Äntligen hemma

Hyttemåneden er avsluttet, og selv om vi har hatt det deilig, var det godt å komme hjem til Vinterpalasset i går formiddag. Været viser seg ikke fra sin beste side, og i regn og blest er det faktisk mer å bruke livet sitt på her hjemme enn på hytta. Ikke sånn å forstå at vi har sittet inne. Vi har vært ute omtrent hvert minutt etter at vi kom hjem.

Her i dalen gror det noe helt vanvittig om sommeren. Jeg har tilbragt store deler av dagen med å klippe og klippe, – og resten av tiden har jeg brukt til å skjære. Rosene truer med å brekke, og syrinene som er like gamle som huset, trengte også en beskjæring. Siden regnet overrasket meg, ligger det nå hauger med kvist og kvas både innenfor og utenfor gjerdet.

Min mann, vinbonden, har en enda strørre jobb å gjøre. Den gamle drua hans truer som vanlig med å komme inn gjennom vinduene, og får den ikke snart en omgang med frisørsaksa, vil druene bli liggende i skyggen hele høsten. I gode år får vi over 20 kilo fra denne planten, – og i år er et godt år.

På vår lille tomt hadde det kanskje holdt med denne ene vinplanten, men sånn er det ikke. Thv har stukket dem i jorda både her og der, og det bugner av drueklaser over alt nå. Morsomst er det kanskje at de som vokser inn i utestua ser ut til å sette seg så fint. Fortsetter det i dette tempoet, vil hele taket være dekket i løpet av neste sommer.

På hytta har vi ingen utestue, og det betyr at vi ofte trekker inn når det regner. Sånn er det ikke her. Det siste døgnet har det både regnet og blåst, men vi har spist alle måltider ute. I går kveld grillet vi en svineribbe vi hadde rullet og fylt etter alle kunstens regler. Man har sett på Spise med Price, må vite. I dag har mamma vært på lunsj, og ellers bruker vi utestua til å ta pauser fra hagearbeidet, lese aviser og ha gjester. Jeg elsker å sitter der ute i sofasenga mi når det høljregner på utsiden, og det har det gjort i ettermiddag.

Det er i grunnen deilig å ha et hjem, og jeg hører virkelig til dem som føler at hjemmet mitt er min borg. Her føler jeg meg trygg og fornøyd. Jeg kjeder meg sjelden og det er alltid noe å gjøre av det hyggelige eller nyttige slaget, skjønt hyggelig og nyttig henger som regel sammen, synes jeg.

Siste verset regner bort

Det er 30. juli, og det betyr at årets hyttemåned er over. Ute regner det så det spruter i bakken, og det har det gjort i hele dag. Jeg tror jeg vil hjem! Rundt oss har de første familiene begynt å fylle bilene og sette kursen mot vinterhiet. Kusinen reiser til Hellas i morgen, svenskene hjem til Du gamla du fria. Fortsatt er Lillebror og familien på plass, og det lyser i stille grender nedover mot stranda. Vanligvis på denne tida pleier vi å reise på utenlandsferie del 2. Et par ganger har vi dratt til Spania, som oftest ikke lenger enn til København. I år har vi ingen planer. Likevel vil jeg hjem nå. Vi er invitert til diverse sosiale happeninger flere ganger i august, men ennå har vi to uker ferie å nyte.

I kveld har vi fylt bilen med noe av det som skal være med til byen, og i morgen drar vi inn. Fortsatt har vi litt maling igjen, men ikke mer enn vi kan ta et par korte formiddager. Det tar oss femten minutter å kjøre ut hit, og kommer sommervarmen, kan vi heller smette inn noen hyttedager i august. Hjemme venter hagen og huset. Vi skal vaske tøy og klippe gress, sosialisere med naboene og ta en tur til byen, legge fliser over kjøkkenbenken og sy en hettegenser, hjelpe Henrik å flytte og kanskje ta et par dager i Gøteborg. Selv om vi har hatt det supert på hytta i år, er det tid for å skifte beite.

I morgen sover vi i Bydalen.

Kort om en lang dag

Gårsdagen var fylt til randen. Ofte er dagene her på hytta fylt med ingen ting, – gårsdagen var fylt med alle ting. Etter frokost og oppvask og alt det vanlige, tok vi en tur opp til Kusinen. For å komme bort på hytta hennes må vi passere både en nabo og Fetteren. Det tar tid, for å si det sånn. Alle har vi prosjekter på gang, og så skal det vises fram og diskuteres og ikke minst må vi slå henda sammen og hvine: Åh, – så fint! Det hører med. Når Thv har gjort noe, roper han faktisk: Hege, – kom hit og slå henda sammen! Det er ikke noen vits å gjøre noe, hvis man ikke får åtgaum.

