Tuja eller ikke tuja?

I dag trenger jeg litt hjelp. Ikke det at jeg pleier å få så mange kommentarer her på bloggen, men noen gidder sikkert å komme med noen synspunkter.

I den forbindelse måtte jeg lete fram et gammelt bilde av huset vårt fra den sommeren vi flyttet inn, sommeren 1986. Marthe var ett og et halvt år gammel og jeg midt i tjueåra. Det er med andre ord lenge siden. Da jeg bladde i albumet, ble jeg minnet på at vi faktisk kjøpte ei rønne. Alt var fullstendig utslitt, og vi hadde lite penger. Det tok mange år før vi var ferdige. Selv om jeg husker at det var slitsomt, var det mest av alt morsomt, og gleden over å eie sitt eget hus overskygget alt vi måtte gjøre.

Først startet vi med kjøkkenet. De gamle kjøkkenbenkene var lave, og rommet var rett og slett fælt. Den gangen tok vi så få bilder, og det er synd. Det hadde vært moro å se hvordan det faktisk så ut, for det kan jeg ikke huske. Jeg husker at det lå sorte og hvite fliser der vedovnen hadde stått, og så husker jeg det lave kjøkkenvinduet. Vi ble raskt enige om at det ikke var plass til kjøkkenbord. I stedet ville vi ha kjøkkenbenker under vinduet. Problemet var bare at vinduet sto alt for lavt på veggen. Det ville komme under benken. Ikke noe problem, sa pappa. Jeg bare hever hele vinduet! Hadde det ikke vært for all den hjelpen vi fikk av pappa, hadde vi neppe kunnet påta oss den store oppgaven.

Hele huset så ut som en byggeplass, og midt oppe i kaoset bodde vi faktisk. Store deler av inventaret ble revet ned. Døra i bakgrunnen står nå mellom kjøkken og spisestue. Der var det nemlig en plastikkfoldedør da vi flyttet inn. Denne døra var kottdør i andre etasje, og da var valget lett. Det tok meg en hel 1. mai å skrape den ren. Den dagen husker jeg godt. Marthe gikk i første mai-tog med mormor og morfar, mens Thv og jeg jobba.

Vi jobba i grunnen hele tiden, Thv med sitt og jeg med mitt. Mitt område var alt som hadde med innvendig skraping og maling å gjøre. Hvert eneste vindu i huset ble tatt ut. Ved hjelp av en varmepistol smeltet jeg malingen og skrapet den av. Så ble vinduene malt et strøk, sendt til glassmester for kitting, og da de kom hjem igjen malte jeg dem to strøk til. Noen av dem var i så dårlig forfatning at en venn av pappa, en flink snekker, høvlet til nye rammedeler og satte inn. Jeg lurer på om noen ville gjort en sånn jobb nå i dag, og jeg føler meg som en fossil når jeg tenker tilbake på det.

Utpå høsten startet vi opp med badet. Ja, – for det var et bad i andre etasje. Do var det ikke. Den fant vi i kjelleren. Oppe var det altså et bitte, lite bad og et ditto kjøkken. De to rommene ble slått sammen, og vips så hadde vi et stort rom. Jeg kan huske at pappa syntes vi var ekstravagante som skulle ha fliser og varmekabler. I hans barndom gikk man på utedo, og da kunne det da ikke være nødvendig med varme i gulvene. Akkurat det har vi aldri angret på. Når det er kaldt og frøsent ute, så kryper jeg gjerne opp på det varme badegulvet. Det har til og med hendt at jeg har sovet middag der.

Huset er bygd i 1927, og da vi flyttet inn, var det omtrent som den dagen det ble bygd. Vi måtte ha ny stigeledning, nytt elektrisk opplegg i hele huset og ny vannledning inn i huset for å få normalt vanntrykk. Her legges det ny vannledning. Jeg ser at det sitter en dame på trappa, men jeg kan faktisk ikke se om det er meg eller mamma som sitter der.

Da vi trodde vi var ferdige med alt som kostet penger, – så røk et kloakkrør. Sånn er det jo bare. Vi hadde ikke flere penger, så pappa og Thv fant røret, og det var bare å ta spaden fatt og grave for hånd. Røret ble fikset, og det holdt.

