Ferierytme

Hotellet vårt har et voldsomt pompøst navn: Sunprime Atlantic View & Spa. Det er liksom ikke måte på, og det er faktisk veldig lekkert. I hvert fall synes vi det. Alt er veldig, veldig moderne og delikat. Rommet vårt ser ut som en IKEA-katalog. I tillegg er det både stort og hyggelig. Alt er rent og pent, og vi har både pentry og flott veranda med kurvmøbler og utsikt over hagen. Det er lenge siden vi var på pakketur nå, og det har sine sider. For en kort stund blir hotellet plutselig hjemme, og man kommer inn i en fast rytme: Frokost, Internettkos og litt jobbing, noen timer ved bassenget, ut på tur med bilen og sånn legger den ene dagen seg oppå den andre.

Om morgenen rusler vi ned til spisesalen som egentlig er en stor overbygd terasse. Der forsyner vi oss av en lekker frokostbuffet som er fullstendig overveldende i forhold til det vi lever med hjemme, – men det får ikke hjelpe. Etter et par dager ender jeg opp med et rundstykke med ost og skinke og en haug vannmelon.

Hver dag tilbringer vi et par timer ved bassenget, noen ganger om formiddagen, andre ganger om ettermiddagen. I går lå vi der nesten hele dagen. Det var jo på grunn av sol og varme vi kom hit, og det har vi fått. På disse seks dagene har vi hatt mer skikkelig sommervarme enn vi har hatt i hele sommer hjemme. Jeg liker stort sett den norske sommeren, men det blir litt for lite av den etter min smak. Kunne vi bare fått seks – sju dager med skikkelig varme, sol om dagen og lune kvelder, – så skulle jeg vært fornøyd. De lune kveldene er nesten det beste. Det er alltid litt vind her, og den er varm som om den kom fra en hårføner. Selv da det regnet den første dagen, ble vi gjennomvarme av den myke vinden.

Thv har retta noen historieprøver, og jeg noen nynorskstiler, men for det meste leser vi. Jeg hadde med meg Ivos bok om Købersaken, og Thv en krim. De ble fort slukt. I foajeen er det et bibliotek med bøker folk har lagt igjen, og der har vi funnet litt av hvert. Akkurat nå leser jeg Kepplers første, og den er spennende så det holder.

Vi har tre bassenger å velge mellom. De ligger midt i en stor, vakker hage mellom de lave hotellbygningene. En av dem har til og med en kunstig sandstrand. Med unntak av de små øktene med vanngym (Les: Høy musikk og rop og skrki fra en energisk ung instruktør), er det utrolig stille her. Merkelig stille. Den eneste bilstøyen vi hører er fra en og annen bil på den lille veien som går forbi hotellet, omtrent som hjemme i gata vår. Restaurantstøy er totalt fraværende, rett og slett fordi det ikke er noe uteliv akkurat her. Og så skyldes det selvfølgelig det merkelige faktum at hotellet er barnefritt. Barn er rett og slett ikke velkomne. Her er det ingen som griser med is, sloss om badeballene i bassenget eller hopper på ryggen din når du svømmer. Det er tilfeldig at vi havnet akkurat her, og det er klart det har sine fordeler. Samtidig tror jeg ikke jeg ville lete etter et barnefritt hotell en annen gang. Vi liker å være sammen med unger og den energien som følger med dem. Her hører man knapt noen prate når man ligger ved bassenget, – ja, – med unntak av den engelske dama, da. Hun røker og skråler på bred dialekt, mens hun kaller alle for love. Jeg bytter henne gjerne bort med en lekende fireåring.

De fleste dagene har vi vært på turer over hele øya. Når vi kommer tilbake om kvelden, tilbringer vi tida på rommet vårt eller på verandaen. Et par kvelder har vi spist middag her på hotellet. De fleste som bor her er mellom 40 og 60 år. Dessuten er det overraskende mange unge par tidlig i tjueåra. Lurer på hva som får dem til å velge akkurat dette hotellet. Kanskje de bestilte sent og kom hit tilfeldig sånn som oss. Aldersgruppa småbarnsforeldre, de fra 30 til 40 er totalt fraværende.

