Gi meg puls!

Da jeg våknet i dag visste jeg ikke riktig om jeg hadde mot nok til å ta fatt på dagen. Alt er grått og kaldt og veldig, veldig flatt, – ikke minst mine batterier. Jeg tenker på dem som beskyldes for å skulke jobben, selv om de ikke er syke. Hadde jeg hatet jobben min, følt meg utrygg og mislikt, da tror jeg kanskje jeg hadde følt meg sånn passe syk i dag, syk nok til å holde sengen.

Heldigvis gleder jeg meg alltid til å gå på jobben. Det var bare å sprette opp.

Arbeidsdagen var som den skulle være. Etter en hektisk åpning, satt 58 unger stille og vakkert og skrev nynorsk. Selv satt jeg ved et stort bord og rettet tentamener.

Gjør jeg forresten noe annet for tiden?

Innimellom klarte en elev å kommunisere noe som lokket fram smilet hos oss andre, – men så krøp vi inn i tekstene våre igjen. Det hele gled pent og rolig framover. Mot slutten av dagen moppet og ryddet jeg, fikk 58 PC-er på plass i trallene, trøstet en som mente prøven hadde gått til helvete og fikk en sjokoladebit som var blitt til overs, låste sju dører og kom meg hjemover på glatte veier.

Jeg har mange feriedager å jobbe inn, og så lenge jeg setter pris på dem, er det bare å holde kjeft og dukke ned i jobben. Det er ikke mulig å rettferdiggjøre noen sutring. Likevel er jeg redd for at det snart klikker for meg! Jeg må manne meg opp for hver tekst jeg åpner, og syke maur lager ganger oppe i hodet mitt. Selv om forrige helg besto av både god middag og TV-kvelder, – gikk mesteparten av tiden med til å jobbe, lese, rette, evaluere. Siden begynnelsen av måneden har jeg lest 165 kåserier, noveller, artikler, og fortsatt har jeg 67 tekster å streve meg gjennom før neste fredag. Jeg vet med andre ord at denne helgen blir en repetisjon av forrige, og det er altså ikke noen ønskereprise.

Egentlig elsker jeg hverdagene mine, – de vanlige hverdagene. November er ikke vanlige hverdager for meg og kollegene mine. Det eneste vanlige med årets nest siste måned er at det er en vanlig november, og det er som alltid ganske traurig, dødt, kjedelig, forutsigbart.

Gi meg en sterk pasjon, en vanvittig forelskelse og voldsom lidenskap! Send meg på en reise til Paris og plasser meg mellom silkelaken og champagne sammen med to fyrige elskere! Gi meg en rus! Spander en heftig diskusjon og et rasende engasjement. Rot opp i hverdagen min og gi meg høy, høy, høy puls.

Jeg kjeder meg til døde!

Advertisements

11 responses to “Gi meg puls!

  1. Du står han av, Hege!

  2. Sola snur om en måned 😀

  3. Dine utbrudd er inspirerende. Men likevel, jeg synes november har tatt seg opp de siste årene jeg.

  4. Så fik du lettet lidt på ventilen, Hege 🙂 Jeg tror, at alle kender til det, du beskriver, ind imellem.

  5. Som om jeg skulle ha sagt det selv. Bare gi meg noe som holder øynene mine åpne!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s