Barn, økonomi, skattelister og sånn

Dette skal ikke handle om hvorvidt det er riktig eller galt at skattelistene legges ut i det offentlige rom. I stedet skal det handle om en observasjon jeg har gjort de siste par dagene.

Da jeg var barn, tilbragte jeg store deler av fritida mi på biblioteket. Det var på mange måter mitt SFO. Jeg kan faktisk huske de digre skatteprotokollene som var lagt ut på et bord like ved utgangen på biblioteket, enormt tjukke bøker som de voksne sto i kø for å bla i. Da jeg spurte, fortalte pappa og mamma meg hva det var, og jeg vet at pappa var der og kikket. Da han kom hjem var han sur fordi vår meget, meget velstående nabo var oppført med liten inntekt, null i formue og viktigst: Med et minimalt bidrag til felleskassa. Jeg skal faen i meg koke en kjele havregrøt og sette på trappa hans, – han må jo sulte i hjel, stakkaren, husker jeg han freste (- og da skjønner dere hvorfor jeg har blitt som jeg har blitt!).

Den gangen var skattelistene en del av voksenverdenen. Jeg tror ikke man skrev så mye om det i avisene, og det var i hvert fall ikke førstesideopplslag på TV- og radionyhetene i dagesvis. Det er ganske kinkig dette med familieøkonomi. Noen av dem som har meget høye inntekter ønsker å tone dette ned i forhold til sine barn. Det kan være mange gode grunner for det. På samme måte kan de som har lite å rutte med ha et velbegrunna ønske om å holde denne kunnskapen litt på avstand fra ungene sine. Det er ikke alt unger skal vite, og det er i hvert fall ikke alt de skal behøve å bekymre seg over.

Hadde skattelistene forblitt i de store permene på biblioteket, hadde de kanskje ikke nådd ungene. Det gjør de nå. Da jeg kom på jobben her om dagen, ble jeg møtt av en gruppe gutter som brant etter å fortelle meg hvor sinnsykt mye penger faren til Johan i klassen tjener. Det er førte gang jeg har opplevd dette. For datakyndige femtenåringer er denne informasjonen bare et lite tastetrykk unna, og med alt fokuset skattelistene hadde fått på radio og TV, er det klart de hadde sjekka på både den ene og den andre, ikke minst hadde de fått med seg inntektene til de andre i klassen, og sikkert også til sine egne foreldre. Jeg merket meg at et par gutter som pleier å stå midt i denne gjengen hadde trukket seg tilbake og sa lite, og jeg gjorde meg noen tanker om det. Stemningen var rett og slett litt ekkel.

De fleste i Norge har en anstendig økonomi. Selv om inntektene til folk varierer veldig, så får de fleste ungene det de trenger, og jeg tror ikke de tenker så mye over om mamma og pappa tjener mer eller mindre enn gjennomsnittet. Nå fikk jeg en følelse av at noen hadde vært inne og sjekket sine foreldre opp mot de andre foreldrene, og følte at de kom uheldig ut. Vi kan ikke forklare oss bort fra at høy inntekt gir en helt spesiell status.

Unger må selvfølgelig få kunnskap om familiens økonomi, men jeg ser at skattelistene ikke er noen god informasjonskilde for sårbare barn og ungdommer.

Vi snakket litt i klassen om hvorfor listene ligger ute, og jeg forsøkte å forklare at det handlet om en åpenhet som også skal virke som et slags kontrollorgan for oss andre. Sigrid rakte forsiktig opp hånda, og spurte litt sånn på skrå: Men er det ikke noen på et sånt kontor som kontrollerer at folk følger reglene og betaler den skatten de skal? Er det nødvendig at alle vi andre også gjør det?

Hun har et poeng, Sigrid, jeg ser det.

Advertisements

7 responses to “Barn, økonomi, skattelister og sånn

  1. Pluss i margen til Sigrid!

  2. Jepp, og jeg liker at jeg standpunktene mine blir flyttet noen millimeter hver dag og hver gang jeg møter mennesker som mener noe annet enn jeg. Elevene mine er min viktigste korreksjon, og det liker jeg mye bedre enn det sementerte.

  3. Men, – samtidig speeder skattelistene opp en ganske viktig økonomidiskusjon. Som at Märtha Louise presterer å si i avisa at «Penger er privat». Pføy!

    Men det er jo ikke noe koselig å få sin egen dårlige råd kringkasta til hele Norge. Jeg liker at det er åpenhet, men det er jo ikke bare koselig.

    • Jeg har alltid forsvart åpenheten og ment at skattelistene skal ligge ute. Det som skjedde i klassen har likevel fått meg til å snu litt. Kunne man ikke sørge for at dette tilhørte voksenverdenen? Sigrids spørsmål fikk meg også til å reflektere litt over om vi ikke stoler på systemet, regelverket. Det er jo sant som hun sier: Det er noen som sjekker at vi følger reglene og betaler den skatten vi skal.

  4. Jeg vil gerne have skatte-lister i Danmark. Jeg har lige «Googlet» emner og kan se at det har været foreslået flere gange og bliver afvist. Men ideen er god. Det giver nogle overvejelser som dem du kommer med.

    Skal man beskytte børnene, eller ville det være bedre at vide at Oscars forældre ikke tjener så meget, at Donalds far slet ikke tjener noget i dette år, og at Pouls forældre tjener pænt, selv om de bor i en lille-bitte lejlighed? Det ville kræve en holdningsændring blandt børnene.

    Sigrid har et point, og jeg synes også at du skal have et for at tage emne op lige når det er brændende aktuelt! Flott 🙂

  5. Har dere ikke offentlige skattelister i Danmark? Det visste jeg ikke. Det er med listene som med det meste andre: Det har sine fordeler og ulemper, – og så må man velge om det er flest markører i pluss- eller minuskolonnen. Det blir vi ikke enige om her i Norge, men foreløpig ligger de der ute til allmenn informasjon for hele verden. Hos oss får vi anledning til å ta opp både det ene og det andre mens det er brennende aktuelt. Vi starter nemlig skoledagen med å se nyhetene sammen med elevene.

  6. Lars Bevanger

    Hei Hege,
    Jeg jobber for bbcnews.com (BBC News sine nettsider) og skriver en sak om skattelistene. Jeg fant blogginnlegget ditt interessant, og lurte på om du kunne tenke deg å ta en prat/utveksle e-poster rundt dette temaet? Din anekdote om hvordan det var for deg som barn å se skattelistene på biblioteket pluss det du har opplevd å høre fra barn i skolen er noe jeg gjerne vil omtale i saken jeg skriver.

    Jeg er klar over at reglene har blitt endret siden du skrev dette innlegget, og det er også spennende å utforske hva folk mener om at det nå ikke går an å søke anonymt.

    Du kan nå meg på lbevanger@gmail.com (jeg jobber frilans, derfor har jeg ikke en BBC-adresse). Du kan finne ut mer om meg på bevanger.co.uk

    Med vennlig hilsen Lars Bevanger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s