Karakterene er satt

Vanligvis setter jeg meg ned sammen med elevene mine når vi skal sette karakterer. På grunn av streiken, rakk vi ikke det dette semesteret. I stedet la jeg karakterene ut på Fronter før jeg fører dem inn i det store, formelle systemet i morgen. Elevene ble oppfordret til å komme med velbegrunna klager. Det hender jeg skriver feil. Det hender jeg tenker feil. Det hender jeg trenger korreksjon. Av nærmere 250 karakterer fikk jeg besøk av tre unger som mente jeg tok feil. To av dem fikk medhold. Av det leser jeg at elevene er realitetsorienterte.

Jeg liker karaktersystemet vårt. Etter som ungene lærer hva som blir målt og hvordan vi måler, er dette et rimelig ryddig system. Det jeg liker er at karakterene så tydelig viser framgang og tilbakegang i forhold til de målene vi har satt.

Når elevene kommer fra barnetrinnet, har de ofte ingen anelse om hvor de står faglig. De har fått mange tilbakemeldinger fra lærerne sine, men det virker som om tilbakemeldingene ofte går på innsats og flid. Måloppnåelse vet de mindre om. De med overdreven selvtillit tilbringer sommerferien mellom 7. og 8. klasse i den tro at det vil hagle med femmere når de begynner å få karakterer. De som er mer beskjedne på egne vegne, tror at de skal dynkes i toere. Få av dem har rett, og vi går noen vonde runder det første semesteret. Noe får seg en positiv overraskelse, men det hender også det renner noen skuffelsens tårer.

Det er særlig elever som starter med et faglig svakt utgangspunkt som profitterer på karakterene. I klassen min har vi for eksempel ei jente som har gått opp mellom to og tre karakterer i norsk muntlig på to år. Hun har et annet morsmål enn norsk, og da hun begynte på ungdomsskolen turde hun knapt nok åpne munnen i plenum. Når klassen skulle ha framføringer, ga de andre henne et par setninger hun skulle lære seg, – og selv det var nesten uoverkommelig for henne. Alt knøt seg, hun pugget setningene, men forsto ikke en tøddel og turde knapt nok si dem fram. Litt etter litt har hun tødd opp. Med god hjelp, ikke minst fra medelever, har hun funnet roen og tryggheten. Langsomt har hun våget seg frampå, langsomt har hun lest seg opp på lærestoffet, og det er til å få tårer i øynene av hver gang hun har strålt opp fordi hun har mestret noe nytt. Nå i vår har hun holdt et glitrende foredrag om det kurdiske folkets historie. Hun har også vært oppe til en stor, muntlig prøve om romantikken, – og det klarte hun med glans. Prosessen har vært lang, og hun sier selv, at noe av det som har gitt henne mot er at karakterene har blitt stadig bedre, en halv karakter om gangen. Med karakterene ser hun svart på hvitt at hun objektivt sett har blitt dyktigere. Selvfølgelig får hun også massevis av positive tilbakemeldinger underveis, men det er bare ikke nok. Voksne sier jo så ofte til barn at de er flinke, og at det de gjør er bra, uten at det nødvendigvis ligger så mye i det. Vi kommer nok ofte i skade for å gi tom ros bare for å være hyggelige mot ungene. Karakterer er ikke hyggelige, men de er ryddige.

Og så kan vi liste opp alle motforestillingene mot å gi elever karakterer. Det er ikke vanskelig å finne sånne, og mange av dem er velbegrunnede og gode. Det har sine svake sider å kommunisere måloppnåelse ved hjelp av små eller store tall, særlig når den som skal bedømmes er et ung og sårbart menneske.

Likevel liker jeg altså karakterer.

Advertisements

4 responses to “Karakterene er satt

  1. lisbeth58bula

    Jeg er ikke så flink til å kommentere selv om jeg er inom bloggen din avogtil. Denne gangen vil jeg kommentere; barneskolelærere som har vurdert innsats og flid. Jeg jobber på barneskole selv og ser det samme. når jeg skriver engelskvurderinger og gir dem til kontaktlærerne blir de liksom overveldet av det jeg skriver. Men det er jo måloppnåelsen jeg vurderer! Vurdering er det store, hete tema fra Udir nå. Det trengs. Vi må bli flinkere på mange måter når det gjelder vurdering- også vi på barneskolen. Ellers er karakterer et toegget sverd synes jeg. (Men det blir for langt for en skarve kommentar i en blogg :-D)

  2. lisbeth58bula

    PS. Jeg så skrivefeilene i det jeg trykket på «Send». Bare så jeg ikke fremstår som fullstendig ukyndig her. Snarere er jeg litt vel rask av meg i slike sammenhenger.

    PS. Fra en slags listenevrotiker til en annen slags: Jeg lagde meg en seksukers middagsliste for noen måneder siden. Siden det har jeg knapt sett på den. Hihi. Men variasjonen ble faktisk større etterpå. Go figure!

  3. Jeg håper karakterene best mulig kan få fram både det vi kan og det vi forstår.. 🙂

  4. Tilbaketråkk: Demografiprøva er retta | Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s