Et eventyr på seks timer

Det ble et maratonløp. Først hentet vi mamma, så hentet vi Lille-Marthe (Henriks kjæreste), så kjørte vi til Oslo og leverte Lille-Marthe og et hamsterbur der hun og Henrik bor, så kjørte vi for å hente Store-Marthe og levere diverse pikk og pakk hos henne, så hentet vi Aksel på Blindern, så kjørte vi til Sagene for å se på Marthes nykjøpte leilighet, så kjørte vi til Bøler stasjon for å plukke opp Lille-Marthe og Henrik som hadde tatt banen ut dit, fordi vi ikke hadde plass i bilen, så plasserte vi dem likevel i bilen og kjørte den siste kilometeren med alle sju i bilen (Henrik på mitt fang og Lille-Marthe liggende over de andre i baksetet) og så var vi framme hos disse to:

De skulle feire familiebursdag nemlig! Vi delte ut gaver og susset og klemmet, før vi satte oss ned for å spise verdens største lammestek. Enten var den lam allerede i 2009, eller så hadde den gått på steroider der oppe på fjellet, – nydelig smakte den uansett.

Selv om det var de to nydelige niesene våre som hadde bursdag, nøt jeg også synet av mine egne fire små. Har man to barn, får man brått fire når de finner seg kjærester. Våre har funnet veldig, veldig søte kjærester. Det aller beste med dem er selvfølgelig at de har forstått hva for noen deilige barn jeg har satt til verden.

Jeg ble faktisk i et aldeles strålende humør av det alt sammen, – og det til tross for at magen min var hjemsøkt av en eller annen luguber bakterie som ga meg kvalmefornemmelser både her og der. Heldigvis ble det bedre da jeg fikk i meg litt mat.

Mamma hadde det også bra, selv om det til slutt ikke var ørens lyd ved bordet. Jeg vet ikke hva det er med vår familie, men vi snakker ofte, gjerne, mye og høyt – og når alle snakker ofte, gjerne, mye og høyt samtidig, kan det bli litt mye for en stakkar.

Og så fikk vi eplekake, – deilig eplekake som Nils hadde bakt. Den var så god at vi måtte få med oss oppskriften. Så stappet vi alle sju tilbake i bilen og kjørte de fire barna våre ned til T-banestasjonen, før vi satte kursen mot Fredrikstad igjen.

Hjemreisen forløp uten dramatikk.

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Advertisements

10 responses to “Et eventyr på seks timer

  1. Puh! Men så er det jo maratondag i Oslo i dag også, da…

  2. Sånne maratoner liker vi 🙂

    Var familiemiddag i denne heimen også i dag, men vi mangla eldstemann, så da ble det ikke fullt så mye preik på mellomsten. Men vi kosa oss like godt for det. X’n hadde med plommekake og krem, så det ble no på kremmonsteret òg, selv om han hadde fått i seg en del fårikål først.

  3. I har vist været heldige med de svigerbørn 🙂
    Og sikke en travl men dejlig søndag !

  4. Det var en travl week-end, men når man ser det dejlige, glade portræt af dig, så kan man ikke tro at det har været opslidende. Jeg husker også en tid hvor jeg kunne klare meget mere og samlede kræfter ved at sidde i muntert lag og spise kjempe-lammestek. Det er også et fint billede af mormor.

    Og eplekake (æblekage), godt at du giver opskriften!

    • Det er jo alltid litt slitsomt med lange dager, Donald, – men skal det skje noe, så kan man jo ikke sitte stille i en krok. Jeg synes også det var et fint bilde av mamma. Derfor la jeg det inn i posten.

  5. Sikke dejlige billeder, Hege, og det var godt, at du kom dig over dit maveonde. Svigerbørn er en stor gave, når man er heldige, som I er 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s