Marthe og Aksel skulle komme fra det store utland sånn i totida, – og plutselig var den sånn i ettida. Vi ilte til butikken, handlet, ilte tilbake, laget pai i lyntempo, og så var de der. De har vært i Danmark og hadde mye å fortelle.

Fordi de hadde lånt vår bil, skulle vi kjøre dem inn til Oslo. Planen var å legge inn et stopp på IKEA, og planen ble fulgt. Selv om vi ikke dro av sted før i firetida, hadde vi god tid. IKEA har åpent til 23:00. Vi skulle ha madrasser, laken, klesskap til hytta og enda mer. Problemet med å bo høyt og fritt med lys og luft, er at hver minste ting, stort som smått, må bæres opp fjellet. Det ble motivasjonen vår for å halvere vår egen bestilling. IKEA går neppe konkurs med det første, så to klesskap ble satt på vent.

I soveromsavdelingen på IKEA gikk de ansatte rundt med en noe spesiell tekst på skjortene. Vi dro på smilebåndet og tenkte at det kunne vært moro å ha en sånn til bruk ved spesielle anledninger. Likevel skurret det litt. Er alle ansatte på IKEA komfortable med å gå med en sånn tekst på kroppen? De var nok ikke det, fortalte en av ekspeditørene, da vi spurte. Og ja, det var litt slitsomt å få alle disse lumre kommentarene hundre ganger i løpet av en dag. Noen av IKEA-jentene hadde følt det mer enn ubekvemt. Det skal du få meg til å tro. Jeg følte at jeg ikke hadde behov for et sånt humoristisk innslag på bekostning av noen som er beordret til å stå for underholdningen.

Vi var hjemme igjen klokka halv tolv. I dag er det bære- og monteringsdag.

Fylte squash – namse

Da Henrik kom hjem fra Australia, hadde han med seg en morsom kokebok: Quick & Easy – the essential resipe collection. Henrik mente at den var alt annet enn quick and easy, men at det er mange spennende oppskrifter der. Han lekte hjemmeværende husfar de siste ukene de var down under, og da laget han mat til sin kjære som skulle opp til eksamen.

Jeg har prøvd en av vegetarrettene, to ganger har jeg laget den, og den var så god at jeg vil dele den med deg. Det er noe så enkelt som fylte squash. Jeg laget dem som tilbehør til grillet lammestek, men egentlig er dette en selvstendig vegetarisk rett som smaker utrolig godt alene også. Heldigvis hadde kokeboka måleenheter både i unser og gram, og det gjorde det lett å lage maten.

Her kommer oppskriften, men jeg har altså modifisert den litt:

3 – 4 runde squash. Kok dem i en stekepanne. Først 3 minutter på den ene siden, så 3 minutter på den andre. Kjøl dem i kaldt vann. Når de er kjølige, lager du et snitt på langs og graver forsiktig ut mesteparten av innholdet.

1 finhakket løk og litt hvitløk stekes gyldent i litt olivenolje, ca 5 minutter

Tilsett:

innholdet fra squashene og la det småsteke i ca 5 minutter til

Ta det av varmen og kjøl litt.

Rør inn:

100 g hakket fetaost
50 g grovhakkede valnøtter
60 g brødsmuler
1 egg røres inn

Tilsett salt og pepper og eventuelt litt timian eller bladpersille eller andre urter du liker.

Fyll denne massen i de uthulte squashene. Legg dem i en form og dekk med folie.

Stekes ved 190 grader i 30 minutter

Ta av folien.

Stek videre 15 minutter til de er gyldenbrune.

Spises varme, – men er gode kalde til lunsj dagen etterpå også. Mine er fotografert dagen etter at de ble laget. Det er grunnen til at de ser litt rynkete ut.

Og hvis du vil lage dem, Jens, – så kan du vel bytte ut fetaosten med tofu eller noe sånt? Ville ikke det kvalifisere retten for vegankokeboka?

God apetitt!

Forråtnelsesprosessen har startet

Vi koser oss både framlengs og baklengs. På kjøkkenverandaen står stolen min alltid klar, og jeg fråtser i te, sol, bøker og interiørmagasiner.

