Vikarlærer Drevons raserianfall mot skolen

Først lo jeg da jeg leste vikarlærer Fredrik Drevons kronikk i Aftenposten i går. Den var som et raserianfall fra en fjortis, like unyansert og usaklig. Deretter ble jeg oppgitt. Mannen har jobbet som vikarlærer i skolen, og synes han kjenner den godt nok til å skrive under overskriften Vet ikke nok om skolen, noe jeg tolker dit hen at han selv mener å vite det meste.

Selv har jeg 28 års erfaring i samme yrke. Jeg erkjenner likevel at jeg fortsatt ikke vet på langt nær alt. Det er likevel underlig at jeg etter alle disse årene kjenner igjen så lite av Drevons elendighetsbeskrivelse. At han i tillegg er så grundig feilinformert, er enda underligere.

Først og fremst må jeg bare få beklage at Drevon har vært så uheldig med sin arbeidsplass. Det er nå en gang sånn at det finnes folk i alle yrker og på alle arbeidsplasser som ikke gjør jobben sin. Folk med psykiske problemer, late folk, ja, – til og med pedofile dukker av og til opp. Du finner dem i skolen, på tannlegekontoret og i snekkerverkstedet. Blir det så ille at de ikke gjør jobben sin, mister de den faktisk. Likevel vil det alltid være forskjell på den kvaliteten vi får på tjenestene våre. Det er urettferdig, men vi er ikke alle best, og alle er ikke så heldige at de får de beste. Heldigvis er de fleste av oss sånn på det jevne og gjør jobben vår godt nok.

Drevon beskriver en situasjon der rektor opptrer illojalt mot ham som lærer, – og jeg kunne ikke vært mer enig med ham. Episoden er meget kritikkverdig. Selv har jeg jobbet under sju – åtte ulike rektorer, og ingen av dem ville gjort noe tilsvarende. Jeg tror Drevon på hans ord når han forteller om en lærer som skulker jobben fordi han er sliten, men selv har jeg aldri opplevd noen gjøre noe sånt. Det er et alvorlig tillitsbrudd, og jeg regner med at Drevon fortalte denne læreren hva han mente om saken.

Det er dessverre helt normalt at lærere sykmelder seg i stedet for å ta viktige konflikter med elever, foresatte og skoleledelse, skriver han. Hvor i all verden har han det fra? Hvor har han funnet denne informasjonen? Med hånden på hjertet: Jeg har aldri hørt om det. Det betyr ikke at det ikke skjer, – men igjen: Skolen er verken en bedre eller verre arbeidsplass enn andre, og dårlig arbeidsmiljø finnes i alle bransjer.

Nettopp dette med alle de sykemeldte lærerne er kronikkforfatteren voldsomt opptatt av. Det er visst så fryktelig mange sykemeldte lærere. Sist jeg sjekket, lå sykefraværet i undervisningssektoren på 6.7%, – noe som er litt under gjennomsnittet for alle arbeidstagere i landet (7.0%). Mannlige lærere ligger faktisk helt nede på 4.6 % (5.6% i andre yrker) og kvinnelige lærere 7.9% (8.8% i andre yrker). Her bommer altså Drevon fullstendig. Selv har jeg ikke hatt en fraværsdag på over tre år. Heldig for meg, men jeg forbeholder meg retten til å legge meg i senga når jeg blir syk.

Enda mer forferdelig synes Drevon det er at en rektor var sykemeldt på ubestemt tid. Ja, Drevon, man er gjerne det når alvorlig sykdom rammer. Selv om man er lærer eller rektor, har man heldigvis de samme rettighetene som andre, – og dessverre verken bedre eller dårligere helse.

Det skulle vært moro å høre hvorfor Drevon kaller ADHD og dysleksi for fiktive diganoser. Diagnostiseringen av barn med ADHD, og ikke minst medisineringen av dem, er et hett diskusjonstema i fagmiljøet vårt, og her vil det kanskje komme korrigeringer. Likevel lurer jeg på med hvilken autoritet Drevon kaller dette for fiktive diagnoser. Hvilken kompetanse har han for å kunne hevde dette?

