Gunn Hild og kjærligheten

Bloggen til Gunn Hild Lem hadde stått på leselista mi ganske lenge før 20.mars 2009, den dagen hun fortalte at Steinar Lem hadde fått kreft. To måneder etter at han fikk diagnosen var han død. I denne perioden og helt fram til nå har Gunn Hild skrevet blogginnlegg som har truffet mange av oss midt i hjernen. Hun har en nøktern tilnærming som appellerer veldig til meg, og derfor treffer hun meg ikke bare i hjertet. Det liker jeg.

Steinar Lem døde 28. april 2009, og Gunn Hild sto igjen med sine to små jenter og et langt liv foran seg. Nå har hun skrevet bok om den tiden Steinar var syk, om hans død og om livet etterpå. Det kan høres ut som om dette bare er en bok om døden, men sånn opplever ikke jeg den. «Sorg & sommerfugler» er mest av alt en bok om kjærligheten.

Det er ikke spesielt at noen dør. Folk dør hele tiden, og selv i vår del av verden er det ikke uvanlig at ganske unge ektefeller blir stående igjen alene med ansvar for sitt eget og ungenes liv. Jeg vet det så alt for godt. Bare på min arbeidsplass har vi mistet flere unge mennesker de siste få årene. I min egen familie døde svigerfar i løpet av seks korte uker av samme kreftform som rammet Steinar Lem, og først nå har det gått opp for meg at svigermor ble enke da hun var omtrent på min alder.

Det betyr at det er mange som rammes av den samme fortvilelsen som Gunn Hild Lem. Antagelig rammes de også av mange av de samme tankene og følelsene. Jeg trodde ikke vi hadde så mange tabubelagte følelser igjen i vårt samfunn, men noen av følelsene som har med døden å gjøre er fortsatt vanskelige å adressere. Det merkelige er at kjærligheten også er tabubelagt. I hvert fall opplever jeg at vi sjelden snakker om den store, store kjærligheten. Nå gjør Gunn Hild Lem det. Hun skriver om både døden og kjærligheten, og mer sentralt blir det vel ikke. Det er deilig befriende. Selv om det er sørgelig, så er dette ei bok om at det er håp, at det går an å finne glede og kjærlighet samtidig med at man skal følges av en stor sorg. På en måte har Gunn Hild trøstet meg i en sorg jeg ikke har.

At mannen din dør er ikke grunn god nok til å skrive ei bok jeg vil lese. Det må være noe mer. Gunn Hild har skrevet ei verdifull bok. Hun klarer å ha flere følelser og flere tanker i hodet samtidig, – og hun formidler det på en presis og nøktern måte: Hun forteller at det går an å være livredd for at kjæresten din skal dø, – og samtidig tenke på hva du skal gjøre når han faktisk gjør det; at det er umulig å måle sorg i antall tårer eller depresjoner; at man ikke elsket kjæresten sin mindre selv om man etter hvert fikk en ny kjæreste. Gunn Hild fikk ny kjæreste, og det falt mange tungt for brystet. Hvordan kunne hun? Akkurat dette har hun skrevet om på bloggen sin også, og jeg har lest med stor interesse. Klart det engasjerer meg, og jeg kjenner at det trigger to sider i meg. På den ene siden har jeg flere ganger sagt til min egen livskamerat at han gjerne må få seg ny kjæreste hvis jeg dør. Jeg vil jo at han skal ha det bra og være lykkelig, og det er viktig å si det mens jeg kan. Uansett vet jeg jo at det er meg han er glad i nå mens jeg lever. Likevel er det en stemme inni meg som sier at kanskje ikke alle andre vet at han er glad i meg, og tenk om jeg døde, og tenk om han fikk en ny kjæreste like fort som Gunn Hild fant sin, og tenk om noen andre syntes han trøstet seg for fort, og tenk om noen tvilte på at han hadde vært glad i meg og tenk om og tenk om …. «Sorg & sommerfugler» har gitt oss en fin anledning til å snakke om hva som kan skje hvis vi likevel ikke får dispensasjon fra døden.

Døden er det verst tenkelige motiv for en bok. Likevel synes jeg denne boka er god å lese. Gunn Hild skriver dønn ærlig og veldig ryddig og nøkternt. Humoristisk er hun også. Nå skal det sies at jeg tilhører menigheta når hun kritiserer alle dem som lesset henne og Steinar ned med råd om alternativ medisin, men jeg lo godt da jeg først på bloggen og senere i boka leste hennes liste over hva som ikke hjelper mot kreft. Selv om det er morsomt, er det skrevet med en sår undertone som kanskje burde treffe noen helt andre enn meg.

«Sorg & sommerfugler» er ei bok å tenke og føle med, og derfor synes jeg du skulle lese den. Så lenge ingen av oss ser ut til å få dispensasjon fra døden, vil vi før eller senere bli tvunget til å gå inn i de samme tankene og følelsene som Gunn Hild skriver om i boka si.

Jeg håper det blir senere, – veldig mye senere.

8 responses to “Gunn Hild og kjærligheten

  1. Du skriver så bra! I tillegg skriver du om meningsfulle ting på en veldig fin måte. Jeg beundrer bloggen din og gleder meg stort når det er et nytt innlegg. Heldige elever som har deg som lærer :o). Jeg er identifisere meg med deg siden jeg også er lærer, selv om det er i vgs.

    • Det var da et usedvanlig hyggelig kompliment å få sånn rett før man skal gå for å legge seg. Tusen takk! Jeg merker at jeg blir mer og mer glad for å ha lesere, og når de kommenterer blir det meningsfyllt å skrive. Hva elevene mine hadde hatt å si i sakens anledning, er en helt annen sak 🙂

      Men les boka til Gunn Hild. Den er vel verdt det.

  2. Tiltredes.
    En god bok om et vanskelig tema.

  3. Boka står på ønskelista mi. Men jeg er litt som deg, dvs som du er med skumringslys, jeg blir veldig satt ut av triste ting…? Derfor har jeg ikke kjøpt boka enda…

  4. Jeg så på filmen du har lagt til, og tenker at Gunn Hild Lem beskriver sorg så flott. Og jeg tenker på å lese boka. Men vet nesten ikke om jeg klarer. Jeg er så redd for å miste. Og synes det er vanskelig å lese, se og oppleve andre som har.

    Mammadamen:-)

    • For så si det brutalt, Mammadamen:Enten må du dø før alle andre, – eller så må du miste. Boka er så full av håp, at den er ingen ting å frykte.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s