Huset ble møblert, og det ser ikke særlig annerledes ut i dag enn det gjorde den gangen. Den stolen jeg og Marthe sitter i her, har vi fortsatt. Den hadde vi fått av mine foreldre, og hvis jeg husker riktig, hadde mamma kjøpt den på et loppemarked for 50 kroner. Jeg har bare ikke hjerte til å kaste den, så den står på samme sted ennå.

Men nå prater jeg meg bort, som vanlig. Dagens problem handler altså om en tuja. Se godt på dette bildet. Det er tatt rett etter at vi kjøpte huset, og jeg kan huske at vi syntes tujaen foran porten var diger. Det var den også, og nå er den altså 24 år eldre og ser sånn ut. Hjelpes meg som den har vokst. Jeg tror nesten den har blitt dobbelt så høy!

Den består av seks, sju stammer, og under en høststorm for noen år tilbake, knakk en av stammene og falt i bakken. På bildet under har Thv plassert en brusboks i bildet, sånn at du kan se hvor stor den er. Tujaen produserer en vanvittig mengde avfall, og det blåser rundt og gjør det stygt både hos oss og naboene. Døde blader samler seg i takrennene og tetter dem til, og fordi tujaen ligger innpå vindskiene, blir de fuktige og råtner.

Du skjønner sikkert hvor dette bærer hen: Vi vurderer å hugge hele greia! Men det føles ikke lett. I likhet med alt det andre her i huset, har vi et kjærlighetsforhold til denne tujaen. Den har stått der bestandig og den er stor og flott. Rent praktisk ville det være en kjempefordel å bli kvitt den. Det blir lysere i oppkjørsla, vi slipper bosset, faren for at den velter over bilene våre elimineres og ikke minst: Søplekassene våre kan overta plassen og vi får det ryddigere.

Hva synes du?

Skal vi hugge den?

Advertisements

20 responses to “Tuja eller ikke tuja?

  1. Helt klart, hugg den ned. Nostalgi er ikke viktig, bli kvitt problemet :-). Jeg har selv vært oppi lignende problemer mange ganger og lar meg aldri styre av følelser.

  2. En vanskelig avgjørelse og det forstår jeg godt. Jeg er også av den nostalgiske typen. Men så leser jeg de siste linjene dine en gang til; mange positive moment som får meg til å si JA til hogst. Det vil bli litt uvant i begynnelsen, men likevel…

    Artig å se alle de gamle bildene. Du verden for et arbeid dere har lagt ned i huset! Beundrer dere som bodde i huset på arbeidet pågikk.

    Ha fortsatt en god pinse!

  3. Ja! Hugg!!! Vi har en maken i hagen, ikke like stor men kanskje vi skal ta vår også? Hyggelig med de gamle bildene og flott å se at en så stor jente får pupp.

  4. Så søt du er på malebildet, og så ung og kjekk morfar er 🙂 Går det ikke an å ta en stamme, den som er nærmest huset?

  5. Trine Mellem

    Hei Hege.
    Jeg syns svaret gir seg sjøl ut fra spørsmålet. Se på alle fordelene med et liv uten tujaen som du har pekt på. Jeg stemmer for hugging 🙂 Denne gangen har du jo masse bilder som du kan se på hvis savnet kommer.

  6. La oss si at du kommer til å angre. Hvis du hugger den ned, får du den ikke tilbake! hvis du ikke allerede er sikker på hva du vil gjøre, og det er du vel ikke når du spør om råd, så lar du den stå. Da kan du heller hugge den ned senere. makes sense?

  7. Enig med de andre: hugg den ned! Så fint hus dere har! Bor i rødt hus selv, og det er så koselig 🙂

  8. Det ser ut til at vi går for hugging, – i september eller deromkring. Vi orker ikke alt rotet med det nå som vi endelig har fått det pent rundt oss før ferien.

    Du har et poeng, 76, men det løser jo ingen problemer. Det kalles utsettelse, men skulle vi alltid argumentere sånn, så ble aldri noe gjort. Likevel har vi nok tenkt som deg når det gjelder denne tujaen. Det er bre det at vi tror at nok er nok omtrent nå.

    Huset takker for komplimentet, Wanda. Vi bare elsker det huset.

