått opp for meg den sisten uka: Kina begynner å få taket på oss. Over alt hvor jeg går, både i real life og på nettet, kommenteres årets fredspris: Er det nå sikker at denne Liu Xiaobo er verdig denne fredsprisen? Se bare på Muhammed Yunus, – nå blir han avkledd. Hva er det med Nobelkomiteen? Hvorfor skal vi irritere Kina? Det blir jo tross alt stadig bedre borti der. Tenk på den økonomiske framgangen de har hatt de siste åra. Burde vi ikke gi dem litt kred for det? Dessuten blir det en fryktelig kjedelig Nobelfest hvis ingen kommer!

Jeg har følt det samme selv, særlig argumentet om at det kinesiske folk er mer tjent med en oppmuntring til videre demokratisering enn enda et smekk på fingrene. Jeg leser som kjent fortsatt Dagbladet på lørdag, og i dag ga Bernt Hagtvet meg en smekk; det lignet forresten mer et lyskespark. Jeg har av og til opplevd Hagtvet som ganske angstbitersk, men i dag følte meg bare så truffet. Tittelen på Hagtvets kronikk forteller hva som er hans agenda, nemlig å avdekke Johan Galtungs moralske striptease. Jeg forsto fort at han samtidig avdekker min.

Du leser selvfølgelig kronikken selv, men meget kort referert:

Johan Galtung forsvarer som kjent Kina (Han kjenner mennesker i setralkomiteen. Sic!), og han mener at Kina ikke fortjener å kritiseres for sine brudd på menneskerettighetene, all den tid landet beveger seg i riktig retning og har løftet 400 millioner mennesker fra nød til lavere middelklasse.

Var det ikke den samme tanken som var i ferd med å få overtaket hos meg?

Galtung har i en kommentar antydet at kinesiske myndigheter trolig har noe på Xiaobo, – at det ikke er alt vi vet om den mannen. Og så foretar Bernt Hagtvet en meget snedig og intelligent sammenligning. Han viser til hvordan Knut Hamsun i sin tid støttet naziregimets fengsling av Carl von Ossietzky med Johan Galtungs forsvar av kinesernes fengsling av Liu Xiabo. Ossietzky fikk som kjent også Nobels fredspris. Hagtvet drar også parallellen videre, og et avsnitt oppsummerer på mange måter tankene hans:

Samme logikk anvendt på Adolf Hitler i 1935 ville lyde omtrent slik: Føreren har løftet millioner tyskere ut av arbeidsløsheten. La oss derfor se litt mildt på hans arrestasjon av politiske opposisjonelle. Føreren «har» nok noe på dem, skal du se.

Må jeg gjenta at jeg følte meg truffet?

Det koster å kritisere en supermakt. Det gjør skikkelig vondt. Jeg føler meg avslørt på hvor lav smertegrense jeg har. Litt kritikk, litt surmuling, noen små drypp her og der var nok til at jeg begynte å tvile. Kina viser oss en kald skulder, noen handelsavtaler kan i verste fall gå dukken og dessuten blir det en dritkjedelig Nobelfest. Det var ikke mer som skulle til.

En skarve fredspris gjør ingen synlig forskjell i den kinesiske demokratiseringsprosessen her og nå, men en forskjell gjør den garantert. All kommunikasjon av dette slaget gjør en forskjell, og dette er jo en av måtene politisk utvikling foregår på. Fredsprisen gjør en enorm forskjell for Liu Xiaobo og alle hans tusenvis av medtenkere. Den gir dem en anerkjennelse som gjør at de orker å fortsette sin kamp. Den gjør en forskjell for en hel verden som ser til Oslo 10. desember når prisen deles ut. Folk som et øyeblikk løfter blikket fra julegavehandlingen og leser om Kina i en kronikk her og en artikkel der. Kina får en oppmerksomhet de absolutt ikke ønsker, og kinesiske politikere går også noen runder, i det minste med seg selv. Hvis det ikke hadde svidd skikkelig, ville de aldri ha laget så mye styr, blitt så fornærmet og sinte.

