Vi tok Randi på ordet

I dag har vi tilbragt nesten hele dagen ved bassengkanten. Vi har solt oss og badet, men også rettet prøver og stiler. Først klokka fire tok vi en dusj og satte oss i bilen, klare for nye eventyr.

I kommentarfeltet hadde Randi foreslått at vi skulle dra opp i Barranco de Guayadeque, ei fjellkløft som strekker seg ei mil innover i fjellet. Det er i dette området de har funnet de døde guanchene som vi så på Museo de Canario i går. Fremdeles bor det folk i huler i dette området, og det fikk vi se mange eksempler på da vi kjørte oppover dalen i ettermiddag.

Mens vi kjørte, sveipet blikket vårt over fjellsidene på jakt etter flere huler. Det krydde av dem. Noen så veldig flotte ut, mens andre så mer forsjofne ut. Da vi så dem sånn nede fra dalen, var det vanskelig å forstå hvorfor noen ville bo der. Vi så verken hager eller tegn til jordbruk. Men vi tok feil.

Da vi kom høyere opp i dalen, kunne vi se ned på hulene. Det ga et ganske annet inntrykk. Plutselig så vi både huleinngangene, hagene og ikke minst terassene der de dyrker både sitroner og mye annet. Vi ville ikke krabbe helt innpå folk, og det var også satt opp mange skilt som viste at dette var privat eiendom. I stedet har jeg brukt bildebehandlingsprogrammet mitt for å se hvordan det egentlig ser ut. Se bare her. På bildet over her, kan man knapt se at det ligger en gård der. Når jeg zoomer inn, ser man mye mer (om enn noe uskarpt).

Foran en av hulene kunne det for eksempel se slik ut:

Det ser ut som en brun fjellskråning, muligens med antydninger til terasser. Leker man derimot spion og zoomer seg inn, ser det ganske annerledes ut:

Her ser vi en stentrapp og noen fine murer. Et annet sted står en stol og en sofa på et platå, og rundt om er det tønner og hagredskaper:

Litt høyere opp på tomta ligger det et lite skur med en trapp bak.

Over alt er det ryddig og pent. Jeg er ofte veldig imponert over de flotte, gamle stengjerdene vi har hjemme. De taper i konkurranse med de kanariske. Jeg har aldri i mitt liv sett så mange og så flotte stengjerder. De er over alt, og noen steder ligger de så ulent til at man kan lure på hvordan folk har kommet seg opp dit.

Det er ikke bare gjerdene som er laget av sten. Noen steder var også husveggene murt opp på samme måten, men med mindre stener. Lekkert!

Skal vi zoome litt til? Se på dette bildet. Ser du noen huleinngang?

Ta en titt øverst i høyre hjørne. Der er det en baldakin, og bak der er antagelig familiens inngangsdør.

Et annet sted på tomta står det en samling tønner.

Her på hotellet får vi servert honning i flere varianter. I dag så vi hvor honningen produseres. Over alt hvor vi så var det bikuber oppe i skråningene, store mengder av dem. Ett sted så vi birøkteren jobbe med kubene sine.

Da jeg kom hjem måtte jeg zoome inn ham også. Jeg ville jo se om han hadde skikkelig nett foran ansiktet og sånn, – og det hadde han.

På veien opp til bunnen av kløften kikket vi innom en hulekirke. Vi kom oss også opp på et utkikkspunkt for å se på utsikten. Målet var imidlertid en restaurant som Randi hadde anbefalt. Det dreier seg selvfølgelig om en hulerestaurant, og den heter Restaurante Tagoror. Planen var middag, og det fikk vi.

Det var moro å komme inn i en ordentlig hule, og denne var skikkelig stor. Vi bestilte dagens meny, en treretters middag med vin og vann for 9.50 pr person. Det er det ingen ting å si på. Maten vi får her er veldig ærlig. Findus eller prefabrikert kommer ikke på tale. Til forrett fikk vi en stor tallerken med grønnsakssuppe. Store lunser med grønnsaker var kokt i en buljong. Det smakte godt og annerledes, – det siste antagelig fordi de hadde brukt en del rotgrønnsaker som er ukjente for oss. Til hovedrett fikk vi det som på norsk heter Kjøtt i mørke eller sosekjøtt. Enkelt og godt. Til dessert kom en tykk skive melon. Det var for mye mat for meg, men akkurat det er det en råd med. Og det smakte veldig godt.

På hjemturen kjørte vi en omvei over Santa Lucia, – og det var også en opplevelse, – en bratt sådan, – men nå får det holde for i dag.

Advertisements

2 responses to “Vi tok Randi på ordet

  1. SÅ koselig å lese at dere tok turen til Guayadeque!

    Jeg var der i januar 2009 med VING og fikk komme inn i grotteboligene i Cuevas Bermejas. Copy/paste:
    http://sollerlover.blogspot.com/2009/01/cuevas-bermejas.html

    Takk for linking og god ferie videre!

    • Vi var inne i grottekirken, og vi la også merke til den morsomme bilparkeringen. Baren hoppet vi over. Vi visste jo hvor vi skulle etterpå. Jeg hadde lest bloggposten din før vi dro. Noen av disse grottene var jo så godt skjult. Det morsomme var at bikkjene avslørte dem. Når vi hørte hundeglam kikket vi opp, – og ganske riktig, – der var det en grotte.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s