Damer i lag

Det holdt på å gå galt. I hele sommer har jeg visst at jeg skulle i femtiårslag denne helgen – på lørdag, trodde jeg. Det var på fredag. Og for en fredag det ble! Jeg vet ikke hvor mange, vi var, men det var mange. To superspreke femti år gamle damer hadde invitert sine venninner og kolleger til fest. En god ide, spør du meg. I vår lille by går bekjentskapene på kryss og tvers. Venninnene til venninnens venninne skulle fort vise seg å være noen vi en gang kjente, noen vi hadde jobbet sammen med, noen vi hadde gått på skole med. Sånt blir det hyggelige prater av.

Festen skulle foregå ute ved sjøen. Selv om vi måtte gå et stykke, ble det aldri kjedelig. Moroa begynte i det vi gikk ut av bilen. Gruppevis ble vi sendt av sted bortover stranden, og selv om vi bare skulle gå i ti minutter, hadde de lagt inn flere poster med lekne konkurranser og mye moro, – og dertil servering av gin & tonic. Jeg stilte med egen bærer (Les: Thv). Før jeg visste at vi ikke kunne kjøre til døren, hadde jeg malt og fikset en stol som fødselsdagsgave. Igjen skulle det vise seg praktisk å holde seg med en mann.

Hytta vi skulle til lå bokstavelig talt i vannkanten. Ute var det dekket med hvite, flagrende duker, lys og blomster. Flokker av damer ankom, fikk mer å drikke og fikk et lite kurs i korsang. Begge jubilantene hører nemlig til den musikalske kaste, og da slipper ingen unna. Og så fikk vi mat, lekker sommermat med vin i alle kulører.

Det ble veldig, veldig hyggelig. Ved bordet mitt satt flere av kollegene mine, og dem er det alltid lett å snakke med. Nå fikk vi oppdatert oss, sånn at vi er klare til jobben begynner på mandag. Rundt oss summet og pratet det, – og så var det taler og sanger i bøtter og spann. Jeg blir så imponert av sånne flinke syngemennesker som bare reiser seg opp og synger flerstemt uten å blunke. Hjelpes meg. Min og TEBs tale kom også fra hjertet, – men særlig musikalsk var den ikke.

Det er august, og de lyse kveldene er over for denne gangen. Det blir mørkt, og jeg beklager det ikke. I går var det i tillegg vindstille og varmt. Vertskapet var ikke uforberedte på at sola ville forsvinne. Så snart det begynte å skumre, oppdaget vi at det brant lykter i epletrærne i hagen, det var bål på stranda og lys og lamper over alt. På brygga var det pyntet med garn og kavler, og et hvitt telt var satt opp nede ved vannet. De må jo ha jobba i dagesvis for å få til alt dette. Dans ble det også utpå natten, linjedans.

Jeg håper bursdagsbarna var like fornøyde med kvelden som gjestene var. Det har de fortjent. Det er egentlig sprøtt, men det er alltid den som skal feires som må gjøre det store arbeidet det er å stelle til fest for å feire seg selv. Egentlig burde jo vi andre gjort det, for å vise at vi setter pris på henne.

Og det gjør vi!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s