Han skriver også om det han kaller den mislykkede integreringen (Hvorfor er jeg ikke forundret?). Han forteller om sin erfaring med muslimske elever som ble dypt fornærmet og sinte fordi han spilte John Lennons Imagine. Morsomt at han skulle nevne akkurat den låten. På skolen vår har vi nesten 20% minoritetsspråklige elever, og mange av dem er muslimer. Jeg har også brukt Imagine i klasserommet, og visst har det blitt debatt. Både muslimske og kristne elever har et og annet å si om den teksten. Men kjære Drevon: Det er det som er god undervisning: Læreren presenterer stoffet, elever protesterer, vi får debatt, grenser flyttes, vi utvikler oss. Det er ikke farlig, skjønner du.

Fredrik Drevon har sterke synspunkter på morsmålsopplæringen også, men igjen er han fullstendig feilinformert. Hvorfor sjekket han ikke hva morsmålsopplæring er, før han stilte seg så lagelig til for hogg i Aftenposten? Hadde det vært som han hevdet, så hadde jeg vært fullstendig enig med ham:

For det første kommer morsmålsundervisningen i veien for norskopplæringen. Det er galskap at somaliere skal lære somalisk på norske skattebetaleres regning, når det de trenger for å lykkes her er norsk!

Noen av våre minoritetsspråklige elever er så heldige at de får noen få timer med morsmålslærer hver uke, men de lærer verken somali eller kinesisk i disse timene. Det er heller ikke målet med disse timene. I stedet får de hjelp til å forstå ord og begreper i de emnene vi jobber med i ulike fag. På den måten får de større mulighet til å forstå tekststykkene i matte og få oversatt vanskelige begreper i samfunnsfag og naturfag. Dette er til stor hjelp for dem, og Drevon kan trygt betale sin skatt uten frykt for at de går til å lære somaliere somalisk.

Jeg startet denne posten med å fortelle at jeg lo da jeg leste kronikken til Drevon. Egentlig bestemte jeg meg for å ikke ta til motmæle. Drevons kronikk fortjener det rett og slett ikke. Men latteren satte seg fort fast i halsen min, og grunnen til det er at skolen fortjener bedre enn dette, og kanskje må noen av oss stå opp og forsvare den.

Norsk skole har litt av hvert å slite med, og den er selvfølgelig ikke perfekt. Det er heller ikke norske lærere. Likevel kan ikke en sånn elendighetsbeskrivelse som den Fredrik Drevon kommer med få stå uimotsagt. I dag har jeg undervist mine tiendeklassinger i norsk. De 17.6 elevene hver lærer underviser i gjennomsnitt, var for mitt vedkommende representert ved de 27 elevene jeg alltid har med meg i klasserommet. Vi hadde forelesning om Dramaets historie. Noen få synes det er morsomt, de fleste henger med rett og slett fordi de er på jobb. De er for det meste rolige og konsentrerte, men noen småprater og må korrigeres. Da jeg fortalte historien om kong Ødipus, lo de og akket seg, og de viste at de koste seg da jeg viste dem traileren til filmen om Romeo og Juliet. Akkurat der skled det litt ut. Noen hadde et og annet å si om hvor lekre Leonardo DiCaprio og Claire Danes er.

Vi ler mer enn vi kjefter i klasserommet, og elevene er gjennomgående positive. Da forelesningen var over, skulle elevene gjøre arbeidsoppgaver. Jeg oppfordret dem til å sitte ute i sola med oppgavene, men den oppfordringen var det bare sju – åtte elever som fulgte. De andre ville ikke. De mente de jobbet mer effektivt når de satt inne i klasserommet, og er de effektive slipper de ta med seg arbeidet hjem. På slutten av dagen var jeg litt tung i hodet, så jeg ruslet bort på lærerværelset og hentet en kopp kaffe. På veien tilbake traff jeg et par av elevene mine. De hadde kopiert et ark de hadde glemt hjemme. En av guttene stoppet meg. Han ville fortelle at han hadde fått jobb som nettjournalist for byens fotballag. Hjemme snakker han et morsmål fjernt fra norsk, så dette var noe å være stolt av. Da jeg returnerte til klasserommet, var det forstsatt ro i rekkene, noe annet hadde undret meg.

