Med respekt å melde

Nå vet de hvordan vi har det, tenkte jeg.

Det har vært oppstandelse (sic!) over at prinsesse Märtha visstnok prater med de døde. Jeg synes selvfølgelig også at det er merkelig og veldig, veldig fjernt fra det jeg tror på. Likevel undrer jeg meg over noen av dem som angriper henne.

Vi som ikke tror på noe som helst lever jo med andre menneskers tro hele tiden, og vi forsøker å være respektfulle. Det har vi lært. Ikke skal vi være for kritiske, ikke skal vi kreve bevis, og vi må i hvert fall ikke le. Vi skal ha respekt for andre menneskers tro.

Det har vi.

Sist Märtha var i vinden, fortalte hun om engletro. Det kunne ikke kirken kritisere. De tror jo på engler selv. Men når hun forteller at hun kommuniserer med de døde, blir det ramaskrik fra prester og biskoper også, – og fra Snåsamannen, – du vet han fyren som kan helbrede både kreft og astma (- men ikke sin kones ryggplager). Disse som tror på gud, djevel og engler, som bedriver demonutdrivelser og håndspåleggelser, – de som venter på at en død mann skal gjenoppstå for å dømme levende og døde (- selv om jeg betviler at de ville akseptere noen som kom og sa han ville dømme dem), – de mener at nettopp de er i en posisjon til å irettesette Märtha for hennes tro.

Det er først da jeg må le (men bare lavt, innenfor husets fire vegger).

Nå skjønner de i hvert fall hvordan vi ikke-troende har det hele tiden, tenker jeg da. For meg er det absolutt ingen forskjell på å be til en gud, prate med døde, drive ut demoner eller tro på engler.

Jeg synes alt er like usannsynlig og merkelig.

Jeg skal fortsette å ha respekt for andre menneskers tro. Det holder hardt av og til, men tann for tunge holder jeg ( – nesten)!

Advertisements

14 responses to “Med respekt å melde

  1. Så enig, så enig. Selv om jeg nok sier som mamma: «Det er mer mellom himmel og jord enn andre steder».

  2. Jeg er ikke helt sikker på at man skal ha respekt for andre menneskers tro, hele tiden. Man skal prøve å a respekt for alle mennesker, men selv det syns jeg kan være vanskelig noen ganger. Bør tro behandles mer respektfylt enn politiske meninger?

    Når det gjelder prinsessen så syns jeg nettopp det at hun representerer kongehuset, og det kommer hun ikke unna, hverken hun eller Ari selv om de manøvrerer seg, forsvarer kritikken. Men det var kanskje ikke all kritikk du tenkte på. Jeg syns de to oppfører seg lite respektfullt overfor familien sin og overfor de menneskene i Norge som ønsker å beholde monarkiet.

    Jeg har hatt det moro denne uka med biskop Laila Riksaasen Dahls uttalelse om at vi ikke må åpne døra til dødsriket for da mister vi kontrollen, som om åndene skulle svinse ut. Hva skal man gjøre annet enn å le, jeg blir ellers ofte matt og irritert over folks tro. Som regel prøver jeg å holde det for meg selv.

    Jeg skumma nettopp i ei ny bok om folks tro i Norge de siste ti årene, husker dessverre ikke en eneste statistikk, men det gjennomgående er at folk tror mye mer enn det jeg trodde. På alt.

    • Det er forskjell på «å ha» respekt og «å vise» resepekt. Skal vi overleve må vi vise respekt. Dette er så sårbart at jeg nesten ikke tør puste. På lærerværelset diskutes homeopati, healing og det som er, og når jeg kommer med mine skeptiske betraktninger, ender det alltid med at jeg blir satt på plass av noen som snakker om respekt for tro, at «det ikke kan skade», at det er mer mellom himmel og jord … osv. Inne i hodet mitt ringer en av mine yndlingssetninger: Don´t confuse me with facts.

      Jeg elsker facts.

      Det jeg ville ha fram i denne posten er hvor latterlig det er at folk som tror på jomfufødsel og at folk står opp fra de døde skal kritisere og latterliggjøre ei som snkker med de døde. De er jo i samme gate hun og de. Når jeg sier at jeg like gjerne kunne tro på nissen, så mener mine kristne samtalepartnere at jeg er flåsete. Mon det. Det var en tid da man trodde på de underjordiske også.

  3. Ja nettopp.
    Jeg pleier også tenke det i siste avsnitt, det er ingen forskjell på tro og overtro, bortsett fra kulturell og historisk. Og jeg pleier også å sammenlikne med julenissen. Hvis det passer seg slik. Du kan ikke BEVISE at julenissen ikke fins.

  4. nussenissa

    Jeg blir litt sliten av å skulle være så enveis respektfull hele tiden. Det kompenseres med at jeg lever i beste velgående sammen med min egen private husnisse. Vi tror på hverandre, han og jeg. Er bilnøklene vekk en dag, er han troende til å ha lånt de. Og vips, som jeg trodde, legger han de på plass når han er ferdig. Kanskje er det litt sånn noen har det med sine englenisser og gudssønner ?

  5. Det er et vigtigt emne, for et par dage siden kom jeg til at tænke på, hvordan man bør skille kirke og stat ad ved at sørge for, at der er nogle etiske værdier i staternes måde at organisere. Der er mange med samfundssind i alle politiske grupper, men der er lige så mange «brådne kar» blandt politikere som blandt djevle-utdrivere og håndspålæggelses-helbredere.

    Vi kan alle hjælpe hinanden ved blot at opmuntre og sørge for en fornuftig deling af vores «mad» 🙂 det lyder vanvittigt optimistisk! Ja, jeg er optimist 🙂

  6. Det er godt å være optimist, Donald. Er man noe annet går det lett aldeles galt 🙂

  7. Jeg synes det er synd for Märtha, at mange har så ‘ondt bagi’, som vi siger her, Hege. Er det ikke sådan, at hun har lagt prinsessetitlen fra sig, fordi hun er borgerligt viet? Men en konge eller dronning skal jo pænt indordne sig og ikke skille sig ud trosmæssigt. Godt man ikke er kongelig 🙂

    • Hun har ikke lagt fra seg noen prinsessetittel, Madame. Det kan hun ikke: Født prinsesse er prinsesse, men hun er ikke lenger Hennes kongelige høyhet. Jeg tror ikke du behøver å synes synd på henne. Hun lever nok godt av sine prinsessetittel og sin engleskole.

  8. Bravo! Ja! Hurra!
    Det kan virker som om det er mye mer akseptabelt, og avkrever mer respekt, å tro på «noe» enn å tro på «ingenting». Slitsomt.

    • Som vi kunne lese i en avis her i helga: De aller fleste nordmenn tror på et liv etter døden, og trolig (!) også på en gud. I diskusjoner har de lett for å glemme at det er sånne som jeg som er i mindretall. Likevel merker jeg at min skeptiske ikke-tro virker truende på mange.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s