Daily Archives: 19.06.10

Tid for et nytt prosjekt?

Det er bare fire dager igjen før ferien braker løs over hodene våre, og innen den tid skal ikke mindre enn tre fester avvikles. Sent onsdag kveld er det slutt, og torsdag morgen legger Thv og jeg ut på en liten ferietur.

Rundt meg forteller alle meg hvor deilig det er. Endelig ferie! Endelig hvile. Endelig tid til å gjøre det jeg egentlig liker. Det er ikke grenser for forventningene de har til ferien: Det skal leses, reises, grilles, besøkes, bades, – og sånn kunne jeg lage ei liste herfra til 15. august. Dette er egentlig min liste også. Jeg skal også lese, reise og grille, og jeg gleder meg til det alt sammen. Likevel kjener jeg den første lille tornen i brystet; den lille depresjonskloa som lager et lite sår i brystet. Den kom da jeg var ute på hytta på onsdag. Det er ikke en depresjon som i deprimert som i syk. Det er mer en følelse av utilfredshet, en følelse av å være utmeldt av livet og det som betyr noe.

Det merkelige er jo at jeg er født lat og slett ikke har kommet meg siden. Jeg elsker å lese, reise og grille. Jeg elsker å ha god tid, sove til jeg våkner av meg selv og alt det der, – men i små porsjoner. Det eneste som er bedre enn helger er langhelger. Kanskje handler det om at jeg er oppdratt til å yte før jeg kan nyte. Jeg liker best å gjøre fritidstingene etter at jeg har gjort en god jobb, og det har jeg gjerne gjort når helgene kommer. Jeg har aldri denne følelsen av tristesse så lenge arbeidsåret krever meg.

I fjor klarte jeg å holde sommerferiebluesen sånn noenlunde fra livet. Jeg brukte en del tid på å pusse opp annekset på hytta. Sånt liker jeg, og etter mye grubling har jeg kommet til at jeg antagelig må ha noen prosjekter på gang for å føle meg tilfredsstilt. Jeg trenger ferie, men ikke fordi det er i ferien jeg kan gjøre det jeg selv vil. Jeg gjør det jeg selv vil når jeg er på jobb. Jeg liker å jobbe, og jeg liker til og med de negative sidene ved jobben. Når det stormer og smeller litt rundt meg, føler jeg meg skikkelig i live, og på sånn dager er det helt fantastisk å komme hjem for å gli ned i sofaen å gjøre ingen verdens ting resten av dagen.

Jeg må med andre ord skaffe meg et prosjekt. Mesteparten av mitt voksne liv har jeg hatt unger hjemme om sommeren, og å ha unger er det beste prosjektet jeg kan tenke meg. Da skjer det noe hele tiden, og det er noen som trenger meg. Som kjent har vi fortsatt å ha unger som prosjekt her i huset, og det har vi tenkt å fortsette med, men jeg må ha mer! Planen for hyttesommeren i juli er å sy noen klesplagg, male en vegg, forberede neste skoleår, skifte noen råtne bord … og så vet jeg ikke riktig hva vi skal finne på.

Thv og jeg diskuterer helt seriøst om vi skal kjøpe oss et skikkelig stort prosjekt, for eksempel et lite hus vi må pusse opp. Vi vil ha et prosjekt som trigger oss og får opp blodomløpet. Noe som krever planlegging, fysisk arbeid, sparsommelighet, – noe som garantert vil gi oss både gleder og sorger. Vi har brukt flere år av vårt liv på å pusse opp huset vårt, montere hagen og bygge hytte. Det var hektiske år, men vi likte det. Begynner vi med et tilsvarende prosjekt nå, slipper vi stressfaktoren. Vi vil pusle med et hus vi ikke må bo i, et hus som ikke må bli ferdig innen en viss tid, et hus som ligger så langt borte at vi ikke føler oss forpliktet til å jobbe på det når vi kommer fra jobben og er slitne, et hus vi kan selge igjen hvis vi går lei, – et tiårsprosjekt. Det kunne være verdt et forsøk. Problemet er bare at vi jeg har medlemsskap i Trygghetsnarkomanes landsforening. Jeg er så redd for å kaste meg ut i noen nytt. Jeg vet hva jeg har, – og gudene vet hva jeg får, har vært min vei her i livet. Det er er ikke den dummeste veien man kan følge. Den demmer opp for mye unødvendig fortvilelse. Men nå tror jeg altså at jeg er klar for litt spenning igjen, – snart, – ikke ennå.

Jeg må ha litt mer tid. Det må tenkes og planlegges og letes og risikovurderes og kjennes riktig, riktig godt etter: Er det dette jeg vil? Men bare tenkingen, planleggingen, letingen og risikovurderingen er med på å gjøre meg i bedre humør.

Vi har noe på gang!

Det er litt uro!