Her en kveld kjøpte vi oss en drink og fant oss en sofa. Vi kom på at det var den kvelden vi hadde vært kjærester i 36 år, og det kan være verdt å feire. Et par karer spilte coverlåter, og det låt ikke så verst. Så satt vi der, da, Thv og jeg, – og alle de andre. Interiøret er utrolig hyggelig, nesten som i en stor, privat stue av det moderne slaget. Jeg hadde til og med tatt med strikketøyet mitt. Vi to hadde det hyggelig, – hørte på musikken, pratet og så på alle de andre som satt der. De gjorde det samme, men det er litt underlig at ingen tar kontakt, ingen stifter nye bekjentskaper. Vi tar heller ikke kontakt med noen. Vi vil jo nødig være det påtrengende, norske paret som begynte å prate med noen som ikke ville være sosiale. Vi kan ikke disse pakketurkodene, og velger å være tilbakeholdne. For oss er det greit, men jeg lurer på hvordan det hadde vært å komme hit helt alene.

Mens vi sitter inne i selskap med vår pina colada, er folk på jobb ute i hagen. Bassengene blir renset, plenen vannet, palmene beskåret og hver eneste solseng såpeskurt og høytrykkspylt. Alt er klart til en ny dag i det landet som heter Syden.

Advertisements

5 responses to “Ferierytme

  1. I forstår rigtigt at organisere livet! Jeg tror det er en god ting at se andre arbejde en gang imellem 🙂

    • Sikkert, Donald, – men jeg får av og til litt dårlig samvittighet over å bli vartet opp. Så lenge de som jobber får skikkelig betalt, er det greit, – men ofte mistenker jeg at de ikke får det alle steder. Det kan gi en vond smak i munnen.

  2. Gratulerer med lang kjærestetid, det er virkelig noe å feire! 🙂
    Nyt fløyelskvelder og -netter. På Østlandet høljer det ned, mens vi på Nordvestlandet opplever Indian Summer. Nesten 25 grader ute nå!

    Jeg har lyst til å kommentere litt om det å reise alene på pakketur. På det området har jeg jo lang og allsidig erfaring. På godt og vondt. Første punkt er å velge et mindre hotell, da er det lettere å bli kjent med andre gjester. For min egen del ville jeg aldri valgt å reise på hotell likt Sunprime. Det mest par på hotell beregnet for voksne og som single føler man seg VELDIG alene på slike hotell. Star Tour har lignende hotell som kalles Blue Couples, Apollo har Duo. Disse hotelltypene blir også forholdsvis dyrere for en person som reiser alene.

    Regner med at jeg kan glede meg til flere innlegg fra «holmen» i Atlanterhavet!

  3. 25 grader? Du verden, Randi. Her hos oss er det 26 grader nå i kveld, og det føles voldsomt for en nordmann, – voldsomt deilig, altså. Takk for at du deler dine erfaringer med å reise alene. Det må være en utfordring. Finnes det hoteller for folk som reiser alene? Det måtte da være et salgbart konsept. Thv og jeg vil gjeren prate med både single og par når vi er på tur. Faktisk er det noe av det vi har savnet her på hotellet. Vi er pratsomme og sosiale av natur. Samtidig vet vi at ikke aller er som oss, – og derfor holder vi oss i bakgrunnen hvis det ikke byr seg en åpenbar anledning. Når vi reiser på andre måter, – for eksempel bor på vandrerhjem i Danmark, er det alltid noen som vil sosialisere.

    Et par poster herfra holmen blir det kanskje når jeg kommer hjem, – men nå er vi klare for avmarsj.

  4. Tilbaketråkk: Merkelig stille | Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s