En bitte liten tur til Drøbak

Ute har det vært grått og vått i dag, og vintermørket er virkelig i ferd med å senke seg over våre hoder. M og C våknet som vanlig fulle av forventning: Hva skal vi finne på i dag? For en stund siden trodde vi voksne at dette skulle bli den helga vi var i København, men sånn gikk det dessverre ikke. Kanskje Drøbak kunne være et alternativ eller i det minste en fattig trøst?

Vi hadde hørt at det skulle være så mange pene hus i Drøbak, gamle, fine trehus, og det stemte på en prikk.




Innimellom de gamle, pene trehusa lå en del hus fra 1960 og 1970-tallet. Om de var pene eller stygge, skal være usagt, men de kommuniserte usedvanlig dårlig med den gamle bebyggelsen. For meg er det uforståelig at sånne hus har fått lov til å poppe opp midt inne i et historisk miljø. Misforstå meg ikke. Jeg synes det er helt i orden med moderne arkitektur, – nei, – jeg foretrekker moderne arkitektur. Men det må da gå an å tegne hus som kan ta en prat med de gamle som allerede bor der; hus som på en måte er barnebarna til den opprinnelige bebyggelsen. Uansett skal du få slippe eksemplene. Jeg nøyer meg med å ripe i idyllen med ord. Bildene holder jeg for meg selv.

Drøbak skal visstnok være julenissens hjemsted. I couldn’t care less, men de har i hvert fall både julenissepostkontor og julenissehus. Vi besøkte begge, og jammen fikk vi ikke med oss årets første julegaver hjem.

Julenissehuset var stappfullt av nisser i alle varianter. Egentlig kan jeg ikke fordra sånne pyntejulenisser, men så lenge de bor i Drøbak går det greit. Og alle er ikke som jeg. Inne i butikken var det turister fra flere fjerne land, og de handlet nisser over en lav tresko. M og C var veldig begeistret, og M ville helst kjøpe absolutt alt som glitret.

Ellers kunne Drøbak by på en romantisk restaurant med lav takhøyde og vakkert tregulv, men der var det fullt:

en interiørbutikk som er lik absolutt alle andre interiørbutikker for tiden, – drepende kjedelig med andre ord:

og en søt kino i enda et gammelt hus, denne gangen i mur:

Selv om det var fuktig i dag, så regnet det ikke. Vi ruslet rundt i byen og havnet til slutt nede ved havna. Der kunne man kjøpe både reker og hummer, og ved bryggene lå båtene tett i tett, selv om vi er langt ute i november.

Drøbak er en yrende by om sommeren. Nå lå det meste på vent. Sommeren 2011 er fortsatt over et halvt år unna, og det var lite som fristet til en kajakktur i dag.

Nede ved vannet fikk vi oss en morsom overraskelse: Drøbak akvarium. Stedet var ubetjent. Man betalte bare i en automat og gikk inn. Dette var et perfekt sted for våre to små. Fiskene er hentet opp i Drøbaksundet og representerte de vanlige, norske fiskeslagene. Det var både åpne og lukkede akvarier, og ett sted fikk ungene til og med mulighet til å plukke opp sjøstjerner og kråkerboller og klappe fiskene.

For oss voksne kunne akvariet by på en tilleggsattraksjon. Innimellom akvariene befant Norsk lutefiskmuseum seg, – og til lutefisk drikker man akevitt. Da Thv så akevittsamlingen, trigget det julegenet hans, og det ble sporenstreks bestemt at vi skal ha ribbe og akevitt til middag neste lørdag. Så da så!

Til slutt i dag spanderte vi på oss et cafebesøk. Jeg husker at tante Signe tok med seg Marthe og Henrik på cafe en gang, og da sa hun at de kunne få spise hva de ville og så mye de orket. Hun ble dagens helt, luringa. Nå sa vi det samme til våre to små, og det var ganske ufarlig. De orket et halvt stykke napoleonskake og et halvt stykke sjokoladekake hver, – så var de halvdøde av metthet, men fulle av undring over hva de hadde fått lov til. Det er ikke mer som skal til.

Dagen er kort nå i november, og da vi var kom ut av cafeen, hadde det begynt å skumre. Det var på tide å sette kursen hjemover.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Advertisements

8 responses to “En bitte liten tur til Drøbak

  1. At få lov til bare at spise kager er stort for et barn 🙂
    Godt I fandt et udflugtsmål, selv om Centralhjørnet i København nok overgår julebutikkerne i Drøbak.
    God søndag til jer 🙂

    • Hvis jeg har forstått det riktig, Lene, – så er det få steder i denne verden som overgår Centralhjørnet i København før jul. Men vi skal nok få det med oss. Jens må gjerne gjøre det til en tradisjon å arrangere bloggtreff på denne tiden. Det er ikke så ofte vi har andre forpliktelser.

  2. Det var dejligt at læse om jeres oplevelser, Hege! Flotte billeder du har taget. Men som Lene skriver, havde Centralhjørnet kunnet overgå julebutikkerne i Drøbak 😉

  3. Det ligner en dejlig tur – jeg kunne vældig godt tænke mig at bo i sådan et lille hyggeligt hus i Drøbak! 😀

  4. Koselig tur! Fin turrapport!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s