    Morfar var jo ung og kjekk også, Marthe. Hvis vi teller tilbake så var han vel bare 45 år eller deromkring, – yngre enn jeg er nå. Hyggelig at du synes jeg var søt. Jeg var i hvert fall veldig lykkelig, – og hovedgrunnen til det var at du fantes i verden.

    Stor jente som får pupp, 9na? Da skulle du sett hvor stor yngstemann var. Han lovte på tro og ære at han skulle slutte for han begynte på skolen, og det gjorde han også.

  9. Hei! Ja, isjiasen er på retur og jeg er snart i gang igjen…! Og ja!, her i huset var det også en kar som både kunne gå og løpe og nesten sykle men som ikke syntes det hastet med å slutte med mammamat.

  10. Så godt å høre at isjasen er på retur. Det med pupping er jo egentlig ganske ukomplisert: Jeg har aldri hørt om noen som IKKE slutter 🙂

  11. Enig med Martheglad (om noget helt andet)!
    Thuja/Tuja er jo smuk og grøn hele året, hjælper med at bryde vinden; men det er ikke godt at have så stort et træ lige ved siden af huset. Hellere fælde den og plante et nyt enten samme sted eller (bedre) ved siden af. Hvis man har råd kan man plante et stort træ, ellers må man plante to træer, et hurtigtvoksende og et, som skal have lov at stå i mange år, når det engang kommer op i 3-4 meters højde. Hvis haven er meget stor, kan man godt have et stort træ, men selv i store haver fylder store træer mere end man lige tror.

    I dag så min søn og jeg et par store kastanietræer langs vejen gennem en landsby; de var meget smukke, men de var ikke rare at have tæt på et hus. Jeg gætter at ejerne af de store kastanietræer synes at de er helt afgørende for husets skønhedsværdi, for der må være meget arbejde med at fjerne blade og kastanier og grene, som knækker i vinden.

  12. Me bygde hus, og fekk ein tuja i innvielsespresang som min gamle mor okka seg fælt over.Heldigvis kvitta me oss med vår i tide, og har ikkje savna den. «Bergens tidende» skreiv om alle desse tujaene som har blitt planta dei seinare år, og som trives så godt her på Vestlandet. Einig! Det blir for mykje Tuja.
    Så har naboen Tuja, og den står slik at den kan skygga for den etterlengta februarsola som me får inn på kjøkenet medan me et middag. Heldigvis etterkom han vårt ynskje om at Tujaen ikkje skal veksa over taket. Å halda hage handlar mykje om å vera streng, ikkje la planter spreia seg ubegrensa. Såg nett ein artikkel i danske «Boligliv» der ein hagearkitekt praktiserte denne tanken i sin eigen hage. Lekkert, og lettstelt.

  13. Jeg tror ikke vi skal plante noe nytt tre akkurat der, Donald. I stedet skal det bli base for vår søpledunkt og vår store dunk til papir som skal til resirkulering.

    Det kan ofte bli for mye Tuja, Cilla, – men denne er altså ekstra flott. Det skulle vært moro å vite hvor lenge en tuja kan leve. Det er neppe evig, og denne må være minst 30 – 40 år.

  14. Ned med den! Vi hadde en diger bjørk midt i hagen, som vi tok nå i mars. Det tok en uke etter felling, så kunne jeg ikke helt huske hvordan det så ut før. Det tror jeg er typisk. Argumentet med råtten bordkledning er svært sterkt, spør du meg, og så kan du jo ha en klatrerose eller en fin, litt stor rosebusk i stedet? En ‘Maiden’s blush’, for eksempel?

  15. Ned med den, Britt Åse, – det ender visst med det. Fortsettelse følger sånn i september en gang.

  16. Er i Täng og motorsagene er klare til utlåns!
    Tar tujaeen any time….
    Fine bilder fra Sportsveien.

  17. Vi tar den i september eller deromkring, Jørn. Takk for tilbudet, – og så Thv som hadde gledet seg til å kjøpe ny motorsag.

  18. Tilbaketråkk: Tid for et nytt prosjekt? « Livet leker

  19. Tilbaketråkk: Tujaen er borte vekk | Livet leker

  20. Tilbaketråkk: Nå skal det endelig skje | Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s