Daily Archives: 08.09.10

Ramadan mobarak!

Vi er inne i den siste uka av Ramadan, – heldigvis må jeg si. I klassen min er det flere elever som har fastet i nesten en måned, og det går ikke upåaktet hen. Den muslimske fasten er en viktig del av troen, en av islams fem søyler, og den innebærer at man ikke skal spise eller drikke mellom soloppgang og solnedgang. I Norge betyr det at man ikke nyter verken vått eller tørt mellom klokken 3 om natten og 21 om kvelden.

Det er lenge!

Nå handler Ramadan om så mye mer enn å ikke spise. Koranen skal leses, man skal be, gi til de fattige, være seksuelt avholdende, ikke røke, være ekstra snill og vennlig og alt det som ellers hører til et rent, religiøst liv.

I klassen min er det flere elever som faster. Et par av jentene og en gutt bedriver det Ola kalte hard core-faste. Det betyr at de fullfaster etter reglene hele perioden. Andre faster noen enkelte dager. Fasten er en utfordring for alle muslimer, og ekstra tøft er det for de som er veldig unge. På skolen skal de følge vanlig undervisning, og det inkluderer matlaging og kroppsøving. Vi forsøker å ta hensyn, men de må stort sett gjøre som de andre elevene.

Det kan virke som om det går lettest for dem som virkelig klarer å følge fastereglene. Det gir status og stolthet å overvinne seg selv på denne måten, og at de klarer denne selvdisiplinen ser ut til å gjøre det lettere å stå løpet ut. De går med hodet høyt hevet, og du kan nesten se på dem hvilken måned vi er inne i. De som har valgt bort hele fasten klarer seg også bra. De kommer fra familier som ikke er så strengt religiøse, og ingen bebreider dem at de ikke faster.

Verre er det med dem som går hardt ut og har store ambisjoner om å klare seg, – for så å sprekke. Da blir det selvbebreidelser, dårlig selvtillit og en følelse av ydmykelse overfor dem som ikke viker en tomme.

Som lærer må jeg trå litt varsomt. Selvfølgelig beundrer jeg disse ungene, og det forteller jeg dem. Det står respekt av det de får til. De trenger den oppmuntringen. Samtidig tenker jeg at det går over alle støvleskaft når så unge mennesker skal spise og drikke så lite i fire lange uker, samtidig som de blir kjørt hardt med skole, lekser og prøver. Det er ikke for ingen ting jeg har lagt årets først prøve i mine fag til uka etter Ramadan.

Jeg skulle ønske flere foreldre kunne la ungene få øve seg litt langsomt på å faste. Hvis de kunne faste en dag i uka det første året de er med, to det neste osv, – så ville de være tjue år før de fastet hele perioden. På den måten kunne vi kanskje unngått alle nederlagene, alle som sprekker, – og dem er det mange av.

Jeg skrev at man skal være ekstra snill og vennlig i fasten. Akkurat det holder hardt. Når man er sulten, tørst og tom for energi er det naturlig å bli ekstra irritabel. Det merker vi til gangs. De to siste ukene har vi hatt uvanlig mange konflikter mellom de muslimske guttene, og mellom muslimske og etnisk norske gutter. Man tåler ikke så mye knuff og tøys når kroppen er slapp og sliten, og da braker det løs, Ramadan eller ikke Ramadan.

I går satt jeg ute i gangen og rettet stiler. Inne i klassen hadde de engelsk. Plutselig brøt Yussuf seg ut gjennom døra, ut i gangen og inn på toilettet. Den svære gutten lå nesten kveilet oppi vasken. Oj, – hva handlet det om? spurte jeg, – selv om jeg nok visste svaret.

Han var oppgitt over seg selv, men han klarte bare ikke mer. Selv om de hadde vekket ham hjemme klokka tre om natta, hadde han nesten ikke klart å spise og drikke noe. Han var så trøtt. På skolen hadde han først hatt to timer fransk. Deretter var det to timer gym, – løpstrening! Det hadde gått bra; han hadde ikke spist eller drukket, heller ikke da de andre hadde lunsj klokka tolv. Men så, midt i engelsktimen, gikk det bare ikke mer. Han følte seg helt desperat og klarte det bare ikke. Han måtte drikke litt vann.

Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å trøste ham, og si at jeg forstår ham veldig godt.

Til torsdag er det over. Da er det fest, mat og drikke. Alle de muslimske elevene vil være hjemme fra skolen for å feire Id, og så er det over for denne gang.

Heldigvis!

Ramadan mobarak!