Daily Archives: 23.11.10

Når elevene får velge

Min indre kontroll-frik har det riktig ille denne uka. Alt flyter, og det har jeg virkelig problemer med å håndtere. I løpet av uka skal alle tiendeklassingene på besøk på de videregående skolene. Målet er at de skal få en liten kikk inn i den skolehverdagen de møter neste år. Kanskje vil det gjøre det lettere for dem å velge. Hver elev skal være borte fra klassen i to dager, – men de er ikke borte samme dag. Lise kommer ikke til oss mandag og onsdag, Jan blir borte tirsdag og onsdag og sånn fortsetter det hele uka. Det er klart at dette borger for lite struktur, og vi lærere kan ikke gjennomgå nytt stoff før alle er på plass i klasserommet igjen.

Vi har valgt å løse opp timeplanen. Tre av dagene er det anledning til å ha nynorsktentamen. Resten av uka jobber elevene etter eget ønske. De har nok å gjøre, stakkar små. I neste uke er det matematikktentamen, og før jul skal de levere en stor semesteroppgave i samfunnsfag. Det eneste vi forlanger av dem disse dagene, er at de jobber med relevant stoff og at støynivået holdes på et fornuftig nivå.

Vanligvis bestemmer vi voksne hvem elevene skal jobbe sammen med. Denne uka kan de velge selv. Heldigvis utnytter de aller fleste tida godt. De kjenner nok at det begynner å brenne under bena på dem. Mange velger å jobbe sammen med to – tre gode venner. De rigger seg til rundt et bord, og så jobber de og koseprater og har det ganske fint.

Bare noe få velger å sitte helt alene. Det undrer meg at ikke flere velger den varianten. Når innleveringsfristene står i kø, skulle man tro at effektivitet ville ha første prioritet. Sånn ville det være for deg og meg. For den som er femten år ser verden annerledes ut. Da jeg kikket inn på et rotete grupperom, fikk jeg meg en overraskelse. Der inne hadde en hel gjeng trykket seg sammen. Mange av dem er klassens virkelig faglig flinke elever, og det var ingen tvil om at de fikk gjort mye. De trykket de seg sammen som et kull valper der inne. Selv om de hadde hundrevis av kvadratmeter å boltre seg på, valgte de å presse seg sammen i et trangt rom med ei luft som vibrerte av varme og luktet av halvspiste baguetter.

Jeg liker meg best når det er jeg som bestemmer og har kontroll i klasserommet. Sånn er det bare. Likevel fikk jeg også litt god-følelse i dag. Det er sjelden jeg kan sette meg ned med et par elever, høre på hva de har å si og hjelpe dem skikkelig med det de jobber med. Vi har dessverre alt for liten tid til hver enkelt elev.

Det genererer uro når elvene kommer og går på denne måten. Vi får bare håpe det er verdt det, og at besøket på videregående virkelig hjelper dem til å velge riktig skoleplass neste år.

Jeg vet i hvert fall hva jeg skal bli når jeg blir stor.