Akkurat nå forsøker vi å få unna litt vedlikeholdsarbeid. Vi jobber best under press, og når sesongslutten nærmer seg, får vi den berømte ræva i gear. Mer, mye mer, om det senere. Jeg går rundt og innbiller meg at hytta vår er ny, men det er den altså ikke. Vi bygde den for sytten år siden. For et par år siden begynte de føste tegnene til forfall å vise seg: Et vannbord her, en vindskie der. I år fant vi råte i noen panelbord på verandaen.

Thv brakk fort løs alt som var angrepet, og så fikk det stå noen dager for sol og vind. Det er viktig at alt er tørt og fint før vi legger på nye materialer.

Det så jo ikke så pent ut, men til gjengeld var det en fin påminnelse om at noe skulle gjøres. Her om dagen dro jeg en tur til byen, og da jeg kom tilbake et par timer senere var jobben gjort. Det vanlige er jo at det er rekkverk der, så jeg la nesten ikke merke til hvor fint det hadde blitt. Ikke bare hadde han skiftet bordene, men han hadde malt også. Vips så var det gjort.

Siden jobben var gjort, gjensto det bare for meg å hengi meg til te og magasiner. Det ville være synd å la en sånn hyggelig stol bli stående alene for lenge.

Det gjelder å finne riktig mann til jobben 🙂

Hytterytme

Nå tar det virkelig av her ute. Selv om det fortsatt er høysommer, begynner høsten å puste oss i nakken. Det som skal gjøres må gjøres nå, og det gir en helt egen dagsrytme. Rundt om på hyttene males og snekres det over en lav sko, og sånn er det her hos oss også. Bare vent så skal du få se. Vi har satt av mer enn nok tid til latskap i år, men nå må det altså males litt. For en som er så full av høydeskrekk at hun ikke tør gå i høyhela sko, er det en utfordring, skal jeg si deg.

Om kvelden maler vi også, – men da som katter. Det er mange sosiale treffpunkter, og grillene begynner å lengte etter høsten. De får nemlig kjørt seg nå i høysesongen. Kjøtt og grønnsaker grilles, vinflasker åpnes og jordbær renses. Det har blitt mange hyggelige kvelder med fin prat. Disse sommerukene er vi sammen med folk vi ikke ser så mye resten av året. Det gjør at det hele er litt nyfikent. Samtalene får andre viklinger og er litt mindre forutsigbare enn det vi er vant til, og det setter vi pris på.

Førstehjelp for hagen

Gårsdagen startet med gråvær, og jeg tenkte det kunne passe bra å reise hjem for å ta en kikk på hagen. Det skulle jeg komme til å angre på. Det grå været ble nemlig raskt forvandlet til stekende sol og en trykkende varme. Pluselig forsto jeg hvorfor vi bor på hytta og ikke i byen om sommeren.

Hagen er på sitt frodigste akkurat nå. Den bugner av blomster, gresset gror og ugresset nekter seg heller ingen ting. Det er nesten synd at den står der helt alene i hele juli måned. Jeg tenker på alle som bor i en trang leilighet uten hage. Noen av dem ville sikkert gjerne hatt en sånn hage som jeg forlater halve sommeren. Det er nesten for galt.

Ut mot veien blomstrer clematisen voldsomt. Under den vokser en stor rose som jeg faktisk hadde avskrevet tidlig i vår. Jeg var overbevist om at vinteren hadde tatt knekken på den. Den gang ei. Nå er den så tung at jeg måtte binde den opp, så den ikke skulle legge seg over gjerdet. Jeg klippet faktisk bort ti liter med roser, blader og grener bare fra denne ene rosen.

Og det er nettopp klipping det handler om nå i juli. Det gror, gror og gror helt grenseløst. Hvis jeg ikke friserer og dresserer plantene nå, vil hagen bli utrivelig når vi kommer hjem i august. Vi har fortsatt mye sommer å ta av, og jeg vil gjerne nyte blomstene mine når jeg kommer hjem.

Vi har mye clematis og roser i hagen. Den lille clematisen på bildet under her må virkelig jobbe for å gjøre seg bemerket. Den er nemlig plantet sammen med Thvs gigantiske Concorde-drue. Men den klarer seg, og her og der kikker en liten blomst fram i håp om å få litt lys.

