Forråtnelsesprosessen har startet

Vi koser oss både framlengs og baklengs. På kjøkkenverandaen står stolen min alltid klar, og jeg fråtser i te, sol, bøker og interiørmagasiner.

Akkurat nå forsøker vi å få unna litt vedlikeholdsarbeid. Vi jobber best under press, og når sesongslutten nærmer seg, får vi den berømte ræva i gear. Mer, mye mer, om det senere. Jeg går rundt og innbiller meg at hytta vår er ny, men det er den altså ikke. Vi bygde den for sytten år siden. For et par år siden begynte de føste tegnene til forfall å vise seg: Et vannbord her, en vindskie der. I år fant vi råte i noen panelbord på verandaen.

Thv brakk fort løs alt som var angrepet, og så fikk det stå noen dager for sol og vind. Det er viktig at alt er tørt og fint før vi legger på nye materialer.

Det så jo ikke så pent ut, men til gjengeld var det en fin påminnelse om at noe skulle gjøres. Her om dagen dro jeg en tur til byen, og da jeg kom tilbake et par timer senere var jobben gjort. Det vanlige er jo at det er rekkverk der, så jeg la nesten ikke merke til hvor fint det hadde blitt. Ikke bare hadde han skiftet bordene, men han hadde malt også. Vips så var det gjort.

Siden jobben var gjort, gjensto det bare for meg å hengi meg til te og magasiner. Det ville være synd å la en sånn hyggelig stol bli stående alene for lenge.

Det gjelder å finne riktig mann til jobben 🙂

Hytterytme

Nå tar det virkelig av her ute. Selv om det fortsatt er høysommer, begynner høsten å puste oss i nakken. Det som skal gjøres må gjøres nå, og det gir en helt egen dagsrytme. Rundt om på hyttene males og snekres det over en lav sko, og sånn er det her hos oss også. Bare vent så skal du få se. Vi har satt av mer enn nok tid til latskap i år, men nå må det altså males litt. For en som er så full av høydeskrekk at hun ikke tør gå i høyhela sko, er det en utfordring, skal jeg si deg.

Om kvelden maler vi også, – men da som katter. Det er mange sosiale treffpunkter, og grillene begynner å lengte etter høsten. De får nemlig kjørt seg nå i høysesongen. Kjøtt og grønnsaker grilles, vinflasker åpnes og jordbær renses. Det har blitt mange hyggelige kvelder med fin prat. Disse sommerukene er vi sammen med folk vi ikke ser så mye resten av året. Det gjør at det hele er litt nyfikent. Samtalene får andre viklinger og er litt mindre forutsigbare enn det vi er vant til, og det setter vi pris på.