Mest glad

I går var det tid for årets foreldremøte for tiende klasse. Etter at foreldrene hadde gått hjem, hadde vi lærerne invitert hele trinnet, 170 elever, på fest. Vi startet dagen som vanlig med undervisning og full rulle. Klokka to gikk ungene hjem for å stæsje seg til festen. Vi voksne satte oss ned for å gjøre alt klart til foreldremøtet.

På den ene siden er det veldig hyggelig at 35 av 57 familier var representert på foreldremøtet. Det er godt å se at så mange vil vise oss at de bryr seg og er interesserte i det vi måtte ha å si. Det er likevel forståelig om noen av dem synes de har vært med på dette mange nok ganger, om de føler at de har kontroll på sine barns skoleliv, – men likevel velger å komme. Det setter vi pris på, og det gir oss en følelse av at vi er sammen om prosjekt skole.

På den annen side ergrer det meg at 22 av 57 foreldrepar valgte å holde seg hjemme den timen vi hadde bedt om oppmerksomheten. Vi hadde kanskje ikke så mye ny informasjon å komme med, men det vi skulle si dem, oppleves som veldig, veldig viktig for oss. Det er bare denne ene gangen i året vi har dem ansikt til ansikt, og da må vi benytte sjansen. At så mange valgte oss bort føles som et signal om at alt annet var viktigere enn å spandere en eneste time på skolen dette siste skoleåret til barnet deres.

Hva de samme foreldrene tenker om at vi senere samme kveld spanderte fire – fem timer av vår fritid for å gi det samme barnet en helaften, det aner jeg ingen ting om.

Og da festen begynte kunne både den ene og den andre siden gjøre akkurat hva de ville, – for da hadde vi det moro. Musikken runget hele kvelden og dansegulvet var smekkfullt. Som vanlig var det blide, glade ansikter over alt. Stivpynta jenter med skjørter like korte som skohælene var lange vrikket seg rundt mellom gutter med store, store øyne.

Vi har et elevkull vi aldri har sett maken til, og det er selvfølgelig derfor vi fyrer løs sånne kvelder som dette. I trygg forvisning om at ingen vil finne på noe tull, ingen vil lage ballade eller noe annet på minussiden, kan vi trygt svare ja når elevene våre ber om en fest.

Vår oppgave besto i å komme med komplimenter, prate, selge brus og pølser, og ellers kunne vi bare nyte synet av neste generasjon. Klokka fem på ti blinket vi med lysene. Klokka ti over ti var absolutt alt ryddig og rent, og alle kunne sette kursen hjemover.

Nesten alle.

At jeg måtte bli igjen i regnet for å vente på et par foreldre som ikke fant det for godt å hente sine små før klokka elleve må skrives på kontoen for «på den annen side», – men det skal ikke få ødelegge en fin kveld.

Advertisements

2 responses to “Mest glad

  1. Koser meg med bloggen din 🙂
    Har vært på første samling med FPPU (Fleksibel Praktisk Pedagogisk Utdanning) på NTNU, Dragvoll denne uka, og gleder meg til å komme ut i praksis igjen på mandag. Er på VG2, Barne- og Ungdomsarbeider, i faget Helsefremmende arbeid.
    Nå har jeg sittet og plukket opp dine små hint om læreryrkets fasetter og tenkt litt på fordums elevkvelder. Trivelig.

  2. Tusen takk for at du sier det, Kamelryttersken. Lykke til med utdanninga. Skolen som arbeidsplass oppfattes forskjellig av oss som jobber der. Som du vet, hører jeg til dem som elsker jobben min. Det handler om så mye: Teori og fag, formidling og samvær med mennesker i en fase av livet der de ennå ikke er så polerte. Jeg liker tempoet og energien.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s