Jeg mener ikke å tegne et rosenrødt bilde av skolen, men dette er faktisk også virkeligheten. De fleste dager er det rolig og fredelig, og både lærere og elever gjør jobben sin. Jeg vet at i løpet av skoleåret kommer det til å gå ei kule varmt en og annen gang. Noen få elever vil oppføre seg dårlig, – og det vil faktisk noen få lærere også gjøre. Kanskje mister jeg besinnelsen i november en gang. Kanskje kommer jeg i skade for å kjefte og smelle, -kanskje til og med banne. Da må vi snakke om det etterpå. Det pleier å ende med at både jeg og elevene beklager at det ble litt voldsomt, – og så fortsetter vi der vi slapp. Men aldri, aldri kommer jeg til å ta en time-out fem dager, som Drevon kaller det. Aldri!

På slutten av kronikken sin utfordrer Fredrik Drevon undervisningsministeren. Han vil at hun skal jobbe som lærer på en skole en dag, underforstått så hun kan se hvor grusomt det er. Jeg tror tvert imot det hadde blitt en riktig fin dag for Kristin Halvorsen. Nå har det seg bare sånn at Kristin Halvorsen ikke er lærer, og som vikarlærer Drevon har oppdaget på brutalt vis: Dette er et yrke der det kreves utdanning og kompetanse om man skal lykkes.

Da jeg begynte på denne posten, hadde jeg tenkt å utfordre Fredrik Drevon til å komme til min skole for å se hvordan vi har det, men jeg har ombestemt meg. Kronikken hans er så usaklig at han faktisk ikke er velkommen.

Det er derimot dere andre. Hvis dere har lyst, så ta en tur til skolen vår, men meld deres ankomst først. Husk å ta med innesko, og gå stille i dørene. Bli med opp i undervisningsfløyene og kikk inn i klasserommene. Det er glassvegger over alt, så dere får godt innblikk i hva vi driver med. Jeg gjør det rett som det er, så jeg vet hva dere vil se. I alle klasserom foregår det undervisning. Mest sannsynlig er det rolig, og milevis fra det anarkiet Drevon skildrer. Et sted hersker kanskje kaos. Kanskje holder de på med et prosjektarbeid som krever at alt skjer på en gang, men i de fleste rommene jobbes det på vanlig skolsk vis. Ser dere meg bak en av dørene, kan dere bare komme inn for å hilse på. Det tåler vi. Snakk med elevene våre, se hvordan vi har det og mest av alt: Nyt synet av neste generasjon nordmenn. Det er nemlig noe å bli i riktig godt humør av.

Hjertelig velkommen!

Advertisements

23 responses to “Vikarlærer Drevons raserianfall mot skolen

  1. Du skriver så jeg nesten er på skolen sammen med deg. Og hadde jeg bodd litt nærmere så skal du ikke se bort fra at jeg hadde tatt invitasjonen din om å komme på besøk. I stedet tror jeg at jeg skal ta en tur på ungdomskolene mine sønner går på (2 forskjellige) og se på hverdagen deres. For jeg er ganske sikker på at det også der er undervisning av mengder flott ungdom. Og jeg håper de har en like herlig lærer som du later til å være. I det minste en lærer som er like engasjert. Og det er jeg sikkert på at de fleste lærer er.

    Ha et fint skoleår med 10-klassen din.

