Kuer og regn på fjellet

En skulle tro at det var umulig å glemme et helt år, men det ser det ut til at jeg har gjort. Jeg trodde nemlig at forrige gang vi var med på Vesle Skaugum var i fjor. Det var vi ikke, og jeg kan ikke en gang huske hvorfor det ikke passet.

Nå lurer jeg på hvor lenge jeg kommer til å huske at vi har vært på tur denne helgen. Den er nemlig vel verdt å huske. Lurer dere på konseptet på denne turen, så kan dere lese dere opp på det andre steder på bloggen. Vertsskapet var de samme i år som tidligere, og vi er veldig fornøyde over å få stå på gjestelista deres. De andre gjestene var som vanlig venner, venners venner, kolleger og familie. Noen av dem kommer jeg ikke til å se igjen før på samme sted om et år. Andre møter jeg på jobben allerede i morgen.

Som kjent tilhører verken Thv eller jeg kategorien festløver. Vår partyfaktor ligger nok mer på pusekattnivå. Det kan være en utfordring å være det som kalles for festbremser, men heldigvis er vi ikke alene. Vi har krøpet til sengs mens det ennå var mørkt, skygget unna alt som smaker av hæla i taket og tenna i tapeten, og noen har til og med tatt seg en middagslur. Selv om vi er veldig mange mennesker på tur sammen, er det rom for å fylle helgen med det en selv vil. Det er grunnen til at jeg liker så godt å være med på akkurat denne turen.

Er man på fjellet går man tur. Været har skiftet mellom strålende solskinn og øs, pøs, regnvær. Lørdag formiddag da vi gikk opp bakken til Guriset var det mer regn enn sol, for å si det mildt. Da vi kom fram var vi våte som katter, men humøret var på topp. Fjellet er vakkert selv om det regner. Faktisk gir regnet et helt spesielt, klart lys. Krydret med seterbuer, tyttebærlyng, lykkelige lammesteker in spe og kuer blir det rene, skjære idyllen; særlig kuene. Jeg bare elsker kuer!

Selv om Guriset var stengt for sesongen, åpnet de bare for vår skyld. Etter et par timer med øl og fjas, var vi tørre og varme igjen.

Etter lunsj på lørdag kjørte Thv og jeg Panoramaveien over til Vaset. Der har T og S nettopp bygd seg hytte, – og for ei hytte. Vi ble fullstendig stumme.

Hva har vi ellers gjort? Vi har lekt oss med et par quizer, og av det kan man i all ydmykhet lære hvor lite i denne verden man egentlig har kunnskap om. Jeg tror ofte at jeg kan både det ene og det andre, men en sånn quiz jekker meg alltid ned et par hakk, og det ville nok de fleste mene gjør meg godt.

Og så har vi spist, og spist, – før det igjen var tid for litt mat. Alle måltider på Vesle Skaugum er lekre, og det er ikke hver lørdag vi får hjortestek til middag.

Vesle Skaugum er i seg selv et interessant sted for den med et minimum av interesse for norsk krigshistorie. På lørdagskvelden stakk Thv seg unna for å utforske alle minnene fra Andre verdenskrig og Little Norway. Til slutt forsvant han inn i en bok han fant i biblioteket i kjelleren.

Siden dette er en tilbakevendende utflukt for oss alle sammen, er det tradisjoner som skal videreføres, vandrepokaler og premier som skal deles ut og taler som skal holdes. Selv om jeg lo så jeg skrek, er det seriøse saker, dette her. En vandrepokal gis for eksempel til det paret som har blitt besteforeldre siden sist (Ja, vi er av den generasjonen!). Det samme paret får også sove i en av de to store, nye suitene på Vesle Skaugum. Akkurat den utmerkelsen kan det nok ta sin tid før Thv og jeg får oppleve, men den som gir seg har tapt. Hører dere det, Marthe og Henrik?

Selv om det ble en lang helg, er jeg ikke sliten. Det har vært fine dager. Vi har fått en god blanding av latter og tøys på den ene siden, og mosjon og hyggelige samtaler på den andre. Om et år er vi klare for tur igjen.

Advertisements

3 responses to “Kuer og regn på fjellet

  1. Når jeg læser din indledning, så tænker jeg strax: «Hege har så meget at lave, så der ikke er tid til at huske sidste års arbejde.» Det er meget almindeligt, når man arbejder med det samme stof, at man glemmer nogle dage. Man kan ikke gå rundt og huske på alle mulige småting, derfor skriver lærere ofte karakterer og examinationer op i små notesbøger. Og derfor går erfarne mennesker ofte en omvej for at nyde livets overraskelser; der må gerne være en ting hver dag eller i det mindste hver uge, som er en «første gang nogensinde» 🙂
    Det er morsomt at «lege» med paratviden (quizz-viden) men man skal passe på ikke at forveksle det med systematisk grundviden: Filosofiens første bud er «vi ved ikke så meget, men vi kan i det mindste spørge fornuftigt» 🙂
    Det lyder som alle tiders week-end og jeg håber der kommer flere af gode enestående oplevelser i løbet af efteråret.

  2. La oss håpe det, Donald, – at det er normalt at jeg glemmer så mye. I hverdagen skriver jeg ned alt, absolutt alt, jeg skal gjøre. Jeg lager daglige to-do-lister, – og jeg følger dem. Gjør jeg ikke det, blir det meste glemt. Det var en fin helg, – det var det.

  3. Tilbaketråkk: No ser eg atter slike fjell og dalar | Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s