Dopet på kaffe

Jeg øver meg på å drikke kaffe. Hele uka har jeg ligget i hardtrening, og nå går alt så meget bedre.

Det begynte med en hodepine i fjor en gang. Jeg spiser lite piller, men hodepine rett før jeg skal på scenen foran 30 fjortiser kan fort bli leit. Jeg hev innpå to Bamyl, innkjøpt i Sverige.

Jeg skal si det hjalp! Men ikke nok med at hodepinen ble borte, – jeg gikk på speed resten av formiddagen. Allerede da jeg entret arenaen var jeg rett og slett gira, klar i hodet og skikkelig på hugget. Da jeg kom hjem måtte jeg sjekke innholdet i det blå hylsteret. Hva var det egentlig jeg hadde fått i meg? Bamyl med koffein sto det, – og antagelig forklarte det saken. For meg som aldri drikker kaffe, var det full uttelling ved første pille. Koffeinens oppkvikkende effekt kom til en jomfruelig kropp. Jeg har brukt Bamyl et par ganger senere med samme effekt, men jeg har altså sjelden hodepine og like sjelden en unnskyldning for å spise piller. Det blir helt feil hvis jeg hiver meg på Bamyhylsteret for å bli kvikk i hodet.

Kaffe har jeg aldri likt. De eneste gangene jeg har drukket den brune guffa har vært når jeg har vært på besøk hos gamle damer og ikke har orket å forklare noe så merkelig, – at jeg som voksen dame ikke drikker kaffe. Jeg synes rett og slett at smaken er for intens, for konsentrert. Det er som med cognac: Det lukter godt, men smaker pyton – og så gir det en fin rus.

Rett etter skolestart drakk jeg noen kopper kaffelatte fra maskinen på lærerværelset. Det kunne jeg ikke fortsette med. Min runde kropp tåler ikke flere kalorier nå, og latte fra maskin er rent fett. Mandag tok jeg med en liten lettmelk på jobben, og så startet eksperimenteringen:

Pasienten inntar 3 deler kaffe, 1 del lettmelk inntil tre ganger om dagen eller etter behov.

Det virker!

Jeg er uten tvil kvikkere i hodet og mer alert. Noen vil kanskje si at propellen min gikk fort nok som den gjorde, men det føles faktisk fint for meg som er på innsiden. Et annet resultat er at jeg ikke blir så sulten. Merkelig. Vi spiser lunsj klokka tolv, men denne uka har jeg rett og slett ikke vært særlig sulten verken klokka tolv eller ellers. Det er nesten for godt til å være sant.

Kaffen derimot, – den er fortsatt ikke særlig god. Jeg får ta den som medisin.

Advertisements

10 responses to “Dopet på kaffe

  1. Jeg drikker (dvs drakk) heller aldri kaffe, er en te-elsker. Og latten og lignende på kaffemaskinen på lærerværelset er jo fryktelig. Men for litt siden kjøpte jeg en nepressomaskin, det er bare helt utrolig herlig. Så nå drikker jeg nepresso mange ganger om dagen, og som du sier, det hjelper litt på behovet for både mat og søte ting. Kjøp en nepressomaskin så får du en deilig smaksopplevelse i stedet for å bruke det som medisin.

    • Vi får se hvordan det går med eksperimentet mitt. Folk rundt meg drikker jo alle slag kaffe, og jeg har smakt det meste. Nå forteller alle meg om fordelene med å drikke kaffe, – så da prøver jeg. De mengdene jeg får i meg er neppe usunt i hvert fall.

  2. Hmmm, merkelig. Jeg har trappet ned fra x antall til 2 kopper max om dagen men er enig med Torill over her; drikk heller kvalitet enn kvantitet.

    • Siden jeg fyller kruset under halvfullt før jeg sper med melk, blir det neppe mer enn et par ordinære kopper om dagen ut av dette. Jeg vet ikke om jeg gjenkjenner kvalitet når jeg smaker den. Perler for svin, tenker jeg – og da er det jeg som er svinet 🙂

  3. Jeg hadde aldri kommet meg gjennom en arbeidsdag uten å starte med kaffe! I alle fall bedre med kaffe enn hylsterkoffein. Er ingen «kaffekjerring» og drikker max 3 krus i løpet av arbeidsdagen. Lager aldri kaffe når jeg er alene, foretrekker jeg grønn te eller vann. Om jeg er på kaffebesøk, kan det derimot bli «bøttevis».

    Ha en fin helg!

  4. Det er vel ikke noe skummelt med det? 2-3 kopper kaffe skader ikke. Du vet; for mye og for lite forderver… 🙂

    • Noen fare er det ikke. Planen var tvert om at det skulle være bra for meg. Det føles bare litt teit ut å øve seg på å drikke noe man egentlig ikke liker.

  5. Jeg er forbavset over at det har så stor virkning, men jeg tænker at det må være fordi du ikke er vant til det – jeg støtter det, som Randi siger: «for mye og for lite forderver».

    Men jeg kan heller ikke lade være med at tænke på, hvor meget «fart på» en lærer skal have med 30 unge mennesker foran sig. Jeg tror du klarer det fint og at du kan lide det fordi du er ærlig og siger ærlige ting til de unge – og kan se, om de accepterer undervisningssituationen, eller om de er ude af sig selv og behøver hjælp.

    Når man kan sige til skolebørn: I dag må i tage hensyn til mig, for jeg er træt! så har man vist god tillid 🙂

    • Det har nok så stor virkning på meg fordi kroppen min ikke er vant til koffein, Donald. Det krever energi å holde koken i klasserommet, men det klarer vi nok både med og uten koffein. Det er dette som er jobben vår.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s