  2. Vel talt! Aftenpostens kronikkredaktør burde virkelig spurt seg selv hvilke kvaliteter Fredrik Drevons tekst innehar, før den kom på trykk. Det meste er galt her, Drevon har ingen pedagogisk kompetanse, det opplyses ikke om at han har jobbet bl.a. som frilansjournalist for Aftenposten* (greit med kontakter), og at han tidligere har hatt lignende kronikker på trykk om utvalgte favorittemner, fullstendig substansløse, men fylt av et selvforelsket patosfylt litteraturviterlingo som tabloidene sikkert synes er herlig provoserende og frekt. Jaja. Din gjennomgang understreker hans inkompetanse på en utmerket måte.

    * http://fredrik.drevon.no/

  3. Flott skrevet!

  4. Hei, skjønner ikke hva du mener med pedofile opp i dette, hvorfor skal ikke de kunne gjøre en like god jobb?

    • Jeg har da aldri skrevet at pedofile ikke kan gjøre en like god jobb. Pedofile som nøyer seg med fantasien «dukker jo faktisk ikke opp», som jeg skriver, verken i skolen eller andre steder. «Dukker en pedofil opp» i skolen, så må det være fordi han har gjort en kriminell eller uakseptabel handling, og da kan han ikke jobbe i skolen – uansett hvor god han måtte være.

  5. Neimenn huffda! Var ikke klar over kronikken til denne Drevon før jeg leste her, men det var da voldsomt til noen utblåsninger den mannen hadde. Hjelpes…

    Godt var det i alle fall å lese innlegget ditt, og vet du – du får meg til å savne skolen! (Jeg er 33 år, men kunne helt sikkert hatt glede av å gå ungdomsskolen om igjen :-))

    • Skolen er en ganske hyggelig arbeidsplass for de fleste, SerendipityCat, både små og store. Dessverre ikke for alle. Selv likte jeg meg veldig godt på skolen, og jeg må av og til minne meg selv om at ikke alle elevene mine synes de har det så fint som jeg skulle ønske.

      Drevon er en tulling!

  6. Har du sett at Guro Sibeko gir Drevon et finfint svar på tiltale?
    http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3780920.ece

    • Ja, det har jeg, Hanne. Hun er så flink til å fatte seg i korthet. Det er ikke jeg. Flere ganger i året skriver jeg sinnakommentarer jeg gjerne skulle fått inn i Aftenposten, sånn at disse tullingene ikke får dø i synden, – men så blir det jeg skriver alt for langt. Godt vi har sånne som Guro Sibeko. Hun er ei tøff dame, synes jeg, og hun har ofte noe klokt på hjertet.

  7. Jeg skriver også altfor lange sinnakommentarer – og da er det godt å ha en blogg å utfolde seg i. Vi trenger begge deler. 🙂

    • Vi gjør det, men noen ganger har jeg så lyst til å snakke fornuft til hele verden, og hele verden er ikke på bloggen min. Jeg har rett, nemlig 🙂

  8. Hei
    Veldig bra skrevet….drevon burde lese dette og få et smell opp i trynet! Jeg har tenkt å bli lærer går i 3.klasse nå på oslo handelsgymnasium…Jeg leste artikkelen hans igår sammen med klassen og artikkelen hans var bare teit,rasistisk og bablete 😀 Det å være lærer er den snille, hjelpsomme og sosiale jobben man kan ønske seg! du er en sikkert en god lærer og jeg vedder på dee fleste elevene dine er fornøyde med deg! forsett slik!

  9. Velkommen som lærer, Sonya. Hvis du vil lese mer om hvordan jeg opplever jobben min, kan du trykke på kategorien SKOLE i høyre marg her. Der finner du alle innlegg relatert til skolelivet mitt.

  10. Geir Hansen

    Jeg er glad jeg ikke har hatt for mange lærere som lar humla suse og elevene styre som de vil. det er klart at man får mindre problemer da og så kommer det an på i hvilket området en skole ligger også. Rike akdemikerforeldre eller det motsatte.

    Når det gjelder ADHD så gir man det snart til alle som bråker. Hvilken vei går sammenhengen her? Finnes det noen medisinske bevis på at det finnes?

    og hvorfor skulle raseriutbrudd fra en «fjortis» som du kaller det nødvendigvis være usaklig? Virker ikke som ordbruk fra en lærer, men du er vel det.

