Jeg har et anstrengt forhold til Utdanningsdirektoratet. Det skyldes noen kjepper i mine hjul, noen anstrengte telefonsamtaler og noen merkelige pålegg. Når Aftenpostens forside i dag slår opp at elevenes innsats i klasserommet ikke skal telle når karakteren settes, så er det gammelt nytt for oss lærere. Langt på vei er jeg enig med Udir i dette, – selv om de som vanlig drar de politiske signalene de får alt for langt. De liker det, Udir, – å ta den helt ut, og nå har jammen stortingspolitikerne også oppdaget det. Denne gangen pålegger de oss å holde oss strengt til læringsmålene når vi setter karakter. Det er nærmest en umulighet, og de fleste av oss gjør som læreren som ble intervjuet i dagens Aftenposten, Anne Lene Andersen: Vi tøyer regelverket og forteller elevene at faglige bidrag i timen alltid vil telle positivt. Jeg tenker at det ikke kan ha vært forskriftens intensjon at faglig aktive elever ikke skal få kred for det de sier i timene.
Jeg undrer meg ofte over Udir. Til skriftlig eksamen i norsk får elevene ha med alle hjelpemidler. Det eneste unntaket er hjelpemidler som kommuniserer. En minnepinne kommuniserer ikke, ergo kan man ha med sånne på eksamen. Når elevene får temaet for eksamen 48 timer før de skal skrive, må man ikke ha mer enn gjennomsnittlig god fantasi for å tenke seg mulige oppgaver. Sist jeg hadde en klasse oppe til eksamen, var temaet for nynorskdelen Avskjed. En av mine elever gjorde det merkelig bra til eksamen, og i etterkant måtte jeg spørre ham hva som hadde skjedd. – Søstera mi skrev en tekst som sannsynligvis kunne passe, og det gjorde den jammen, sa han fornøyd. Teksten hadde han hatt med på en minnepinne. Jeg skjønner at Udir ikke mener det skal være sånn, men sånn ble det. Burde vi ha sjekket de 170 minnepinnene til tiendeklasseelevene? Det sier ikke forskriftene noe om at vi skal, – og hvordan skulle vi rekke det midt under eksamen?
Elevenes manglende innsats, arbeidsvilje eller innleverte arbeider skal altså ikke ha betydning for karakterene. Det sistnevnte kan riktig nok føre til at læreren ikke er i stand til å vurdere eleven, men det er et annet spørsmål, – et kinkig et for læreren. Vi har nemlig plikt til å strekke oss langt for å vurdere en elevs faglige nivå. Det var derfor jeg brukte gårsdagen på å få en oversikt over hvem som ikke har levert det de skal.
Da fikk jeg sluppet ut litt damp i dag også. Nå er det på tide å dukke ned i elevenes norsktentamener igjen. Det er ikke det verste stedet å være.
Livet leker 
Ikke lett å forstå det der, nei…
🙂
Jeg tror at man er nødt til at holde formålet med reglerne højest: Hvis jeg har forstået det rigtigt, betyder reglerne at en elev, som ikke siger meget i klasserummet, men som viser sig at være dygtig, når man taler med hende, ikke trækkes i karakter for ikke selv at blande sig hele tiden.
Hvis man spørger hende om noget, beder om en redegørelse – og får gode svar, så skal det ikke regnes som en belastning, at hun ikke ofte blander sig i diskussionen. Nu ved jeg at der er mange i klassen, og at det kan være vanskeligt eller umuligt at danne sig et indtryk af alle elever – med 25 elever i en klasse er der 2 minutter til hver på en 50-minutters lektion! så måske må man føre en notesbog med bedømning af elevernes præstationer, så man ikke glemmer dem.
Jeg tror også at de fleste lærere er villige til at acceptere en viden, som ikke harmonerer 100% med «lærings-målene» – hvis blot man mærker at eleven har en evne til at ræsonnere og er interesseret i nogle emner.
Det undrer mig at man ikke kan bruge de skriftlige opgaver som vurderingsgrundlag – har jeg forstået det rigtigt? Det lyder helt urimeligt.
Jeg synes jeg har skrevet det spørgsmål før, undskyld hvis jeg gentager mig selv 🙂
Jeg kan ikke tro, at jeg har læst rigtigt: Er det virkelig ikke meningen at man skal bruge de skriftlige arbejder ved tentamen eller månedsprøver som grundlag for karakter?
Unnskyld, Donald. Jeg glemte bare å svare deg. Jo, selvfølgelig bruker vi de skriftlige prøvene som grunnlag for karakter. Det er nettopp dem vi bruker. De lages på grunnlag av de læringsmålene som er satt opp for emnet. Det er klart. I tillegg til disse prøvene har man tidligere brukt elevenes aktivitet i timene, deres engasjement osv som justering av prøvekarakterene. Sånn skal det ikke være lenger, selv om det hele er noe diffust, og helt sikkert kommer til å bli endret noe etter hvert.
OK! så forstår jeg. Takk for svar 🙂 – men det er synd at den mundtlige præstation ikke kan eller må trække opad.
Jeg misforstod sætningen «Elevenes manglende innsats, arbeidsvilje eller innleverte arbeider skal altså ikke ha betydning for karakterene.»
[…] arbeidsvilje eller mangel på innleverte arbeider […]
Vi evaluerer også muntlige prestasjoner, Donald. Saken er den at elevene skal vite hva vi evaluerer og når vi evaluerer. Det er en god ting! I åttende klasse kan de for eksempel få et gruppearbeid. Så får de beskjed om at de vil bli evaluert på evne og vilje til samarbeid og muntlig presentasjonsform. Samarbeidsevnen er jo noe man øver på i åttende klasse. Da er det viktig for dem å vite at det er det lærerne ser etter, og at de ikke legger all sin tid i en presentasjonsmappe som læreren ikke har bedt om.
Men så er det sånn at noen elever er enormt mye mer aktive i klassesituasjonen, og det er her det blir litt kinkig. I min klasse er det en elev som har gode allmennkunnskaper. Når vi ser nyhetene om morgenen er han alltid klar med en kommentar. Han protesterer når han er uenig med meg og byr ofte på diskusjoner. Det er klart det teller i hans favør når jeg skal sette karakteren. Hvis jeg for eksempel har vurdert ham til en solid 5-er i de kunnskapsbaserte prøvene, og jeg så vurdere den beste karakteren, 6, så vil naturlig nok hans muntlige, spontane innspill være med på å styrke den beste karakteren. At en elev som absolutt aldri viser at han kan noe mer enn sitt Fadervår ikke får denne tilleggsvurderingen er neppe til å unngå.