Gamle drømmer blir som nye

På skolen min har nesten 20 % av elevene en kulturell bakgrunn fra yttersiden av svenskegrensa. I Oslo hadde dette vært en lav prosentsats, – her i Fredrikstad regnes det som mange. Disse ungene er like forskjellige som de fleste andre unger. Mange av dem er født i Norge, og synes det er relativt uproblematisk å stå med en fot i hver kultur. Andre har ikke bodd her i stort mer enn et kvarter, og de har selvfølgelig mye større utfordringer.

Mange barn opplever at mamma og pappa har store forventninger til dem. Sånn kan det være både for Ola og Ali. Likevel vil jeg påstå at forventningene til unger med foreldre som er født i utlandet ofte er mye større. De forteller om foreldre som har flyktet fra krig, dårlig økonomi, konflikter og arbeidsløshet. Nå satser de alt på ungene sine. De har flyttet til det forjettede land. Her flyter det av melk og honning, og alle kan bli det de vil. Hjemme får ungene høre at de har alle de mulighetene foreldrene aldri fikk, – og de mulighetene skal brukes! Det er et stort ansvar å legge på unge skuldre.

Aram har bodd i Norge i nesten hele sitt liv. Han er flink på skolen, han er god til å sparke fotball og bestemora hans synes han snakker for dårlig kurdisk. Som regel håndterer han både utemiljø og hjemmemiljø bra, men noen ganger blir det litt mye for ham. Presset om å prestere og oppfylle mamma og pappas drømmer, gjør at han blir litt oppgitt. Heldigvis har han humoristisk sans. Det er tiende klasse, og vi snakker en del om hva elevene skal utdanne seg til. Da han ble spurt, la Aram seg til med en skikkelig gebrokken uttale, han snakket Norge:

Jeg? Jeg skal bli advokat eller lege, – og så skal jeg gifte meg med kosine fra landsbyen, – sa han med et smil, – men han var litt sår i stemmen. Det forstår jeg godt. Det var faktisk veldig morsomt det han sa, og alle lo, – særlig de elevene som har samme bakgrunn som Aram. Saken er nemlig den at et stort flertall av foreldrene til våre minoritetselever sier nettopp det: Sønnen og datteren min skal bli advokat eller lege. Det er som en drøm for dem. Advokat og lege, to yrker med høy sosial status, gode lønninger, – og sånn er det over hele verden. Tenk å kunne reise på ferie til hjemlandet og fortelle om sin sønn, advokaten og sin datter, legen. Det vil veie opp for alt slitet, all fortvilelsen, alle savn og lengsler. Først da kan de si at det var verdt det. Så får det ikke hjelpe om sønnen eller datteren sliter med å skrive norsk og har under snittet i de fleste fag; eller for den sakens skyld: Er superflinke på skolen, men har helt andre drømmer enn foreldrene.

Noen ganger er elevene helt på gråten når de forteller meg at foreldrene ikke forstår. Det er ikke nok å lese og gjøre lekser. Det er ikke sånn at de bare kan velge utdannelse etter foreldrenes ønske. De som sliter mest med dette har ofte foreldre som selv ikke har noen utdanning fra hjemlandet. De forstår rett og slett ikke systemet. Det gjør ungene deres, men det hjelper lite. Følelsen av å ikke strekke til er likevel sterk. Vi har alle behov for et balansert forhold mellom forventninger og anerkjennelse, og når man bare er femten år er behovet for anerkjennelse størst.

Og Aram, – han skal bli journalist.

Advertisements

8 responses to “Gamle drømmer blir som nye

  1. Ja, hvorfor ikke?
    Alle kan bli leger og advokater, er ikke alle som blir gode journalister

  2. Ikke det dummeste valget tror jeg. Av de tre nevnte yrker mener jeg. 🙂

  3. Ja, jeg mødte også ofte den opfattelse at dette at lære noget kreativt er på linie med at rense en jagt-riffel eller et hagl-gevær, eller som at pudse cykel. Måske ville det hjælpe hvis ungerne fik besked på at gå hjem til forældrene og sige, at hvis de vil have at sønnen og datteren skal være læge og advokat, så må de selv begynde at lære norsk, læse nyheder, diskutere politik og retsvæsen, kende til lovene og til fysiologien, fordi baggrunden i hjemmet betyder noget. Jeg ved ikke hvordan man skal sige dette til børnene uden at komme galt afsted. Nogle børn forstår det – andre ikke; og det er svært at forklare for dem, som ikke helt forstår. De skal høre det mange gange, de skal høre, hvordan det er at have en mor, som er læge og som taler kultiveret og registrerer, hvordan patienten har det.

    Måske skal man bare begynde med at sige, at læger gør mere end at skrive recepter og hjælpe tilskadekomne.

  4. Ja, Donald, men hvordan bringe den forståelsen for helheten og kompleksiteten til et menneske(r) som bare ser forsiden av de nevnte yrker. Tror ikke det er nok å gjenta en sannhet mange nok ganger. Tror det må en dypere innsikt i eget ståsted og hvor man er her i verden, før man kan ta inn over seg mangfoldet og det at gode karakterer ikke alltig gjør en god lege eller journalist for den del.

  5. Den gutten som for en stor del har stått modell for Armen har ellerede fått sitt første engasjement som sportssjournalist, Kamelryttersken. Han kommer nok i mål.

    Det kommer vel an på, 9na. Jeg håper du er fornøyd med ett av de tre 🙂

    Det er mye riktig i det du sier, Donald. Jeg må understreke at jeg skrev om de ungene som blir presset helt ut av proposjoner, – altså der hvor mulighetene for et akademisk yrke er veldig, veldig usannsynlige. Ofte vil det ikke gå an å forklare deres foreldre disse strukturene. Det ville rett og slett være for mye forlangt at de skulle forstå det. Samtidig presses også de ungene som har foreldre som vet hva som kreves, – og det er ikke noe lettere for dem. Unger med foreldre med høy utdanning, en høy utdanning de ikke får brukt i Norge. Jeg vet ikke hvordan det er i Danmark, men en del grupper andre- og tredjegenerasjonsinnvandrerungdom seiler opp som vinnere i skolestystemet. Vi ser det blant annet blant en del grupper jenter. Hvis du tar deg en tur opp på Universitetet i Oslo, vil du se dem både på medisinsk og juridisk fakultet. De jobber veldig godt og gjør det ofte bra.

    Jeg regner med at mine norske lesere har vært borti disse tekstene før, men kanskje det kunne være interessant for alle danskene:

    http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3181421.ece

    http://www.forskning.no/artikler/2009/oktober/233243

  6. Takk for en flott situasjonsrapport fra 10.klasse og spennende refleksjoner. Jeg hadde dette med meg i planleggingen av innlegg på fagdag om flerkulturelt studiemeljø ved HiØ i dag. Om noen år kommer disse gutta kanskje til oss. Og mange av deres «brødre og søstre» er der allerede. På fagdagen var vi innom ulike temaer og fikk presentert den spennende utredningen »
    Mangog mestring» – anbefalt lesning!

  7. Moro at jeg kan være med på å inspirere deg, Marianne. Jeg står i hvert fall midt i ungene hver dag, og det er det jo ikke alltid journalister og andre som beskriver situasjonen gjør.

  8. Tilbaketråkk: Blogger fra innsiden | Digital

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s