  11. Jeg leser alt jeg kommer over om ADHD-diagnoser for tiden, Geir. Jeg er som deg skeptisk til hyppigheten. Spesielt er jeg opptatt av at unger bare må medisineres hvis det tjener dem selv. Jeg er litt redd for at det skal ligge vikarierende motiver bak, for eksempel at barn medisineres for å få ro.

    Raserianfall er veldig ofte usaklige, også når de kommer fra meg. Mine elever, som nå er femten og seksten år gamle, er ikke mer usaklige enn andre mennesker. Hvor lite uskaklige de er, kan du lese i dagens blogginnlegg som kommer litt senere i kveld. Jeg er lærer, og det hender jeg omtaler ungene mine som fjortiser. Det er et ord blant mange andre, og det hender jeg også bruker det. På samme måte bruker elevene tilsvarende ord om oss voksne.

  12. machiavelli1

    Når du ikke lar Fredrik komme på besøk, er du like overlegen og standhaftig som han. Å lytte er ofte en god egenskap, selv om man ikke er enig 🙂

    • Jeg regner med at du er en veldig ung, kommentator, machiavelli1. Dette er en tekst, ikke virkelighet. Fredrik velger å komme med konkrete påstander om norsk skole ut fra sine egne observasjoner. Han bruker altså det som kalles anekdotisk bevis: «Det jeg har opplevd et par ganger beviser at sånn er verden.»

      Det er lenge siden jeg skrev dette innlegget, jeg hadde nesten glemt det, men jeg husker at det var viktig for meg å belegge med tall at Fredrik tar feil, – du vet sånn objektivt sett. Hvis du leser innlegget en gang til, så ser du at jeg er ganske motbydelig nedlatende og belærende mot ham også. Det er en hersketeknikk vi bruker når vi vil sette noen på plass.

      Hvis du ennå ikke har forstått det: Når jeg sier at Fredrik ikke er velkommen i klasserommet mitt, så er det en annen måte å uttrykke at han bruker så usaklige kommentarer at han ikke er verdt å bruke tid på. Hvem som helst kan jo gulpe opp hva som helst. Det betyr ikke at vi andre skal gidde å høre på det. Jeg lytter gjerne til gode argumenter. Jeg forandre ofte mening også, men da er det fordi noen overbeviser meg om at jeg tar feil.

      På den annen side kan jo Fredrik søke vikarjobb hos oss. Vi trenger stadig vikarer. Men da må han styre unna vikarbyråene. De sender ofte så ukvalifiserte vikarer at vi ikke bruker dem.

  13. Hei!
    Et godt innlegg! Personlig er jeg litt rystet over at denne Drevon får slippe til med sine dårlige kronikker. Nå har han nettopp gått ut og beklaget seg over lærebøker, noe jeg kommenterer her: http://suzannethobro.blogspot.com/2011/04/kulturrelativisme-i-lrebker.html

    • Jeg må bare si at jeg ikke kjente til Drevon før jeg kommenterte dette. Den kronikken du kommenterer på bloggen din hadde jeg imidlertid lest. Det viktige for meg er at man ikke fabrikkerer sine egne fakta. Det må være orden på ting.

  14. Ser at jeg formulerte meg litt dumt, og vil korrigere meg selv: Grunnen til at jeg er rystet over at Drevon får slippe til er at det han skriver blir presentert som kronikker og ikke leserbrev, tatt i betraktning at Aftenposten skal ha kronikkforslag innsendt før de godtar innsending av selve kronikken. Jeg skulle ønske at Aftenposten var mer kritisk til hva de godtar som kronikker. Jeg er altså ikke imot at han får komme til i avisen, for det skal alle (uansett hvor mangefullt argumenterte påstander de har).

    • Fint med presisering, men jeg regnet uansett med at det var det du mente. Dessuten er jeg enig med deg. Hvem som helst bør ikke få herje med synsingene sine på kronikkplass.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s