Jeg regner med at Johan Galtung vil svare Bernt Hagtvet. Det betyr at jeg må lese enda et Dagblad i neste uke.

BBC vil mene noe om hva vi leser

Jeg leser faktisk ikke særlig mange bøker i løpet av et år. Det rekker jeg rett og slett ikke. Jeg elsker å lese, og jeg er alltid i gang med en eller to bøker, men noen ganger går det sørgelig sakte.

Det er nå.

Da jeg var ung, særlig i tenårene, leste jeg vanvittige mengder. Jeg slukte alt jeg kom over, og det var akkurat som om jeg var redd for å ikke rekke over alt. Det tok ikke lang tid før jeg forsto at det kom jeg heller aldri til å gjøre. Det er så mange bøker der ute, at hver bok føles som et sandkorn på en strand. Det er alltid fler der de kommer fra. Jeg har med andre ord mye å glede meg til.

Ikke bare leste jeg mer da jeg var ung, jeg leste også bøker som krevde litt mer enn en ledig stund. Det er jammen godt at jeg hadde denne ungdommelige lese-raptusen. Når skulle jeg ellers fått tid til å lese klassikerne? I hvert fall ikke nå. Nå har jeg lett for å ty til det alle andre leser, og jeg leser masse krim. Ikke det at det gjør noe, men jeg skulle gjerne rukket litt mer variert litteratur. Tenk at jeg leste Sult da jeg var tretten og Jenny da jeg var fjorten. Hvordan kunne jeg finne på det? Det beste er at jeg elsket det. Jeg kan faktisk ennå huske hvordan det var å lese Sigrid Undsets Jenny, når jeg gjorde det, hvor jeg var og hva jeg tenkte. Det var rett etter at skolen hadde sluttet før ferien, det var stekende varmt, noe som passet bra, siden jeg faktisk var Jenny der nede på takterrassen i Roma.

Nå har BBC laget ei bokliste på 100 bøker, og det virker som om de mener at vi bør lese dem alle sammen. Likevel hevder de at folk flest (Stemmer de Frp i BBC?) ikke har lest mer enn 6 av bøkene på lista. Noe så tullete? Hvem er folk flest? Hva hvis jeg ikke har lest noen av dem, – er jeg da et menneske med lavere livskvalitet, til og med lavere kvalitet? Og hvorfor har de valgt akkurat disse bøkene? Jeg ser at bloggere både her og der har kastet seg på, og nå gjør jeg det også.

Se bare her:

Have you read more than 6 of these books? The BBC believes most people will have read only 6 of the 100 books listed here. Instructions: Copy this into your notes. Bold those books you’ve read in their entirety, italicise the ones you started but didn’t finish or read an excerpt. Tag other book nerds.

Jeg har gjort som jeg fikk beskjed om og uthevet de bøkene jeg har lest. Så mange kursiverte bøker ble det ikke. Det er sjelden jeg hopper av en bok jeg har begynt på, men noen unntak er det her. Til gjengjeld er det bøker på lista som jeg rett og slett ikke husker om jeg leste i min ungdommelige lese-raptus. Leste jeg for eksempel Tess of the D’Urbervilles? Jeg husker det ikke. Og hva med Great Expectations? Jeg er jammen ikke sikker.

Her er i hvert fall dem jeg er sikker på, og er du en av dem BBC kaller a book nerd, så anse deg herved som tagget:

1 Pride and Prejudice – Jane Austen
2 The Lord of the Rings -JRR Tolkien
3 Jane Eyre – Charlotte Bronte
4 Harry Potter series – JK Rowling
5 To Kill a Mockingbird – Harper Lee
6 The Bible
7 Wuthering Heights – Emily Bronte
8 Nineteen Eighty Four – George Orwell
9 His Dark Materials – Philip Pullman
10 Great Expectations – Charles Dickens
11 Little Women – Louisa M Alcott
12 Tess of the D’Urbervilles – Thomas Hardy
13 Catch 22 – Joseph Heller
14 Complete Works of Shakespeare
15 Rebecca – Daphne Du Maurier
16 The Hobbit – JRR Tolkien
17 Birdsong – Sebastian Faulk
18 Catcher in the Rye – JD Salinger
19 The Time Traveler’s Wife – Audrey Niffenegger
20 Middlemarch – George Eliot
21 Gone With The Wind – Margaret Mitchell
22 The Great Gatsby – F Scott Fitzgerald
24 War and Peace – Leo Tolstoy
25 The Hitch Hiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams
27 Crime and Punishment – Fyodor Dostoyevsky
28 Grapes of Wrath – John Steinbeck
29 Alice in Wonderland – Lewis Carroll
30 The Wind in the Willows – Kenneth Grahame
31 Anna Karenina – Leo Tolstoy
32 David Copperfield – Charles Dickens
33 Chronicles of Narnia – CS Lewis
34 Emma -Jane Austen
35 Persuasion – Jane Austen
36 Uncle Tom’s Cabin – Harriet Beecher Stowe
37 The Kite Runner – Khaled Hosseini
38 Captain Corelli’s Mandolin – Louis De Bernieres
39 Memoirs of a Geisha – Arthur Golden
40 Winnie the Pooh – A.A. Milne
41 Animal Farm – George Orwell
42 The Da Vinci Code – Dan Brown
43 One Hundred Years of Solitude – Gabriel Garcia Marquez
44 A Prayer for Owen Meaney – John Irving
45 The Woman in White – Wilkie Collins
46 Anne of Green Gables – LM Montgomery
47 Far From The Madding Crowd – Thomas Hardy
48 The Handmaid’s Tale – Margaret Atwood
49 Lord of the Flies – William Golding
50 Atonement – Ian McEwan
51 Life of Pi – Yann Martel
52 Dune – Frank Herbert
53 Cold Comfort Farm – Stella Gibbons
54 Sense and Sensibility – Jane Austen
55 A Suitable Boy – Vikram Seth
56 The Shadow of the Wind – Carlos Ruiz Zafon
57 A Tale Of Two Cities – Charles Dickens
58 Brave New World – Aldous Huxley
59 The Curious Incident of the Dog in the Night-time – Mark Haddon
60 Love In The Time Of Cholera – Gabriel Garcia Marquez
61 Of Mice and Men – John Steinbeck
62 Lolita – Vladimir Nabokov
63 The Secret History – Donna Tartt
64 The Lovely Bones – Alice Sebold
65 Count of Monte Cristo – Alexandre Dumas
66 On The Road – Jack Kerouac
67 Jude the Obscure – Thomas Hardy
68 Bridget Jones’s Diary – Helen Fielding
69 Midnight’s Children – Salman Rushdie
70 Moby Dick – Herman Melville
71 Oliver Twist – Charles Dickens
72 Dracula – Bram Stoker
73 The Secret Garden – Frances Hodgson Burnett
74 Notes From A Small Island – Bill Bryson
75 Ulysses – James Joyce
76 The Inferno – Dante
77 Swallows and Amazons – Arthur Ransome
78 Germinal – Emile Zola
79 Vanity Fair – William Makepeace Thackeray
80 Possession – AS Byatt
81 A Christmas Carol – Charles Dickens
82 Cloud Atlas – David Mitchell
83 The Color Purple – Alice Walker
84 The Remains of the Day – Kazuo Ishiguro
85 Madame Bovary – Gustave Flaubert
86 A Fine Balance – Rohinton Mistry
87 Charlotte’s Web – E.B. White
88 The Five People You Meet In Heaven – Mitch Albom
89 Adventures of Sherlock Holmes – Sir Arthur Conan Doyle
90 The Faraway Tree Collection – Enid Blyton
91 Heart of Darkness – Joseph Conrad
92 The Little Prince – Antoine De Saint-Exupery
93 The Wasp Factory – Iain Banks
94 Watership Down – Richard Adams
95 A Confederacy of Dunces – John Kennedy Toole
96 A Town Like Alice – Nevil Shute
97 The Three Musketeers – Alexandre Dumas
98 Hamlet – William Shakespeare
99 Charlie and the Chocolate Factory – Roald Dahl
100 Les Miserables – Victor Hugo