Vi liker å pynte døra vår med en krans nå i vintermørket. Drømmen var en krans som kunne lyse helt av seg selv uten ledninger og styr. Det er mye pent å få i plast, særlig på Claes Olsson.
Selv om den bare kostet 125 kroner eller deromkring, var den fortsatt i plast. De formildende omstendighetene var at den er utstyrt med både lys og batterier. En sensor har den også, så lysene slår seg automatisk av om dagen. Et funn, rett og slett.
Men så var det denne plasten. I går dro vi ut i skogen og hentet noen granbargrener av det ekte, velduftende slaget. Lenger fra plast kommer du ikke.
Esken ble åpnet, og den fæle plastikksaken ble plukket ut. Det eneste den hadde til felles med bildet på esken, var den runde formen. Den var tett og lubben også, det skal den ha, men det hjelper ikke.
Lysene var festet på liksomgrankvistene. De var lette å frigjøre, og det ble gjort i en fei.
Ved hjelp av en skarp saks gikk jeg til angrep på liksomgranbaret. En etter en ble kvistene klippet av, og til slutt sto jeg igjen med en tynn og ribbet krans som egnet seg dårlig til dekorasjon.
Da var det bare å legge på ekte granbar, og linde rundt med vikletråd. Til slutt danderte jeg lysene og fordelte dem sånn noenlunde rundt hele kransen. Innmaten er fortsatt irrgrønn plast, men det er det ingen som kan se: Utta blank, inni krank, so to speak.
Nå henger den på døra og lyser og lukter og ønsker deg velkommen om du skulle finne på å stikke innom.
Sådan !
Der er ikke noget , der slår den ægte vare 🙂
Selv om jeg har jukset litt her, Losarinas mor 🙂
Den likte jeg, og kopierer like godt først som sist. Bortsett fra at jeg hopper over å bruke innmaten. Går godt å binde sammen grankvistene med et farget satinbånd fra Panduro. Laget to i fjor, en til vår dør, og en til naboen siden vi deler tram.
Ørkendyret får være fotomodell og vise fram kreasjonen
Jeg gleder meg til å se.
Dumt, bildet jeg la ved komm ikke fram. Sånn er det bare. Men det kommer sikkert bilde på karavanseraiet før jula ringes inn
Kamelryttersken postet sist: «Fem grunner for at hun ikke er en fare for sine omgivelser» http://karavanseraiet.no/?p=1536
Pytt, pytt!
GENIALT! Det skal jeg jammen kopiere. Til butikken i morgen og deretter skogen. Takk for tipset!!!!
Så moro. Det var faktisk veldig lettvint. Gudd løkk!
Jeg har nominert deg til årets digitale superheltinne med denne begrunnelsen:
Hege på https://livetleker.wordpress.com/ er en selvskrevet kandidat. Hun skriver godt, hun bruker bloggen som oppmuntring for sine elever og ikke minst har hun humor i alvoret hun forteller om
Kamelryttersken postet sist: “Fem grunner for at hun ikke er en fare for sine omgivelser” http://karavanseraiet.no/?p=1536
Du verden. Jeg takker i all ydmykhet.
Og som vanlig gkemte jeg det viktigste.
Distre jeg? langt i fra, er bare det at det er så mye som skal ha plass i hodet mitt, samtidig
Men de didgitale superheltinnene er iallfall her http://superheltinner.net/2010/11/26/nominasjoner-til-superheltinne-i-sosiale-medier-2010/
Hjelpes meg, – sånne superheltinner har jeg ikke hørt om før. Det er jammen ikke det verste man kan bli nominert til: Superheltinne! Og det er vel som med å bli nominert til en Oscar: Det er nominasjonen som teller 🙂 Tusen takk!
Bare hyggelig 🙂
Guri, så fint og så flink du er! Det mener jeg virkelig. Kan du komme hjem til Daniel og meg og fikse? Please? Jeg hadde jo i utgangspunktet nøyd meg med plasten, selv om det ekte definitvt er finest. Men så er jeg også den lateste jenta i by’n. Laziest gal in town. I dag hadde jeg store planer om å henge opp et «plastgirlander» med lys på terrassen (fra Claes Ohlsson, det også), men ga skrikende opp pga. kulda, snødrevet og en uåpnet kartong med rødvin som bare skrek etter første-søndag-i-advent-oppmerksomhet.
Du er nå søt også, Børge. Takk for pene ord. Jeg sier ikke noe på at rødvina vant på en så kald dag. Kos deg, du!