Jeg fikk sånn noenlunde skikk på villnisset. Plenen trenger snart en klipp, men det fikk vente. I stedet gjødslet jeg potteplantene ( – som om ikke det gjør veksten enda villere!). Til slutt var jeg våt av svette. Jeg hev meg i bilen og flyktet ut på hytta til en dusj og litt skygge før vi vandret ned fjellet til hyttenaboen. Vi nærmer oss siste fjerdedel av juli, og da skjer det plutselig noe på den sosiale fronten her ute i hyttelandet. Hittil har alle hatt god tid. Folk nyter sommeren i fred og ro, og ingen ting haster. Plutselig oppdager alle at det nærmer seg sesongslutt, og da begynner det å haste med alt. Alle vil invitere hverandre på grill og vin og kaker og hva det måtte være, og plutselig er skal vi av gårde på noe omtrent hver eneste kveld. Mandag var jeg i jentelag, i går var vi hos naboen på nedsiden, i dag har vi hatt familiekaffe, i morgen skal vi til naboen på oversiden, lørdag kommer mamma, og sånn fortsetter det. Med våre byvenner har vi elleve måneder til rådighet for å dekke våre felles sosiale behov. Her ute har vi nesten like mange mennesker å forholde oss til som hjemme, men bare fire uker til rådighet. Det blir fort litt hektisk av sånt, men vi liker det. Det er dette vi lengter etter når januarkulda kryper langt inn i benmargen og vi ikke har verken tid eller ork til stort annet enn å krype opp i sofaen. Det er dette som er sommerferielivet, og snart er det over.

Om en drøy uke er det slutt, hvis vi vil. Fortsatt er det lenge til vi begynner å jobbe, og er været på vår side, kan det hende vi blir her litt lenger enn vi pleier.

Lumre saker, Google stranslation

Borte i Junaiten sitter det en dame og leser bloggen min. Hun kan ikke norsk, men av en eller annen grunn leser hun tekstene via Google translation. Det er et merkelig redskap, og i går gikk dataoversettelsen over stokk og sten. Da programmet oppdaget ordet datt i uttrykket ditt og datt, gikk det fullstendig bananas.

Der jeg hadde skrevet:

Vi får vite at 1 av 4 mener ditt, og 17% ønsker datt,

foreslo Google:

We are told that 1 in 4 believe, and your 17% want her daughter.

Jeg tør ikke tenke på hva dama tror om norsk familieliv etter dette.

Sommer, aviser, sex og sånn

Noe av det beste jeg vet her på hytta, er å slappe av i hengekøya i selskap med en avis. Skal jeg riktig slå ut håret, tar jeg med noe godt å drikke, en iskaffe for eksempel. Men det er agurktid (hum, hum), og avisene er veldig forutsigbare. Her om dagen hadde Dagbladet sin vanlige sommerforside av typen: Vi vil ha mer sex! – og inne i aviser står det: Slik får du mer sex. Det slår ikke feil. Hver sommer dukker disse overskriftene opp i ulike varianter.

Inne i avisen refereres det til en eller annen undersøkelse om nordmenns sexvaner. Den kan fortelle oss hvem som vil ha mer eller mindre sex av den ene eller den andre varianten. Vi får vite at 1 av 4 mener ditt, og 17% ønsker datt, og så forsøker de å sjokkere oss med å fortelle at sju av ti har hatt sex utendørs en gang i løpet av livet. Hallo? 7 av 10. Skulle det være en bombe i vårt sommerlyse land?

Det kunne ikke bli mer uinteressant, men mest av alt provoserer det meg. Den største familietypen i Norge er enpersonsfamilien, – og hva med dem? Hva med alle fraskilte, alle enslige, alle enker og enkemenn, alle med syke partnere, alle gamle, enslige, alle unge uten kjæreste? Hvor ofte har de lyst til å ha sex med en annen enn seg selv? Garantert oftere enn det de opplever nå. Jeg mener: Hvor mange har lyst, evne eller mulighet til å ha sex med noen de ikke er i en nær relasjon med? Hvem har lyst, evne eller mulighet til å gå ut for å plukke seg en tilfeldig sexpartner? Sannsynligvis er store deler av befolkningen ufrivillig avholdende i lange perioder av sitt liv.

Med det i tankene synes jeg det er noe møl å mase om hvorvidt vi som har partnere kunne tenke oss en kjapp en på kjøkkenet eller en lang en i solveggen. Det blir som å sutre over mangel på entrecote i en flyktningeleir i Darfur.

Heldigvis er det plass til andre ting i avisene også.

Unnskyld, – men jeg ler meg i hjel!