Det er vel ingen hemmelighet at Thv og jeg ikke kan kategoriseres som verken atletiske eller veltrente, – men i går syklet vi altså Syd-Samsø rundt. Til sammen ble det bare mellom to og tre mil, men det er jammen ikke verst til oss å være. Og om du tror at det ikke er bakker i Danmark, så tar du altså feil. Da vi rullet nedover den lange bakken til havnen Ballen, hadde jeg mine bange anelser. Men vi kom opp igjen også, og jeg måtte ikke gå av i bakkene en eneste gang, og det til tross for at jeg hadde med min gamle sykkel. Jeg syntes rett og slett den nye med sju gear var for fin til å skrangle bakpå en bil.
Det er fantastisk morsomt å sykle her. Landsbyene ligger med to – tre kilomters mellomrom, men de kilometrene føltes utrolig korte. Ikke før hadde vi forlatt en landsby, så var vi inne i en ny, og noen ganger merket vi nesten ikke at vi hadde vært i en by. Over åker og eng bar det, og idyllen var så påtrengende at jeg til slutt ikke gadd ta bilder av flere pene bindingsverkshus. Og det var ikke bare husene, – nei, da. Utenfor ligger det rett som det er en andedam, og i veikanten hopper kaniner og fasaner. Hjelpes meg!
Vi har vært i Kolby og Brattingsberg, i Ørby og Brundby. By og by, sier nå jeg. Vi måtte nesten le da vi nærmet oss de første byene: Byvei 2 sto det plutselig på et skilt i en landsby med en ti – tolv hus. Det skal ikke så mye til her på disse trakter. Og så heter det bjerg bare man kommer noen meter over havet: Onsbjerg og Tranebjerg. Den siste skal forestille øyas hovedstad, og der var vi også innom i går. Thv ville oppgradere sykkelen sin så den ble litt mer dansk. Han ville ha nytt styre. Det fikk han i byens sykkelverksted, og nå sykler han oppreist som en ekte danske. Sykkelverkstedet var et syn fra fortiden. Det så ut som om det hadde stått urørt siden huset ble bygd i 1860. Da var det smie.
Dagens hyggeligste anløpssted var nok Ballen, en gammel fiskehavn. Det spiste vi også lunsj, – feriens obligatoriske stjerneskudd. Det smakte som det skulle, og Thv fikk sin øl og dram. I følge brosjyrene vi har lest, startet turismen på Samsø nettopp i Ballen, og det kan vi forstå.
I Ballen lå også Den gamle købmadsgård, og nettopp i det huset pleide Holger Drachmann visstnok å feriere. Ellers trodde jeg nå han holdt seg mest i Skagen, men det er vel flere som vil ha en bit av ham.
Badet fikk vi også gjort, for Samsø har selvfølgelig også hvite sandstrender. Kanskje er det fordi det er tidlig i sesongen, men det er altså nesten ikke folk på strendene. Vi fant oss en plett for oss selv, og der lå vi så usjenert at vi kunne velge hvor mye klær vi ville ha på. Vi sovnet i sanden begge to, og det gjorde godt etter lunsjen. Vi er jo på ferie.
Først klokka fem var vi hjemme igjen, og hjemme her på Samsø ble altså Pillemark gamle skole. Den er omgort til pensjonat eller bed and breakfast og kalles Nattely. Stedet drives av Birgitte og Gitte. Jeg omdøpte dem raskt til Bir og Gitte, – for de kom stort sett i par og så ut til å være et godt team med mange jern i ilden. Snart åpner de et annet overnattingssted i nærheten av golfbanen, og de driver også noe som heter Samsø Outdoor for dem som liker en fysisk ferieform. Skolen har de pusset opp med nennsom hånd. Den er rett og slett nydelig med nye vinduer, slipte, gamle gulv og rene bad. Alt er hvitt og lekkert: Kjøkken, stuer og soverom. Kjøkkenet er helt nyoppusset, og det er godt utstyrt på alle måter. Det liker vi, for vi vil gjerne lage vår egen mat. Kjøleskapet er det stort sett bare vi som bruker, og vi har bare tatt oss en hylle.
I tillegg til kjøkkenet er det flere spisestuer, en salong, en TV-stue og romslige gangarealer. Selv om det var mange som bor her akkurat nå, har vi stort sett hatt både kjøkken og stue for oss selv når vi har ønsket det. Hvordan rommene er vet vi ikke så mye om, siden vi bare ligger på vårt. Det heter Redet. De andre rommene heter sånne ting som Jomfruburet, Dueslaget osv. Redet er bitte lite, og vi må bruke et felles bad og toilett. Når badet ligger rett over gangen og er nyoppusset og pent, så spiller det ingen rolle. Jeg har ennå til gode å stå i kø for å få dusjet. Prisen er det heller ikke noe å si på. Vi betaler den nette sum av 425 danske kroner pr døgn for oss begge to. Jeg regner med at de andre rommene, de som er noe større, koster en smule mer. Likevel er det utrolig billig. Helst ville vi hatt rom med bad, og det finnes visst ett, men når man kommer sånn i siste lita, kan man ikke regne med å få alt man peker på.
Bak huset er det en deilig hage, og midt i hagen troner et digert valnøttre. Under der tilbragte jeg en times tid sammen med en bok, – og Thv la seg like godt i huska og hørte på lydboka si.
Om kveldene har vi sittet foran huset sammen med noen av de andre gjestene. Vi drikker vin, leser, fikser bilder på PC og prater litt om vær og vind med de andre gjestene.
Samsø er virkelig en drømmeøy. Nesten hele arealet er dyrket opp, og de er kjent for å ha Danmarks første og beste nypoteter. Det har vi ved selvsmak avgjort at stemmer. Her er virkelig maten kortreist, og de produserer det meste. Enda mer imponerende er det at øya er netto eksportør av energi. Elleve landbaserte vindmøller produerer mer enn øya bruker selv, og da er energi til fergetransporten medregnet, – i hvert fall hvis vi skal tro turistbrosjyrene. I tillegg bruker de jordvarme, fyrer med flis og har solcellepaneler. Målet var å bli selvforsynte innen 2007. Det klarte de i 2004. Jeg kunne egentlig snakket meg varm om Samsø, men det får bli en annen gang.
Hva vi skal gjøre nå, vet vi ikke. Vi er fortsatt på ferie etter innfallsmetoden. Dagen i dag blir også tilbragt her på Samsø, og i ettermiddag tar vi fergen over til Sjælland, og så tar vi det derfra.
Livet leker 