Rede for to

Vi har hjulpet ungene våre med å bygge rede tildigere, og i går var det Henriks tur til å flytte til Oslo. Torsdag satt kjæresten på toppen av et flyttelass og fikk hjelp av sin far. I går var det vår tur til å frakte møbler til Oslo.

Det er utrolig hva han allerede eier. For å få med alt, måtte vi leie Essos største henger.

Leiligheten ligger fint til der hvor bekken fra Alexander Kiellandsplass munner ut. Heldigvis har de vinduer og veranda ut mot en relativt fredelig gate, men de skal nok få merke at de ikke lenger bor ute i provinsen. Nå er det ikke første gang disse to bor i en storby, så de vet nok hva de går til.

Selv om det er mye trafikk og bystøy på den ene siden av huset, er det stille og fredelig på baksiden. Der ligger det en stor, grønn og frodig bakgård med vakre planter og springvann. Griller, bord og benker virker innbydende. Til og med et stort plaskebasseng til de små har man fått plass til.

Det første jeg la merke til da jeg kom inn i leiligheten i går var de vakre gulvene. Huset er fra 1938 eller deromkring, og selv om det var slitt, var det tidstypiske på plass. Her bør Henrik kunne føle seg hjemme. Det er den samme parketten han har vokst opp med her hjemme hos oss.

Det samme gyllenbrune treverket finnes over alt. Det er parkett i alle ytre korridorer, og dørene har den samme fine glansen. Det morsomme kikkehullet i ytterdøra er vanligvis dekket med en stålplate, og så drar man den bare til side når man vil se hvem som ringer på.

Det er dyrt å leie leilighet i Oslo, – veldig dyrt. Jo flere kvadratmeter, jo høyere pris, det sier seg selv. Henrik og kjæresten har fått sine 45 kvadratmeter for en relativt billig penge, og når de er to til å dele på husleia, skal nok dette gå bra.

De har både gang, bad, klesbod og kjøkken. Badet er selvfølgelig knøttlite, men det fyller alle de funksjonene det skal. Kjøkkenet er slett ikke verst. Det har masse skapplass og god plass til et kjøkkenbord og noen stoler. Kjøleskapet fant de på nettet, og det fikk de gratis, – det og tre store klesskap. Stilen er gammeldags, og vasken er av et slag vi aldri har sett maken til før. Til og med kranene er fra annodazumal, men det er både varmt og cold water.

Soverom har de ikke, men det fikset de i går. I stua er det en stor vinkel, og ved hjelp av klesskap og forheng har de laget seg et hyggelig krypinn for dobbeltsenga. Nå har de både soveplass, sofakrok og plass til det meste av det de eier. Når de i tillegg kan sitte ute på en bitteliten balkong og spise middag, er det ingen grunn til å klage.

I kjelleren har de en flott kjellerbod med plass til både ski og det som ellers ikke fikk plass oppe i leiligheten. Der nede er det også et fellesvaskeri, en liten perle av et fellesvaskeri, faktisk. Nå er det kanskje ikke noe pluss at vaskemaskinene er gamle, men bare de virker, så må det være greit. Desto morsommere var de gamle tørkeskapene, rullene og arbeidsbordene. Tenk at at det har fått stå i fred for moderniseringsspøkelset helt til nå. Det var som å komme inn på et museum.

Og så måtte jeg le da jeg leste den sinte lappen på oppslagstavla. I Stockholm så vi faktisk en utstilling av sånne sinnalapper da vi var på Kunstindustrimuseet i februar.

Så er sistemann ute av redet, og det føles fint for både ham og oss. Det var jo alltid meningen at de skulle bli voksne og klare seg selv. Vi har fortsatt behov for å pusle med småbarn, men akkurat det er ikke noe problem. Verden er full av barn. Nå skal våre få være voksne.

Advertisements

5 responses to “Rede for to

  1. Vaskerommet ligner på vårt, litt – like tørkeskap i alle fall, selv om vi har over dobbelt så mange av dem. Mister man sokker inni der er de veldig vanskelig å få ut…

    • Jeg har ikke sett vaskerommet deres, Marthe. Det vil jeg gjerne. Hos Henrik hadde de to nesten identiske, men så var det også litt av et digert kompleks han har flyttet inn i. Det kan se ut som om disse vaskeromma har fått stå i fred, og da fikk jeg selvfølgelig en ide: De burde fotograferes før noen får en ide om å modernisere dem. Dessuten er de jo i ferd med å bli borte fordi folk heller vil ha maskiner i leilighetene sine.

      • Ja, alle som ikke er meg… det kjennes både teit og bortkasta å fylle alle de små leilighetene med vaskemaskiner. Dessuten liker jeg best å ha vaskedag en kveld annahver uke, enn å føle at jeg /burde/ vaske stadig vekk.

  2. Tilbaketråkk: Siste helg med gjengen | Livet leker

  3. Tilbaketråkk: Det ble Oscarshall i år. | Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s