Vi som omgås her i Bloggverden blir etter hvert ganske godt kjent. Noen av oss møtes også av og til i det virkelige liv. I dag tenker jeg bare på Marianne. Hennes blogg er en av dem jeg har lest lengst, og jeg har med beundring fulgt med på hvordan hun har taklet et liv fylt med lange, tunge bakker. Hun har trasket og gått dem år etter år, – uten å klage, og nå i vår hadde hun endelig kommet opp på en topp og kunne se utover.
Det skulle ikke vare, og nå må hun til å klatre igjen.
Livet leker 