Kamp

C skulle spille kamp i dag, og siden Thv heller ville leke med biler, ble det M og jeg som ble med. Når været er fint, er ikke en fotballbane det verste stedet man kan tilbringe en ettermiddag i mai. Cs lag er ganske fulltallig. Når sjuåringene bare har sju spillere eller deromkring på banen om gangen, måtte alle finne seg i å stå ringside store deler av kampen. Det viktigste var at alle fikk spille like lenge.

Det er ikke første gang jeg står sånn på sidelinja under en fotballkamp, men med Henrik varte det ikke mange årene før han fant seg noe annet å drive med. Hvordan det går med C gjestår å se, men han hadde det i hvert fall veldig moro i dag. Det hadde jeg også, men av helt andre grunner. Jeg sto og observerte et par av pappaene, og det som skjedde mellom dem. En liten spiller på motstandernes lag kom til å spenne en av Cs kamerater skikkelig på leggen. Det ble noen uff og au, men det gikk bra. Det er fint, – det er greit å kjøre litt hardt, ropte pappaen til den gutten som hadde sparka. Treneren og noen av foreldrene på min side stirret forundret på ham, og irritert mumling ble utvekslet: Sånn kan man vel ikke si til sjuåringer! Litt senere var det gutten som hadde sparket sin tur til å bite i gresset, og nå var det verre. Han hylte og gråt, og faren måtte løpe inn på banen og bære ham ut. I det han passerer Cs trener med den gråtende sønnen i armene, – hører jeg treneren si halvhøyt: Kanskje jeg også skulle rose min spiller for å ha kjørt hardt på.

Du verden, tenkte jeg bare. Dette er alvor!

Motstanderne hadde et lite, men godt lag. Fordi de var så få, fikk alle spille hele tiden, og hvis jeg har forstått det minste av det som skjedde, hadde de noen veldig flinke spillere. Det ble 9 – 0, – men C var like blid. Han hadde jo både sparket og løpt og vært med på skikkelige taklinger.

M var også fornøyd. Tilfeldigvis var hennes gode venninne J også på kamp sammen med mamma og storebror. Det reddet nok dagen for meg. Nå hadde jentene mer enn nok å ta seg til med å leke, klappe forbipasserende hunder, heie på brødrene sine, klatre på gjerdet, plukke blomster og alt det småjenter på seks år kan finne på.